Redigerer
Hamlet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===1800-tallet=== [[Fil:Thos. W. Keene in Hamlet.png|thumb|En plakat fra ca. 1884, til en amerikansk oppsetning med Thomas W. Keene i hovedrollen. Plakaten viser flere av skuespillets nøkkelscener.]] I perioden ca. 1810 til 1840, ble de mest kjente Shakespeare-oppsetningene i USA utført av turnerende, førsteklasses skuespillere fra London – inkludert [[George Frederick Cooke]], [[Junius Brutus Booth]], [[Edmund Kean]], [[William Charles Macready]] og [[Charles Kemble]]. Booth valgte å fortsette sin karriere i statene, og ble etterhvert far til landets mest herostratisk berømte skuespiller, [[John Wilkes Booth]] ([[Abraham Lincoln|Lincolns]] morder), og dets mest kjente Hamlet, [[Edwin Booth]].<ref>Morrison (2002, 235–237).</ref> Edwin Booths utførelse av rollen som ''Hamlet'' ble beskrevet «som den mørke, gale, drømmende, mystiske helten fra et dikt ... [framfør] med en idealistisk karakter, så fjernt fra det virkelige liv som mulig».<ref>William Winter, ''[[New-York Tribune]]'' 26. oktober 1875, sitert av Morrison (2002, 241).</ref> Booth spilte i 1864/5 Hamlet i hele 100 kvelder ved [[Winter Garden Theatre (1850)|Winter Garden Theatre]], noe som innledet en langvarig Shakespeare-periode i USA.<ref>Morrison (2002, 241).</ref> I [[Storbritannia]] satte [[viktoriatiden]]s kombinerte skuespillere-og-direktører som Kean, [[Samuel Phelps]], Macready, og [[Henry Irving]] opp Shakespeare på storslått vis med forseggjorte kulisser og kostymer.<ref>Schoch (2002, 58–75).</ref> Tendensen til kombinasjonen skuespillere-og-direktører var at de fremhevet viktigheten av sin egen rolle, noe som ikke alltid var i samsvar med kritikernes smak.<ref>[[George Bernard Shaw]]s lovprisning av [[Johnston Forbes-Robertson]]s opptreden endte med et sidespark til Irving: «Stykkets fortelling var fullkommen forståelig, og tok publikums oppmerksomhet fra hovedrollens skuespiller i øyeblikket. Hva er det som har skjedd med [[Lyceum Theatre (London)|Lyceum]]?» I ''The Saturday Review'', 2. oktober 1897, sitert fra Shaw (1961, 81).</ref> I London var Edmund Kean den første Hamlet til å gå vekk fra den kongelige stas som ble forbundet med rollen. Han byttet til et mer ordinært kostyme, og det sies at han overrasket sitt publikum ved å bekle rollen som en alvorlig og selvgranskende Hamlet.<ref>Moody (2002, 54).</ref> I sterk kontrast til tidligere storslagenhet, var [[William Poel]]s produksjon av Q1-teksten fra 1881 et tidlig forsøk på å rekonstruere det elisabethanske teaterets nøkternhet; hans eneste bakteppe var noen røde gardiner.<ref>Halliday (1964, 204) og O'Connor (2002, 77).</ref> [[Sarah Bernhardt]] spilte prinsen en populær produksjon i London i 1899. I kontrast til det «feminine» synet på den sentrale rollefiguren som vanligvis fulgte en kvinnelig rollebesetning, beskrev hun selv sin rolle som «mannlig og besluttsom, men uansett tankefull... [han] tenker før han handler, et trekk som antyder stor styrke og stor åndelig kraft».<ref>[[Sarah Bernhardt]], i et brev til London ''[[The Daily Telegraph|Daily Telegraph]]'', sitert av Gay (2002, 164).</ref> I Frankrike startet Charles Kemble en bølge av entusiasme rundt Shakespeare; og ledende medlemmer av den romantiske bevegelsen som [[Victor Hugo]] og [[Alexandre Dumas]] så hans opptreden i ''Hamlet'' i Paris i 1827. De gav spesielt uttrykk for sin begeistring for [[Harriet Smithson]]s Ofelia og hennes galskap.<ref>Holland (2002, 203–205).</ref> I Tyskland hadde ''Hamlet'' blitt så godt kjent ved midten av 1800-tallet at Ferdinand Freiligrath hevdet at «Tyskland er Hamlet».<ref>Dawson (2002, 184).</ref> Fra 1850-tallet ble ''Hamlet'' endret av den [[Parsere|parsiske]] teatertradisjonen i India til folkeforestillinger, med en rekke tillagte ekstrasanger.<ref>Dawson (2002, 188).</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon