Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

=== «Det gamle Europa» ===
Marija Gimbutas karakteriserte de neolittiske samfunnene i Europa for det «gamle Europa». Verdensdelen var spredt befolket før indoeuropeerne kom. [[Jegere og samlere]] besto alltid av tynne stammer grunnet at de trengte store områder for matsamling. Det synes likevel at deres befolkning falt til et særlig lavt nivå allerede før de første bøndene kom. Grunnen kan være økende skogtetthet minsket dyrebestanden som de var avhengig av. Bestemte områder var tungt rammet av klimakrisen rundt 6200 f.Kr. En beskjeden, men raskt voksende landbruksbefolkning ble overlegen jegerne og samlerne i antall. De første bøndene som innledningsvis dro fordel av uberørt natur ble derimot hardt rammet i senere århundrer. Det er klart hvorfor befolkningstallet dramatisk falt i enkelte områder og andre områder som ble oppgitt og forlatt.<ref name=" Manco_104">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 104</ref><ref>[http://arbannig.blogspot.no/2012/12/migration-versus-acculturation-of.html «Migration versus acculturation of the Linear Band Keramik in the region»] {{Wayback|url=http://arbannig.blogspot.no/2012/12/migration-versus-acculturation-of.html |date=20161124091856 |df=iso }}, ''Rhine-Mouse Archaeology''</ref>

I Tyskland og Polen er det tegn på menneskelig aktivitet som falt dramatisk rundt 4700 f.Kr. og forble lavt og spredt befolket i århundrer. [[Den båndkeramiske kulturen]] som først hadde blomstret i dette området, mistet framgangen i det lange løp.<ref name="Manco_104"/><ref>[http://www.donau-archaeologie.de/doku.php/kulturen/linearbandkeramik_english_version The Linear Pottery culture] {{Wayback|url=http://www.donau-archaeologie.de/doku.php/kulturen/linearbandkeramik_english_version |date=20220217183550 }}, Donau-Archäologie</ref><ref>[https://thesebonesofmine.wordpress.com/2013/12/06/an-introduction-to-the-neolithic-linearbandkeramik-culture/ «An Introduction to the Neolithic Linearbandkeramik Culture»], ''These Bones of Mine''</ref> I Hellas er det et tomrom i det arkeologiske materialet fra rundt 4000 til rundt 3370 f.Kr.<ref name=" Manco_104"/> På [[De britiske øyer]] er det bevis på en nedgang i produksjonen av korn etter 3350 f.Kr. at den i praksis opphørte. Sammenbruddet i landbruket var antagelig fulgt av en befolkningsnedgang. I denne samfunnsmessige tilstanden kom det en stor folkevandring fra øst inn over Europa, indoeuropeerne, men en overlegen kultur.<ref name=" Manco_104"/>

Endringer i klimaet på steppene synes å ha vært en utløsende effekt til folkene begynte å bevege seg. Det kaldere klimaet i tiden 4200-3800 f.Kr. svekket antagelig landbruksøkonomien i det «gamle Europa».<ref>Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 125</ref> Samtidig ble nomadene på steppene presset inn i myrlandet og slettene rundt munningen av Donau hvor det var vinterfôr og dekke. Mens bønder måtte håndtere dårlig eller fraværende avlinger, hadde de nomadiske stammene på steppene fordelen av å ha rike dyreressurser. Ridende på hester kunne de flytte store flokker lange distanser for å finne beitemarker.<ref name=" Manco_126">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 126</ref>

Den store bevegelighet i menneskehetens historie kom med [[domestisering]]en av [[hest]]en. Villhester løp fritt på de store steppene mens de i Europa hadde blitt sjeldne. I de vestlige [[Den eurasiske steppe|eurasiske steppene]] mellom elvene [[Dnepr]] og elvene i [[Ural]] ble hester jaktet på som vilt i tiden 5000-4500 f.Kr. Bein fra store hester begynte å vises i de arkeologiske kildene i tiden rundt 3500 f.Kr. Etter hvert som de første hestene ble temmet, ble økonomien bygget opp rundt fordelene som hesten ga menneskene, og de fikk et nært forhold til den ved at den ga dem kjøtt, melk og transport. Domestiseringen i begynnelsen kan ha vært som kjøttressurs og som trekkdyr, men straks de også ble benyttet som trekkdyr var det mulig å kontrollere store flokker og dekke store områder. Spredningen av hester fra tiden rundt 3500 f.Kr. øst-, vest- og sørover for steppene antyder også hvor hesten først ble temmet.<ref name=" Manco_126"/>