Redigerer Helligåndskirken i København (avsnitt)

== Kirkerommet ==
[[Fil:Helligaandskirken_Copenhagen_interior.jpg|thumb|Interiøret sett fra inngangen og opp mot alteret{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Helligaandskirken_Copenhagen_interior_across_from_north.jpg|thumb|left|Interiør sett fra nord{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Helligaandskirken_Copenhagen_interior_south_aisle.jpg|thumb|Sydlige sideskip{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen drawing 1875.jpg|thumb|left|Interiøret på en tegning av Chr. Bloch-Suhr fra 1875]]
Det er ikke overlevert mange informasjoner om hvordan kirkerommet så ut før brannen i 1728. Bygningen hadde basilikaform, med lave sideskip og et høyt midtskip med vinduer over sideskipenes tak. Sideskipene har vært atskilt fra midtskipet av kraftige arkadebuer, båret av ovale profilerte søyler. Sideskipenes hvelvinger har sannsynligvis vært så lave at det var plass til pulpiturer over dem, eller i hvert fall adgang til pulpiturer. Det har vært lukkede herskapsstoler til adelsfamiliene, [[epitaf]]ier på veggene og gulvet har vært dekket av gravstener. Alt gikk tapt i brannen i 1728.

I dag står kirkerommet og kirkens ytre i det vesentlige som Storck etterlot det i 1879. De største endringer er nok tilføyelsen av kororgelet og utskiftingen av [[døpefont]]en (se nedenfor). Skipets vestfag er skilt fra med en vegg og danner et forrom og trapperom til pulpiturene innenfor vestportalen, under orgelpulpituret, slik at skipet blir fem fag langt – på grunn av tårnet kun fire fag i nordre sideskip. Koret, som er hevet to trinn, er to fag langt pluss rundingen. Bredden svarer til midtskipets.

Hvelvingene som i dag er like høye i midtskip og sideskip, bæres av åttekantede søyler i to rekker. Søylene er hvite med enkle sokler og [[Kapitél (arkitektur)|kapitéler]] malt grå med forgylte detaljer. De hviler på høye trebekledde fotstykker. Murverket er hvitt og alt treverket fremstår hovedsakelig mørkebrunt med forgylte detaljer, selv om det ikke skorter på bruk av farver i stafferingen.

I tillegg til inngangen i vestenden kan man også komme inn gjennom våpenhuset i sydsiden. På motstående side av denne døren i nordsiden er det inngang til Griffenfelds kapell som i dag er i bruk som bønne- og meditasjonsrom, hvor man kan tenne et lys i den gamle døpefonten (se nedenfor). Øst for kapellinngangen er det en dør til tårnet og i korets nordvegg er det en dør til sakristiet.