Redigerer Fredrik Vogt (avsnitt)

==== Planlegging av Aura kraftverk ====
[[Fil:Aura kraftverk.JPG|mini|Portalen til [[Aura kraftverk]] som var viktig for forsyningen i [[Møre og Romsdal]] og [[Sør-Trøndelag]], men også helt avgjørende for det store aluminiumsverket som ble bygget på [[Sunndalsøra]] kjent som [[Årdal og Sunndal Verk]]. Kraftverket har syv [[peltonturbin]]er og en samlet ytelse på 290 MW.]]

Vogt tiltrådte som generaldirektør i NVE den 5. april 1947 og tok da over etter [[Olaf Rogstad]].<ref name="ElNorge162">[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 162.]]</ref> Han ble regnet som Norges fremste autoritet på vannkraftutbygging,<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 14.]]</ref> og ble håndplukket av industriminister Lars Evensen.<ref name="ReferenceA">[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 34.]]</ref> En av de første saker han måtte ta innstilling til var utbyggingen av [[Aura (Nesset)|Auravassdraget]], og dette ble tatt opp i Hovedstyret 29. juli 1947. Denne saken hadde også vært oppe i hovedstyret noen måneder før mens Rogstad var generaldirektør, men da blitt nedstemt. Da saken var oppe til behandling i juli ble den godkjent. Allerede 1. oktober 1947 ble utbyggingen vedtatt enstemmig i stortinget. Det politiske samarbeidet mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, som hadde behov for økt kraftforsyning, hadde fungert godt. Politikerne her sendte sine takksigelser for rask behandling i NVE og i resten av embetsverket.<ref name="ElNorge162" />

Grunnen til at hovedstyret tidligere hadde avvist utbyggingen av Aura var at de mente at kraften ville bli for dyr. På denne tiden var det vanlig at kraften som NVE produserte ble solgt til selvkost, en mente at kraftverket kun ville kunne bli lønnsomt om kraften ble solgt til en pris høyere enn dette.<ref>[[#SKKS|Lars Thune:''Statens Kraft 1890-1947'' side 416.]]</ref> Kostnadskalkylene og planene for prosjektet var utført av kraftverksjef Holt i NVE og Kincks Vannbyggingskontor, som igjen hadde basert seg på [[Nordag]]s (kortform av «Nordische Aluminium Aktiengesellschaft» som var stiftet av den tyske okkupasjonsmakten under krigen) planer. Vogt gikk kritisk gjennom disse planene og var skeptisk til at tyskerne hadde villet «presse frem en utbygging til full ytelse på en gang». Han mente at planene ikke var tilpasset en trinnvis utbygging, dessuten at forarbeidet var for dårlig og at planlegging med hensyn på det egentlige behovet ville være mer optimalt.<ref>[[#SKKS|Lars Thune:''Statens Kraft 1890-1947'' side 417.]]</ref> Det såkalte «Aura-utvalget» hadde anslått behovet for elektrisk kraft til 22 MW i 1947, økende til 45 MW i løpet av 25–30 år. Aura kraftverk var derimot planlagt til 220 MW.<ref>[[#SKKS|Lars Thune:''Statens Kraft 1890-1947'' side 415.]]</ref>  Vogt som var bygningsingeniør kunne se andre alternativer enn Holst som var elektroingeniør. Blant annet anså han at i første byggetrinn burde [[Aursjøen]] demmes opp først som hovedmagasin til kraftverket, mens den vanskeligere tilgjengelige [[Litledalselva]] kunne tas i et senere byggetrinn.<ref>[[#SKKS|Lars Thune:''Statens Kraft 1890-1947'' side 418.]]</ref>

Industridepartementet hadde andre planer enn bare forsyning til alminnelig kraftbehov. Det en så for seg at en stort kraftverk her også ville kunne passe for storindustri. Vogt fant også etterhvert ut at Aura-reguleringen ville passe utmerket godt for kraftkrevende industri.<ref name="ReferenceA"/>

Etter andre verdenskrig var det bred politisk oppslutning om vannkraftutbygging for metallproduksjon og elektrokjemisk industri, samt elektrifisering av de deler av landet som fremdeles var uten elektrisitet. Oppfatningen var at vannkraften kunne gi god ressursutnyttelse, og ikke minst raske inntekter i form av fremmed valuta. Denne strategien skulle også gi arbeidsplasser distriktene. Av alle bruttoinvesteringer i Norge på 2 milliarder kroner i 1947 var 20 % avsatt til elektrisitetsutbygging og industrireisning. Bare materialer, arbeidskraft og valutasituasjonen satte begrensninger for intensiteten i kraftutbyggingen. I 1947 var hele 60 kraftverk under utbygging, der de største var Mår, Aura og [[Hol I kraftverk|Hol kraftverk]].<ref>[[#Vidunderlig|Knut Endresen :''Vår vidunderlige vannkraft'' side 190.]]</ref>