Redigerer Helsepsykologi (avsnitt)

== Læringsmodeller ==
=== Klassisk betingning ===
[[Klassisk betinging]] var et av de første prinsippene av [[atferd]]sforandring beskrevet av den russiske fysiologen [[Ivan Pavlov]]. Den var også en av de første metodene som ble brukt for å endre [[helseatferd]]. 
Kjernen i [[klassisk betinging]] består av å forbinde en automatisk, ubetinget refleks med en ny stimuli som produserer en betinget refleks. Denne metoden kan brukes i behandling av [[alkoholisme]]. Antabus (ubetinget stimuli) er en [[medisin]] som forårsaker [[kvalme]], brekkninger og [[oppkast]] (ubetinget respons) når den tas i kombinasjon med [[Etanol|alkohol]] (betinget stimulus). Over tid asossieres alkohol med kvalme og oppkast forårsaket av Antabus og utløser samme kvalme, brekkning og oppkast (betinget respons). Metoden har effekt på å modifisere [[helsevaner]], men ulempen er at klienter vet hvordan metoden fungerer. Det innebærer at de velger å ikke ta Antabus og dermed unngår de kvalme og oppkast når alkohol konsumers. Selv om klassisk betinging forbinder betinget respons, er den avhengig av klientens behandlingsmotivasjon (Taylor, 2006).

=== Operant/instrumentell betingning ===
[[Operant betinging]] forbinder en ufrivillig [[atferd]] med bestemte konsekvenser. Hovednøkkel ved operant betinging ligger i [[forsterkning (psykologi)|forsterkning]]. Når en person utfører en atferd som etterfølges av en positiv forsterkning, er det større sannsynlighet at denne atferden gjentas i framtiden. På den andre siden ser det ut at en atferd som ikke får forsterkning eller blir straffet, risikerer å ikke bli gjentatt i framtiden. Flere helseatferd kan læres gjennom operante responser. For eksempel kan drikking vedvare fordi [[Etanol|alkohol]] fører til bedre stemningsleie, eller [[røyk]]ing vedvarer fordi en god sosial stemning med venner assosieres med det. I begge tilfeller fører forsterkning til dårlig [[helseatferd]], men samme prinsippet kan brukes for å forandre helseatferd. Et viktig trekk ved operant betinging er forsterkningsskjemaer som beskriver hvordan forsterkere gis i en situasjon. Responsen kan forsterkes hver gang den ønskede responsen inntreffer (kontinuerlig forsterkning) eller bare av og til (intermitterende forsterkning). Atferdsformer som er etablert ved intermitterende forsterkning er generelt vanskeligere å ekstingvere dvs. avlære enn hvis atferden er etablert ved kontinuerlig forsterkning.
Operant betinging brukes ofte for å modifisere helseatferd. I begynnelsen vil man positivt forsterke hver forsøk for å endre dårlig helseatferd. Når endringer fører til reduksjon eller modifisering av dårlig helseatferd, vil større atferdsforandring kreves for samme forsterkning.  
For eksempel hvis en person røyker 20 røyk per dag, kunne hen bruke forsterkere som å gå ut å spise middag eller gå på kino når hen har oppnådd en bestemt røykereduksjon, for eksempel å ha redusert til 15 røyk per dag. Det neste skrittet kunne være å redusere røyking til 10 røyk per dag for å kunne få en annen forsterkning. Prosessen fortsetter til personen forhåpentlivis har sluttet helt å røyke (Taylor, 2006).

=== Modellering ===
Modellering er en behandlingsform som bygges på Banduras sosial læringsteori som legger vekt på gjensidig interaksjon mellom ytre faktorer (belønning og straff) og indre kognitive faktorer (tro, tanker, fortokninger og forventninger) (Atkinson et.el, 1996). 
Det er en [[læring]] som oppstår når man observerer eller imiterer en annen person som utfører en [[atferd]]. Observasjon og modellering kan bli en effektiv tilnærming som kan forandre [[helseatferd]]. Likhet er et viktig prinsipp i modellering. I den grad en person oppfatter seg selv lik en annen person som utfører en risikabel atferd eller endrer en risikabel atferd, vil denne person ha tendens til å gjøre det samme. 
Modellering kan bli en viktig langsiktig atferdsforandringsteknikk. Noen modelleringsprinsipper brukes i selvhjelpsprogrammer som behandler destruktive [[helsevaner]], som [[Etanol|alkohol]]isme og [[narkotika]][[avhengighet]]. En person som bestemmer seg for å delta i dette programmet vil delta i en gruppe hvor flere har lignende problemer og noen har klart å mestre noen av problemene sine. Ved å høre hvilke metoder som har vært effektive, kan en person med lignende problemer bruke dem i egen rehabilitering. 
Modellering eller imitativ læring har en viktig rolle i modifisering av helsevaner fordi den viser fram at en person har klart å endre eller modifisere helsevaner. Den kan være mest effektiv når den viser realistiske vansker som en person har mestret (Taylor, 2006).