Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

====Fotturen i 1862====
I 1862 reiste han med offentlig stipend gjennom Gudbrandsdalen til [[Lom]] og over fjellet til Sogn, og nordover til Sunnmøre og Romsdal før han returnerte til Christiania. Reisen begynte 24. juni og han reiste med [[hovedbanen|tog]] til Eidsvoll og dampbåt langs [[Mjøsa]] til [[Lillehammer]]. På Lom prestegård møtte han [[Elise Aubert|Elise Aars]] og hennes forlovede [[Ludvig Aubert]] – Aubert reiste sammen med Ibsen over Sognefjellet. Fra Lom gikk han opp [[Bøverdalen]], over Sognefjellet (der det ikke var kjørevei) og ned det bratte berget til [[Skjolden]]. Resten av turen tilbakela han stort sett til fots. Ibsen skal opprinnelig ha planlagt å gå til [[Hardanger]]. Suzannahs stemor Magdalene Thoresen kan ha inspirert ham til å legge ruten lenger nord. Ibsen laget godt utførte blyanttegninger på turen (blant annet fra Gudbrandsdalen, Breimsvatnet og Tresfjorden) og noen disse ble trykket i ''Illustreret Nyhedsblad''. Det øde, ville landskapet han opplevde over Sognefjell gjorde stort inntrykk og han inntrykkene ble innarbeidet flere steder i diktingen. Ibsen passerte [[Fortun stavkirke]] som 20 år senere ble revet og flyttet til [[Fantoft]]. Fra Skjolden reiste han med den nye dampbåten «Framnæs» til [[Vadheim]] og vandret gjennom Sunnfjord og Nordfjord via [[Jølster]] og over [[Breimsvatnet]] («Bræheimsvandet»). Fra Utvik tok han båt til Faleide i dagens [[Stryn]] kommune og gikk til [[Hornindal]]. Disse områdene i Sunnfjord og Nordfjord anså at Ibsen som ufortjente ukjente.<ref name="fottur">{{ Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar | utgivelsesår = 1967 | tittel = Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier | utgivelsessted = Skien | forlag = Oluf Rasmussens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061305063 | side = }}</ref> 
{{sitat|I strøget omkring den øvre ende af Bræheimsvandet har man en af de i vort land sjeldne utsigter, hvor høifjeldsnaturen i sin vildeste vinterskikkelse lukker for lavlandet. Her kan man, ligesom langs Ullensvang-stranden i Hardanger, gåe under blomstrende frugttræer og see mægtige jøkler lyse gjennem løvet.|Henrik Ibsen i ''Illustreret Nyhedsblad'' (1862)<ref name="fottur" />
|align=right}}
Formålet med reisen var å samle [[sagn]] og [[folkevise]]r. Han tilbragte fem dager på [[Hellesylt]], og fikk trolig inspirasjon til personer og landskap i [[Brand]]s hjembygd.<ref name="fottur" /> Året før hadde stedet fått ny prest, [[Ole Barman]], og et par år før det ny kirke. På Hellesylt ble han oppfattet som en raring som noterte ned det folk på stedet fortalte ham. Ibsen samtalte lenge med Barman om blant annet tradisjoner, sagn og snøskredene bygda var utsatt for – blant annet hadde kirkebygget blitt ødelagt av skred. Prestens gravtale i ''[[Peer Gynt]]'' skal være inspirert av det han opplevde på [[Hellesylt]]. Mange år senere snakket han med [[Ole Ingebrigtsen Langeland]] om oppholdet der.<ref name="fottur" />

Fra Hellesylt reiste han videre til Suzannahs fetter [[Ludvig Daae]] på [[Solnør]] lenger ute i fjorden.<ref name=":0" /> Solnør kan ha vært en inspirasjon til ''[[Rosmersholm]]''<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html Kona til Ibsen påverka Ibsens drama] Apollon (Forskningsmagasinet [[UiO]]), 1. oktober 2007.</ref> Moldegård i Molde og prestegården i Herøy kan også ha vært inspirasjoner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Rosmersholm|etternavn=Teateret Vårt|fornavn=|utgiver=Teateret Vårt|år=1996|isbn=|utgivelsessted=Molde|sider=|kapittel=}}</ref> Verten Ludvig Daae hadde som Ibsen gått på [[Heltbergs studentfabrikk]]. Vertinnen var Anne Christine Daae som var født Skavlan og datter av [[Aage Schavland]].<ref name="fottur" /> Ibsen kom til Solnør 16. juli 1862 og ble der også kjent med [[Peder Fylling]]. Ibsen skrev opp eller overtok en hel segnsamling etter Fylling. Magdalene Thoresen hadde også brukt sagn hun fikk fra Fylling som hun beskrev som en «sjelden naturbegavelse». Han skrev dagbok til han ankom Solnør. Dagboken og notatene fra samtalene med Fylling ble gjenfunnet av [[Halvdan Koht]] i 1932.<ref name="fottur" /> 

I Vestnes eller Tresfjord møte han den særegne presten [[Otto Theodor Krohg]] (sønn av [[Hilmar Meincke Krohg]]) som også kan ha gitt inspirasjon til ''Brand''.<ref>Sørås, Odd (1993). Vestnes-presten og Henrik Ibsen. ''Romsdal Sogelag årsskrift''.</ref><ref>Sulebust, Jarle (2006): Ibsen på Sunnmøre. ''Årbok for Sunnmøre''. Utgitt av Sunnmøre historielag og Sunnmøre museum.</ref> [[Ivar Aasen]] hadde i syv år vært privatlærer for Ludvig Daae og hans søsken på Solnør, etter at han hadde gått et par år i lære hos Ibsens svigerfar Hans Conrad Thoresen. [[Henrik Wergeland]] hadde 30 år tidligere gått samme vei over Sognefjellet og fikk der ideen til diktet «Spaniolen». Deler av ''Brand'' kan være inspirert av Wergelands dramatiske dikt og av Ibsens opplevelse av det ville landskapet under nedstigningen mot Fortun, [[Skagastølstindene]] og den [[katolsk]]e presten [[Christopher Holfeldt-Houen]] (grunnlegger av [[St. Paul menighet (Bergen)|St. Paul menighet i Bergen]]<ref>https://nbl.snl.no/Christopher_Holfeldt-Houen</ref>) som gikk sammen med ham.<ref name="fottur" />