Redigerer Hvalfangst (avsnitt)

=== Det økonomiske argumentet ===
Anti-hvalfangstsiden argumenterer ofte med at de hvalene som stort sett blir fanget og drept er de hvalene som er mest nysgjerrig på båtene, noe som derfor gjør de lettere å drepe{{Trenger referanse}}. Disse individene er imidlertid også de mest verdifulle hvalene for hvalsafariindustrien i kystområder, og disse «vennligsinnede» hvalene er best egnet til å gi kundene en vellykket opplevelse. Debatten om hvorvidt hvalen er mest verdt død eller levende er komplisert og vil antakeligvis forbli uløst. Hvalsafariindustrien og de som motsetter seg hvalfangst på etisk grunnlag hevder at når alle fordeler til lokale bedrifter som hoteller, restauranter og andre turisttilbud blir regnet med, i tillegg til det faktum at en hval kan bare drepes en gang men sett mange ganger, veier det økonomiske hensynet mer til fordel for ikke å drive hvalfangst. Dette økonomiske argumentet er spesielt en kappestrid på Island, som har noen av de best utviklede hvalsafariene i verden{{Trenger referanse}}, og hvor fangst av vågehval begynte på ny i august 2003. Debatten kan ikke i samme grad overføres til antarktisk farvann, hvor Japan ønsker å drive fangst, ettersom det finnes langt flere vågehvaler der, samtidig som det er langt færre hvalsafarier. Mange såkalte u-land som Brasil, Argentina og Sør-Afrika (skjønt det kan diskuteres om disse spesifikt er u-land{{Trenger referanse}}) påstår på sin side at hvalsafari er en voksende milliardindustri, og at den gir større statlige inntekter og jevnere fordeling av fortjenestene enn det som hadde vært tilfelle med kommersiell hvalfangst utført langt ute til havs av hvalfangstskuter fra fjerntliggende i-land{{Trenger referanse}}. Disse landene forsvarer sin rett til den uskadelige bruken av hvalressurser og nekter å bøye seg for presset fra hvalindustrien om å tillate gjenopptakelse for hvalfangst i deres områder. Foruten Indonesia driver intet land på den sørlige halvkule hvalfangst og har heller ingen planer om det{{Trenger referanse}}. Forslag om å forby hvalfangst sør for ekvator blir forsvart av de ovennevnte u-landene samt Peru, Uruguay, Australia og New Zealand, som motsetter seg sterkt en fortsettelse av japansk hvalfangst i Antarktis{{Trenger referanse}}.

Forkjemperne for hvalfangst fremhever at motstandernes argumenter impliserer at fangstvirksomheten blir gjort på en ikke-bærekraftig basis{{Trenger referanse}}. Hvalfangere vil si at dersom hvalfangsten foregår bærekraftig, må argumentet om at hvalsafariindustrien og hvalfartsindustrien er i konkurranse være feil, og at sammenhengen debatten i seg selv har en slagside til fordel for anti-hvalfangstretorikk. Hvalen er det største dyret i verden; én enkel fangst gir betydelig mer kjøtt en det som er tilfelle med en rekke andre dyr. Hvalfangst o.l. fortsetter å sørge for arbeidsplasser og økonomisk stimulering for fiskeri-, logistikk- og restaurantnæringene. Hvalfangsttilhengere har generelt ingenting imot bruk av hvaler som turistattraksjoner; det er tross alt bare en annen måte å ta i bruk hvalen som en ressurs.