Redigerer Harald Godwinson (avsnitt)

== Gravleggelse og arv ==
[[Fil:Edith discovering the body of Harold.jpg|thumb|Haralds første hustru Edith Svanenakke, sammen med to munker, lokaliserer Haralds lik. Illustrasjon fra François Guizots historieverk på 1830-tallet.]]
[[Fil:Harold stone.JPG|thumb|Stedet hvor Harald døde ble senere lokaliseringen for klosteret [[Battle Abbey]].]]
Fortellingen til den samtidige kronikøren [[William av Poitiers]] hevder at liket til Harald ble gitt til William Malet, en i Vilhelms følge, for gravleggelse:

{{sitat|De to brødrene til kongen ble funnet i nærheten av ham, og Harald selv, rensket for alle kjennetegn på ære, kunne ikke bli identifisert ved hans ansikt, men kun ved bestemte kjennetegn på hans legeme. Hans lik ble fraktet til hertugens leir, og Vilhelm ga det til William, etternavn Malet, og ikke til Haralds mor, som hadde tilbudt liket av hennes elskede sønn i dets vekt i gull. For hertugen mente at det var usømmelig å motta penger for slik handel, og likeledes mente han det galt at Harald skulle gravlegges slik hans mor ønsket, ettersom så mange menn lå ubegravd grunnet hans griskhet. De sa i spøk at han som hadde voktet kysten med slik vettløs iver burde bli begravd ved stranden.<ref>William av Poitiers: ''Gesta Guillelmi II Ducis Normannorum in English Historical Documents 1042–1189'', oversatt fra engelsk, s. 229</ref>}}

En annen kilde hevder at Haralds enke, Edith Svanenakke,<ref>Jones, Kaye (2011): [https://books.google.com/books?id=3BHyO6eL3zUC&pg=PA33 ''1066: History in an Hour'']. s. 33.</ref> ble tilkalt for å identifisere liket, noe hun kunne ved en del private merker på hans bryst som kun hun kjente. Vilhelm nektet etter sigende å overgi liket til Haralds mor [[Gyda Torkelsdatter]]. Edith skal ha gått gjennom slagmarken mellom likene for å kunne gjenkjenne Harald. Det hevdes at det var på grunn av Edith at han ble gjenfunnet og gitt en kristen begravelse av munkene ved klosteret Waltham Abbey.<ref>Mason, Emma (2004): [https://books.google.com/books?id=IPhC5mlZQb4C&pg=PA178 ''The House of Godwine: The History of a Dynasty''], s. 178.</ref> Denne legenden er gjenfortalt i et dikt av den tyske poeten [[Heinrich Heine]], «Schlachtfeld bei Hastings» (utgitt i 1851 i ''Romanzero'').<ref>[http://gutenberg.spiegel.de/buch/romanzero-379/7 «Schlachtfeld bei Hastings»], ''Projekt Gutenberg-DE''.</ref> I dette diktet søker Edit og to munker ved navn Asgod og Ailrik gjennom slagmarken, se illustrasjon.

Ved Haralds fødested i [[Bosham]], rundt 3,2&nbsp;km vest for [[Chichester]], ble det i 1954 oppdaget en angelsaksisk kiste i kirken der. Det ble mistenkt at dette kunne være Haralds kiste og gravleggelse. En forespørsel på å undersøke graven i kirken i Bosham ble avvist av [[Chichester bispedømme]] i desember 2003 under begrunnelsen at muligheten for å identifisere liket som Harald var altfor liten til å rettferdiggjøre forstyrrelsen av et gravsted.<ref>''re Holy Trinity, Bosham'' [2004] Fam 124 — decision of the Chichester Consistory Court regarding opening King Harold's supposed grave.</ref> En tidligere ekshumasjon har avslørt levninger av en mann, beregnet til å være opp til 60 år fra fotografier av levningene, manglet et hode, en fot og nedre del av den andre foten. Det er i samsvar med skjebnen til kongen som nedtegnet av ''Carmen de Hastingae Proelio''. Diktet hevdet også at Harald ble gravlagt ved havet, noe som er i samsvar med William av Poitiers' redegjørelse og med identifiseringen av graven i Bosham-kirke, som ligger rett ved havnen i Chichester og med utsikt til Den engelske kanal.<ref>Debatten om levningene i Bosham kirke er i [http://www.bosham.org/bosham-magazine/history/King-Harold-remains.htm ''Bosham Online Magazine'']  {{Wayback|url=http://www.bosham.org/bosham-magazine/history/King-Harold-remains.htm |date=20090203093728 }}, 25. november 2003. Det er oppdatert for å inkludere kanslerens bestemmelse av 10. desember 2003.</ref>

Det var [[legende]]r om at Haralds lik ble gitt en skikkelig flere år senere i hans klosterkirke ved [[Waltham Abbey]] i [[Essex]], som han hadde grunnlagt i 1060. Det dukket også opp legender om at han slett ikke hadde dødd ved Hastings, men isteden flyktet fra England, eller at han senere avsluttet livet som en eremitt ved [[Chester]] eller [[Canterbury]].<ref>Walker, Ian (2000): ''Harold the Last Anglo-Saxon King'', s. 181–182</ref>

Haralds unge sønn Ulf, sammen med jarl [[Morcar av Northumbria|Morcar]] og to andre, ble sluppet ut av fengselet av kong Vilhelm da han lå for døden i 1087. Ulf slo seg sammen med Vilhelms sønn [[Robert Curthose]], hertug av Normandie, som gjorde ham til ridder. Deretter forsvant Ulf fra historien. To av Haralds andre sønner, Godwin og Edmund, invaderte England i 1068 og 1069 med støtte fra [[Diarmait mac Maíl na mBó]], [[Overkonge (Irland)|overkonge]] av [[Irland]] og den samme konge som ga ly til Harald Godwinson i 1051. Midt på sommeren 1069 er det rapportert at [[Brian av Bretagne]] (senere jarl av Cornwall) og Alain le Noir (Alan den svarte) ledet en styrke som beseiret et angrep fra Godwin og Edmund. De hadde seilt fra Irland med en flåte på 64 skip til munningen av elven Taw i [[Devon]]. Noe kuriøst ble Haralds yngste datter Gunnhild værende i England etter Hastings og fikk sin utdannelse og ble nonne ved klosteret [[Wilton Abbey]]. Det er hevdet at både Alain le Noir og hans eldre bror Alain le Roux (Alan Rufus eller Alan den røde) hadde et seksuelt forhold til Gunnhild, først med den eldste og deretter med den yngre broren. Historikeren Richard Sharpe har teoretisert<ref>Sharpe, Richard (2007): «King Harold's Daughter» i: ''The Haskins Society Journal''. Studies in Medieval History (Boydell and Brewer) '''19''', s. 1–27. ISBN 9781843833932.</ref> at Matilda d'Aincourt, hustru av [[Walter d'Aincourt]], var Gunnhilds datter med Alan Rufus.<ref>[http://www.pase.ac.uk/jsp/FactoidDisplay/PossessionDisplay.jsp?factoidKey=524654 «Prosopography of Anglo-Saxon England»]{{Død lenke}}, ''Department of History and the Centre for Computing in the Humanities'', at King’s College, London, and in the Department of Anglo-Saxon, Norse, and Celtic, at the University of Cambridge.</ref> Brødrene Godwin og Edmunds angrep ble aldri noe annet en private eventyr uten militær betydning,<ref>Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 600-601</ref> og det er antatt at de døde ubemerket i Irland. Eller, som en annen antagelse, at de reiste til Danmark sammen med deres søster Gyda.<ref name="Children"/>

Harald Godwinson er betraktet av en del (østlige) [[Den ortodokse kirke|ortodokse kristne]] og [[teolog]]er som den siste ortodokse (rettro) konge av England og en mulig ''strastoterpets'', («pasjonsbærer», en ortodoks tittel)<ref>[http://churchmotherofgod.org/orthodox-terminology/glossary-p/495-passion-bearer.html «Passion-Bearer»] {{Wayback|url=http://churchmotherofgod.org/orthodox-terminology/glossary-p/495-passion-bearer.html |date=20150119223947 }}, ''Orthodox Terminology, Church of the Mother of God''</ref> etter sammensvergelsen til Vilhelm Erobreren (som han ble hetende) og pave [[Alexander II (pave)|Alexander II]] for å sikre romersk riter over [[De britiske øyer]], som på den tiden ennå ikke hadde innsett effektene av [[Det store skisma 1054|det store skisma]] i [[1054]].<ref>Vlachos, [[Metropolitt|Met.]] Hierotheos: [http://orthodoxinfo.com/inquirers/hierotheos_difference.aspx «The Difference Between Orthodox Spirituality and Other Traditions»], ''Orthodox Christian Information Center''. Sitat: «such an approach is the saying of Anselm [Archbishop of Canterbury from 1093–1109, one of the first after the Norman Conquest and destruction of the Old English Orthodox Church]»</ref><ref>Phillips, (Fr.) Andrew (1995): ''Orthodox Christianity and the English tradition'', Hockwald-cum-Wilton, Norfolk.</ref>

Vilhelm fikk pavens velsignelse for invadere England, et kristent land, og et banner, velsignet av [[pave]]n for invasjonen av England, ble sendt til Normandie fra [[den hellige stol]], og presteskapet på det europeiske fastlandet framhevet at invasjonen var Guds vilje, en hellig krig og et [[korstog]].<ref>[http://www.normaninvasion.info/duke-william-obtains-papal-support.htm «Duke William obtains Papal support»], Norman Invasion</ref> Banneret er et [[Georgskors]], et rødt kors på hvit bunn, og dagens engelske flagg.<ref>[http://www.crwflags.com/fotw/flags/gb-eng.html «Flag of England»], ''FOTW''</ref> Pavens begunstigelser var medvirkende til å underkaste den angelsaksiske kirken etter slaget ved Hastings.<ref>[http://santlache.blogspot.no/2010/09/pope-in-1066-william-or-harold.html «The Pope in 1066: William or Harold?»], ''Santlache''</ref>