Redigerer Hav (avsnitt)

=== Strømmer ===
[[Fil:Corrientes-oceanicas.gif|alt=Kart over havstrømmer|mini|Overflatestrømmer med rød for å indikere varmt vann og blå for kalde.]]

Vind som blåser over havoverflaten forårsaker ikke bare at det dannes bølger, men det får også overflatevannet til å bevege seg i samme retning som vinden. Selv om vindene er variable, vil den på et og samme sted være dominerende fra en retning og dermed dannes det en overflatestrøm. Vestlige vinder er hyppigst på de midtre breddegrader, mens østlige vinder dominerer i tropene.<ref>{{Kilde bok|url=|tittel=Meteorology Today: An Introduction to Weather, Climate, and the Environment|etternavn=Ahrens|fornavn=C. Donald|etternavn2=Jackson|fornavn2=Peter Lawrence|etternavn3=Jackson|fornavn3=Christine E. J.|etternavn4=Jackson|fornavn4=Christine E. O.|utgiver=Cengage Learning|isbn=978-0-17-650039-9|side=283}}</ref> Det er stort sett vind som beveger overflatestrømmene.{{sfn|Wicklund-Hansen|1980|p=370–373}}

Når vann beveger seg på denne måten, strømmer annet vann inn for å fylle underskuddet og det dannes en sirkulær bevegelse av overflatestrømmer kjent som en ''[[Havvirvel|gyre]]'' eller havvirvel. Det er fem hovedgyreer i verdenshavene: to i Stillehavet, to i Atlanterhavet og ett i  Indiahavet. Andre mindre gyrer finnes i mindre hav og én enkelt gyre går rundt [[Antarktika|Antarktis]]. Disse virvlene har fulgt de samme rutene i årtusener, styrt av [[topografi]]en av landjorden, vindretningen og [[Coriolis-kraft|Coriolis-effekten]]. Overflatestrømmene flyter i retning med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige halvkule. Vannet som beveger seg bort fra ekvator er varmt, og det som strømmer i motsatt retning har mistet mesteparten av varmen. Havtrømmene har en tendens til å moderere jordens klima ved å avkjøle områdene ved ekvator og varme områder på høyere breddegrader.<ref name="NOAAcurrent">{{Kilde www|url=https://oceanexplorer.noaa.gov/edu/learning/8_ocean_currents/ocean_currents.html|tittel=Ocean Currents|besøksdato=19. august 2024|forlag=National Oceanic and Atmospheric Administration}}</ref> Globale klima- og [[Værvarsling|værprognoser]] er sterkt påvirket av verdenshavet, så [[global klimamodell]]ering bruker havsirkulasjonsmodeller så vel som modeller av andre hovedkomponenter som [[atmosfære]]n, landoverflaten og havis.<ref>{{Kilde avis|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/6320515.stm|tittel=Models 'key to climate forecasts'|utgiver=BBC|dato=2. februar 2007|besøksdato=19. august 2024|etternavn=Pope, Vicky}}</ref>

[[Fil:Thermohaline_Circulation_2.png|alt=Kart som viser det globale transportbåndet|mini|Det globale transportbåndet vist i blått med varmere overflatestrømmer i rødt]]

Overflatestrømmer påvirker kun de øverste hundre meterne av havet, men det er også store strømninger i havdypet forårsaket av bevegelse av dype vannmasser. Det går en dyphavstrøm gjennom alle verdenshavene, kjent som den [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]] eller det globale transportbåndet. Bevegelsen av denne er langsom og er drevet av forskjeller i vannets tetthet forårsaket av forskjellig saltholdighet og temperatur. På høye breddegrader blir vannet avkjølt av den lave atmosfæriske temperaturen og blir saltere etter hvert som havis dannes. Begge disse faktorene gjør vannet tettere, og vannet synker. Fra dyphavet nær Grønland strømmer slikt vann sørover mellom de kontinentale landmassene på hver side av Atlanterhavet. Når den når Antarktis, får den tilførsel av ytterligere masser av kaldt, synkende vann og renner østover. Den deler seg deretter i to strømmer som beveger seg nordover inn i Indiahavet og Stillehavet. Her varmes den gradvis opp, blir lettere, stiger opp mot overflaten og ringen er sluttet. Det tar tusen år for dette sirkulasjonsomløpet blir fullført.<ref name="NOAAcurrent" />{{sfn|Wicklund-Hansen|1980|p=368–369}}

Havstrømmene dypt nede i havet kan få nokså store hastigheter. Omtrent 320&nbsp;km vest for Bermuda er det 4000 m ned i havet målt hastigheter på 0,4&nbsp;m/s, mens det på enda større dyp er målt 0,05&nbsp;m/s. Bunnstrømmene kan skape mønstre i sedimentene på havbunnen. Det er også observert grumsete vann nært bunnen, noe som tyder på at bunnsedimenter virvles opp og spres. Observasjoner tyder på at dyphavsbevegelser ikke er jevne og regelmessige, men kaotiske.{{sfn|Wicklund-Hansen|1980|p=370–373}}