Redigerer IP-adresse (avsnitt)

==IP versjoner==
Internettprotokollen har to hovedversjoner i bruk, versjon 4 og versjon 6, forkortet [[IPv4]] og [[IPv6]]. Disse to versjonene forventes å eksistere side om side i flere år. De har ulike definisjoner av en IP-adresse. Pr 2011 bruker fremdeles nesten alle IPv4. Derfor betyr som regel «IP-adresse» en IPv4-adresse.

Norske [[ISP|internett-tilbydere]] oppgir ulik tidplan for overgangen fra IPv4 til IPv6.<ref name="ISP-tidplan">[http://www.idg.no/computerworld/article177915.ece  - Om vi ikke gjør noe, kan det bli krise.] {{Wayback|url=http://www.idg.no/computerworld/article177915.ece |date=20110423145653 }} Computerworld 14. September 2010</ref><ref>[http://www.digi.no/854835/snart-kommer-de-norske-isp-ene-med-ipv6  Snart kommer de norske ISP-ene med IPv6.] {{Wayback|url=http://www.digi.no/854835/snart-kommer-de-norske-isp-ene-med-ipv6 |date=20110203142322 }} Referat fra NPT-konferanse om IPv6 28. oktober 2010, digi.no 29. oktober 2010.</ref> [[Ventelo]] oppgir å ligge langt fremme på IPv6.<ref>[http://www.npt.no/ikbViewer/Content/123594/Ventelo%20-%20PT%20IPv6%20møte%2020101028.pdf  Steinar Haug: IPv6 i Ventelo.] {{Wayback|url=http://www.npt.no/ikbViewer/Content/123594/Ventelo%20-%20PT%20IPv6%20m%C3%B8te%2020101028.pdf |date=20111104085510 }} Post- og teletilsynets hjemmeside.</ref> Telenor oppgir i mai 2011 at IPv6-forbindelse skal være tilgjengelig i deres nett for alle som ønsker det innen 2013.<ref>[http://ipv6forum.no/wp-content/uploads/2011/05/Telenor-IKT-konferanse.pdf  IPv6 through modernization.] {{Wayback|url=http://ipv6forum.no/wp-content/uploads/2011/05/Telenor-IKT-konferanse.pdf |date=20120113190955 }} Sigurd Thunem, Telenor, Foredrag IKT-Norges IPv6-konferanse 24. mai 2011.</ref> [[Post- og teletilsynet]] har i mars 2011 laget en oversikt over situasjonen.<ref>[http://www.npt.no/ikbViewer/Content/127260/Innføring%20av%20IPv6%20i%20Norge%20-%20Status%20og%20teknisk%20relaterte%20aspekter.pdf Innføring av IPv6 i Norge. Status og teknisk relaterte aspekter.] {{Wayback|url=http://www.npt.no/ikbViewer/Content/127260/Innf%C3%B8ring%20av%20IPv6%20i%20Norge%20-%20Status%20og%20teknisk%20relaterte%20aspekter.pdf |date=20111104085246 }} Post- og teletilsynet 28. mars 2011.</ref> [[IKT-Norge]] opprettet i desember 2010 et norsk IPv6-forum<ref>[http://ipv6forum.no/ IKT-Norge: IPv6-forum] {{Wayback|url=http://ipv6forum.no/ |date=20110516085043 }}</ref> for å sette fokus på overgangen.<ref>[http://www.hardware.no/artikler/norges_forste_ipv6_konferanse/98143 Norges første IPv6-konferanse.] Hardware.no 13. mai 2011.</ref>

Et system som kan håndtere IPv4 og IPv6 samtidig kalles dual-stack (dobbel protokollstakk).<ref name="ISP-tidplan"/>

=== IP versjon 4 ===
::''Se hovedartikkel om [[IPv4#Adressering|adressering]]''

IPv4 bruker 32-[[bit]]s (4 [[byte]]) adresser, som begrenser adresseområdet til 4&nbsp;294&nbsp;967&nbsp;296 (2<sup>32</sup>) mulige unike adresser. Av disse er mange reservert for spesiell bruk, slikt som [[privat nettverk|private nettverk]] (~18 millioner adresser) eller [[multicast]] adresser (~1 million adresser), noe som spiser av antallet tilgjengelige adresser for bruk på Internett. Ettersom antallet ledige adresser blir mindre og mindre ser det ut til at IP-adresseområdet vil bli brukt opp innen kort tid. Denne utfordringen har hjulpet til med overgangen til [[IPv6]], som er nå er i en tidlig implementasjonsfase og er det eneste gode alternativet til å erstatte IPv4.

Adressen skrives vanligvis i fire grupper på 8 bits hver, i noen sammenhenger på [[Sekstentallsystemet|heksadesimal]] form. I dagliglivets versjon er hver 8-bit-gruppe konvertert fra [[binært tallsystem]] til et [[Titallsystemet|desimalt tall]] (mellom 0 og 255) og skrives med punktum imellom, “dotted decimal notation”. Eksempelvis adressen <code>127.0.0.1</code>, som er reservert for den lokale verten. Man kan også skrive hele adressen som ett desimalt tall, i dette eksempelet blir tallet <code>2130706433</code>.

=== IP versjon 5 ===
Det som kan anses som ''IPv5'' eksisterte kun som en eksperimentell sanntids streamingprotokoll (ikke IP) med navnet ST2 og er beskrevet i RFC 1819. I tråd med standard [[UNIX]] utgivelsesprotkoll, så er alle oddetallsversjoner ansett som eksperimentelle og denne versjonen var aldri ment for implementasjon og ble derfor forlatt. [[RSVP]] har erstattet denne protokollen til en viss grad.

=== IP versjon 6 ===

I den nye (men ikke vidt utbredte) standardprotokollen for Internett, [[IPv6]], er adressene 128 bits lange. De skrives da vanligvis som åtte grupper à fire heksadesimale sifre, adskilt med kolon. Et eksempel er 2001:0500:0088:0200:0000:0000:0000:0010. Denne notasjonen kalles ”colon hexadecimal notation”.<ref>[http://www.tcpipguide.com/free/t_IPv6AddressandAddressNotationandPrefixRepresentati.htm#Figure_95 IPv6 address and address notation and prefix representation.] Tcpipguide.com</ref><ref>[http://www.ipv6tf.org/index.php?page=meet/glossary&id_palabra=COLON%20HEXADECIMAL%20NOTATION&id_letra=C Colon hexadecimal notation.] The IPv6 portal.</ref> Hvis man skulle skrevet IPv6-adresser med samme grupperte desimalnotasjon som i IPv4, “dotted decimal notation”, ville det blitt 16 grupper av (maksimum) 3-sifrede tall i stedet for IPv4s 4 grupper.

128-bits adresser skal, selv med en generøs tildeling av nettblokker, mer enn holde for den overskuelige framtiden. I teorien gir dette formatet 2<sup>128</sup>, eller mer enn 3,4 × 10<sup>38</sup> unike hostadresser. Det eksakte antallet er 2<sup>128</sup> = 340&nbsp;282&nbsp;366&nbsp;920&nbsp;938&nbsp;463&nbsp;463&nbsp;374&nbsp;607&nbsp;431&nbsp;768&nbsp;211&nbsp;456. Dette enorme adressområdet vil bli lite brukt, noe som gjør det mulig å legge inn mer rutinginformasjon i selve adressene.

=== IP versjon 6 private adresser ===
På lik linje med private eller interne nettverk i IPv4 (for eksempel 192.168.0.1 – 192.168.0.254 området), finnes det adresseblokker i IPv6 som er satt av for private adresser. Adresser som begynner med FE:80 til FE:FF (eller «1111&nbsp;1110&nbsp;1» som de første ni bitene) er for bruk i private nettverk og skal ikke rutes ut på Internett.