Redigerer Garnisons kirke (København) (avsnitt)

== Kirkegårdene og krypten ==
Garnisonen hadde en kirkegård lenge før den fikk en kirke. Allerede i 1660 omtales planer om en soldatkirkegård utenfor Østerport. I 1671 ble det innviet et område innenfor festningen, men utenfor byen på et udyrket strandareal. Den ligger der stadig langs [[Dag Hammarskjölds Allé]], mellom Kristianiagade og Classensgade. Opprinnelig var kirkegården forbeholdt militæret, men under pesten i 1711 ble den åpnet for sivile også.

Da kirken var bygget ville menigmann heller begraves rett ved den enn på kirkegården utenbys, så selv i 1786, over hundre år etter innvielsen, var området på det nåværende Østerbro ikke fullt utnyttet. Til gjengjeld vokste kirkegården innenbys.  På sitt største i midten av 1700-tallet fylte den ut det meste av det trekantede området mellom kirken og husrekkene ut til Store Strandstræde og Norgesgade ([[Bredgade (København)|Bredgade]]).

Rundt 1800 foregikk det en endring i innstillingen til kirkegården utenbys, muligens fremskyndet av at det i 1796 kom en ordre om at det ikke måtte foretas flere begravelser på den innenbys (en ordre som ble tolket lempelig – de siste begravelsene fant sted i 1851). Man begynte da å selge jorden fra til eierne av nabotomtene inntil det i 1844 ikke var særlig mer tilbake enn det er i dag.

[[Fil:Garnisons_Kirke_Copenhagen_crypt.jpg|thumb|150px|Krypten med ekteparet Benzons sarkofager.{{byline|Ib Rasmussen}}]]Kirken har en '''krypt''' under koret. Den besto opprinnelig av tre kamre på hver ca. 4,5 x 3,5m forbundet av en gang. Adgangen foregikk fra en luke i korgulvet. I 1860 ble det søndre kammeret gjort om til fyrrom og fikk adgang utenfra. I 1934 ble det laget en tilsvarende nedgang til det nordre kammeret og døråpningen til gangen ble murt igjen.

Det har blitt foretatt mange bisettelser i krypten, men mange av dem kun foreløpige inntil kisten kunne flyttes til sitt permanente sted. En av de første som fikk kisten sin satt ned i krypten, var kirkens arkitekt G.P. Müller som døde i 1706.

Det ble nesten alltid brukt trekister som for lengst har smuldret vekk. Unntaket er ekteparet Benzons marmorsarkofager som fremdeles står i det nordre kammeret.

Kommerceråd Hans Benzon kjøpte det nordre kammer i 1714 for 500 riksdaler til hans og hustruens sarkofager mot at han også finansierte en ny altertavle med {{formatnum:4000}} riksdaler (se ovenfor). Kjøpet gjelder «til evig tid» og kirken skal vedlikeholde gravstedet like så lenge. Benzon ble bisatt i 1715 og ektefellen året før.