Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

=== Talen ved Krohgstøtten ===
Henrik Wergeland hadde arrangert folkefester på Eidsvoll i anledning 17. mai, og i 1833 holdt han tidenes første offentlige 17. mai-tale i hovedstaden. Talen ble framført ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krohg]]. Krohg var især kjent for å ha ført i pennen den innstillingen som gjorde [[Stortinget]] i stand til å avvise Karl Johans forslag til grunnlovsendringer som ville gitt kongen mer makt. Innstillingen var datert 17. mai 1824. Flere var spurt om å holde talen ved Krohgstøtten, men svarte nei fordi kongen var imot feiring av nasjonaldagen på 17. mai. Han ville heller ha 4. november som nasjonaldag, dagen for iverksettelsen av personalunionen med Sverige. Det var også et problem at talen gjaldt Christian Krohgs minne. Når de som ble spurt om å tale ikke våget, skyldtes det at de nødig ville provosere kongen, og dessuten fryktet de konsekvensene for sin karriere.<ref>Se Fredrik Wallem, ''Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar. 1813 – 2. oktober – 1913, 2 bd., 1916.'' Her gis eksempel på folk som ikke fikk embete fordi de hadde gått inn for 17. mai-feiring mot kongens vilje.</ref> Talen ved Krohgstøtten er trykt og blir iblant sitert. Folk møtte tallrikt opp, og det var stortingsrepresentanter til stede. Begivenhetene rundt talen ble øyeblikkelig rapportert til Sverige av Frans Anton Ewerløf, som hadde møtt opp med [[kikkert]]. Rapportene er gransket i ettertid, og korrigerer Hans Tønsagers feilerindringer, som ble skrevet ned et halvt århundre etter at Wergeland hadde holdt sin tale.<ref>Jf. Arne Brenna i St. Hallvard 1, 1996.</ref>

[[Fil:Eidsvoll kirke 2018.jpg|thumb|Salmen «Synder, slaar dit Hjerte haardt» ble skrevet til en preken Wergeland holdt i [[Eidsvoll kirke]] i 1831. Kirken som kanskje er Norges eldste [[kirke#Korskirke|korskirke]] i mur, har vært utsatt for flere branner, og er til dels endret etter Wergelands tid. Altertavlen fra 1765 har overlevd brannene. Wergeland vikarierte som sogneprest i Eidsvoll prestegjeld sommeren og høsten 1834.]]