Redigerer Hannibal (avsnitt)

===Cannae===
''Hovedartikkel: [[Slaget ved Cannae]]''

Hannibal klarte ikke å få innpass hos italienerne i år [[217 f.Kr.|217]], men det følgende året fikk han en ny mulighet til å snu krigen. Våren 216 tok Hannibal det store forsyningsdepotet ved Cannae på den apuliske slette. Ved å ta Cannae hadde Hannibal plassert seg mellom romerne og deres livsviktige forsyningslinje. Polybios kommenterte at dette «''førte til stort oppstyr i den romerske hær, for det var ikke bare tapet av stedet og lageret som bekymret dem, men det faktum at det kontrollerte distriktene rundt''». Da det romerske senatet gjenopptok valget av konsuler i 216, utnevnte de [[Gaius Terentius Varro]] og [[Lucius Aemilius Paullus (general)|Lucius Aemilius Paullus]]. I mellomtiden satte romerne sammen en ny armé som var større enn de noen gang hadde hatt, i håp om å få suksess gjennom tallmessig overlegenhet. «''De bestemte''», skriver Polybios, «''å sende åtte legioner i felten, noe som romerne ikke hadde gjort før. Hver legion bestod av rundt fem tusen mann...De fleste av deres kriger ble avgjort med en konsul og to legioner sammen med deres allierte, og de satte sjelden inn alle fire på en gang og i én tjeneste. Men ved denne anledningen var romerne så alarmerte og redde for hva som kunne skje, at de bestemte å sende ikke bare fire, men åtte legioner ut i felten.''[http://www.fordham.edu/halsall/ancient/polybius-cannae.html] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/ancient/polybius-cannae.html |date=20060213072512 }}» Hver legion ble fulgt av et tilsvarende antall allierte, både infanteri og kavaleri, derfor kan ikke styrken som Hannibal stod ovenfor være mye mindre enn 90&nbsp;000 menn. Noen anslag mener at romerne hadde 100&nbsp;000 menn, men dette kan ikke bekreftes.

[[Fil:Battle cannae destruction.png|thumb|Ødeleggelsen av den romerske hær.]]
De romerske og allierte legionene til konsulene Aemilius og Varro marsjerte sørover til [[Puglia]], fast bestemt på å avgjøre konflikten. Etter to dagers marsj, fant de ham på den venstre bredden av Aufidus-elven med leiren 10 km unna. I slakten som fulgte i [[slaget ved Cannae]] mistet mellom 50&nbsp;000 og 70&nbsp;000 romere livet eller ble tatt til fange. Blant de døde var den romerske konsulen Aemilius, to konsuler fra året før, to [[kvestor]]er, 29 av 48 militærtribuner og 80 senatorer. Dette gjorde slaget ved Cannae til et av de mest katastrofale nederlagene i Romas historie og et av de blodigste i hele menneskehetens historie (i antall drepte på en enkelt dag).

Den moralske effekten av denne seieren var at nesten hele det sørlige Italia sluttet seg til Hannibal. «''Hvor mye alvorligere nederlaget ved Cannae var, enn de som hadde vært før,''» skrev Polybios, «''kan ses på oppførselen til Romas allierte. Før den skjebnesvangre dagen var deres lojalitet urokkelig, nå begynte den å smuldre bort av den enkle grunn at de var fortvilet over Romas manglende makt.''» Samme år ble de greske byene på Sicilia oppmuntret til å gjøre opprør mot Romas politiske kontroll, mens den makedonske kongen [[Filip V av Makedonia|Filip V]] lovet støtte til Hannibal, og satte dermed i gang den [[første makedonske krig]] mot Roma. Hannibal sikret seg også en allianse med den nylig utnevnte [[Hieronymus av Syrakus|Hieronymus]] av [[Siracusa|Syrakus]]. Hadde Hannibal nå fått materielle forsterkninger fra sine landsmenn i Kartago, kunne han kanskje ha gjennomført et direkte angrep på Roma. For øyeblikket måtte han nøye seg med å overvinne festningene som fremdeles sto ham i mot, og den eneste andre nevneverdige hendelsen i 216 var [[Capua]]s desertering, den nest største byen i Italia som Hannibal gjorde til sin nye base. Men selv ikke denne deserteringen kunne tilfredsstille ham, siden bare noen få av de italienske bystatene han hadde forventet å få som allierte, valgte å slutte seg til ham.