Redigerer Hjerte (avsnitt)

== Hjerter hos virvelløse dyr ==
Hjerter forekommer ikke bare hos virveldyr og lansettfisker. Man finner også hjerter hos armføttinger, bløtdyr, kappedyr og leddyr. Hos enteropneuster, foronider, pigghuder, pterobrankier og slimormer forekommer hjertelignende strukturer.
Disse kalles ''ampuller'' eller ''lakuner'', fordi de først og fremst fungerer som blodreservoarer, ikke som blodpumper. Likevel omtales de av og til også som hjerter. Hos [[leddormer]] overtar hele ryggåren hjertefunksjonen, ved at den gjennom sammentrekninger driver blodet gjennom det lukkede sirkulasjonssystemet.

Man er ikke sikker på hvor ofte hjerter har oppstått uavhengig i dyrenes [[stamtre (evolusjon)|stamtre]].
Men i og med at det med stor sannsynlighet ikke fantes noe hjerte i den siste felles stamarten for for eksempel virvel- og bløtdyr, må hjerter ha oppstått minst to ganger uavhengig.

I åpne sirkulasjonssystemer kalles blodet ''[[hemolymfe]].'' Her er det strengt tatt ikke snakk om blod i egentlig forstand, men en kroppsvæske med mange ulike bestanddeler.

=== Bløtdyrhjertet ===
Hos [[bløtdyr]] består hjertet av ett hjertekammer og et varierende antall forkamre. Antallet forkamre korresponderer til gjellenes antall, slik at det fins grupper med én, to eller fire forkamre. Vener transporterer hemolymfen fra gjellene til hjertet, og to arterier fordeler så denne oksygenrike hemolymfen i kroppen. Utover dette fins det ikke årer, dvs. at sirkulasjonssystemet er åpent.

=== Leddyrhjertet ===
Hos [[leddyr]] er hjertet et nokså langt organ som strekker seg over flere [[segment (biologi)|segment]]er.
Sirkulasjonssystemet er åpent; vener mangler fullstendig. Istedenfor gjennom vener entrer blodet gjennom «sprekker» i hjertet, såkalte ''ostier''. Det fins ett par ostier per kroppssegment. Hjertet pumper så hemolymfen gjennom arterier til de ulike kroppsregionene, der årene slutter. Hemolymfen blir oskygenisert før den kommer til hjertet. Hjertet pumper altså arterielt «blod».

=== Våre nærmeste virvelløse slektninger ===
Virveldyr sammenfattes med lansettfisker og kappedyr til [[ryggstrengdyr]]. Lansettfiskene har et hjerte som tydelig ligner på menneskets. Også [[kappedyr]] har et hjerte, men dette er ikke delt i ulike avsnitt.
Dessuten har kappedyrenes hjerte en unik egenskap blant dyr:
: Det kan endre retningen av blodomløpet
: Kappedyr veksler mellom å pumpe blod fra tarmen til gjellene (som hos andre ryggstrengdyr) eller fra gjellene til tarmen.
De samme årene fungerer dermed både som arterier og vener, avhengig av blodomløpets retning.

Ryggstrengdyr sammenfattes i sin tur med enteropneuster, pigghuder og pterobrankier til [[deuterostomier]].
Hos [[enteropneuster]], [[pterobrankier]] og noen [[pigghuder]] (bl.a. [[sjøpiggsvin]] og [[sjøstjerner]]) finner man blæreaktige utvidelser av blodårer, som har hjertelignende funksjon. Disse kan trekke seg sammen og derved transportere blod i kroppen. Det er likevel usikkert hvorvidt disse organene er [[homologi (biologi)|homologe]] med hverandre og/eller med ryggstrengdyrenes hjerter. Hos pigghuder (der organet heter ''dorsalblære'') fins det for eksempel ikke noe sirkulasjonssystem i egentlig forstand, men et ''hemalsystem'' med årer som slutter blindt. Derfor er det tvilsomt og fortsatt uavklart om disse systemene i det hele tatt kan sammenlignes med menneskets sirkulasjonsorgan og hjerte.