Redigerer Hundreårskrigen (avsnitt)

== Ettermæle og virkning ==
[[Svartedauden]], og gjentakende utbrudd av [[byllepest]], og omfattende krigføring kom samlet til å minske befolkningen i Europa på 1300- og 1400-tallet. Eksempelvis Frankrike som hadde en befolkning på rundt 17 millioner var ved slutten av hundreårskrigen blitt minsket til halvparten.<ref name="population"> Turchin, Peter (2003): [http://books.google.com/books?id=mUoCrTUo-eEC&pg=PA179&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''Historical dynamics: why states rise and fall'']. Princeton University Press. ISBN 0-691-11669-5. s.179–180.</ref> En del regioner var påvirket mer enn andre. Normandie mistet tre fjerdedeler av sin befolkning i løpet av krigen. I regionen i og rundt Paris ble befolkningen mellom 1328 og 1470 redusert med minst to-tredjedeler.<ref> Ladurie, Emmanuel Le Roy (1987): [http://books.google.com/books?id=VT9rIMQFt2MC&pg=PA32&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''The French peasantry, 1450-1660'']. University of California Press. ISBN 0-520-05523-3. s. 32.</ref>

Forskeren Ben Lowe (1997) har argumentert at opposisjon mot krigen bidro til å forme Englands politiske kultur i tidlig moderne tid. Selv om talsmenn mot krigen og for fred generelt ikke klarte å påvirke historiens gang i sin tid, hadde de en betydning i det lange løp. England viste avtagende entusiasme for en konflikt som ikke var bestemt av nasjonale interesser, og som kun skapte tap som følge av de økonomiske byrdene som konflikten påførte. Sammenligning med dette var analysene av britiske kostnader-fordeler opp med de franske holdninger, gitt at begge nasjonene led under svake ledere og udisiplinerte soldater, forsto det franske folket at krigføring var nødvendig for å forvise utlendinger som okkuperte deres hjemland. I tillegg fant de franske kongene alternative måter å finansiere krigen; [[Merverdiavgift|merverdiskatt]], degradere myntene, og var mindre avhengige av England på utskrivning av skatter som ble vedtatt av de nasjonale myndighetene. De engelske krigsmotstanderne hadde således mer å arbeide med enn de franske.<ref> Lowe, Ben (1997): ''Imagining Peace: A History of Early English Pacifist Ideas, 1340-1560'' </ref>

Historikeren Donald Matthew (2005) har argumentert at for England ble middelalderens krig mot Frankrike ikke utkjempet for å bevare kongedømmets uavhengighet, men for å beholde det engelske fotfestet på det europeiske kontinentet. Kun da de engelske ambisjonene ble endelig stoppet, søkte England kompensasjon ved å vende seg mot [[Den nye verden]] i [[Amerika]], og kun etter at [[det britiske imperiet]] var endelig tapt, begynte England igjen å vende sin oppmerksomhet tilbake til Europa.<ref> Matthew, Donald (2005): ''Britain and the Continent 1000-1300. The Impact of the Norman Conquest''. Hodder Arnold, ISBN 0-340-74061-2. s. 279</ref>