Redigerer Folkemord (avsnitt)

== Drøfting av begrepet ==
Rebekah Moore skriver at folkemord er et tiltrekkende begrep for de som ønsker å oppnå en særlig offerstatus. Betegnelsen folkemord gir en moralsk særlig kraftfull argumentasjon eller assosiasjon som for eksempel «massedød» ikke gir. I Ukraina har klassifisering av sultkatastrofen [[holodomor]] som folkemord vært faglig og politisk omstridt: Politisk har pro-russiske grupperinger i Ukraina motsatt seg denne klassifisering og i stedet beskyldt ukrainske myndigheter for folkemord i [[Donbas]], mens anti-russiske grupperinger har beskyldt [[Vladimir Putin|Putin]] for å være en etterfølger til [[Josef Stalin|Stalins]] sultpolitikk.<ref name=":8" /><ref name=":5" />

Folkemord assoiseres særlig med holocaust og det blir lett til at andre antatte folkemord sammenlignes med eller måles opp mot holocaust. Dette har ifølge den amerikanske historieprofessoren [[Peter Novick]] ført til en viss «holocaust-misunnelse» blant folkegrupper som opplever forfølgelse uten å nå opp til holocaust-standarden.<ref name=":8" />

=== Hvilke handlinger og målgrupper som inkluderes ===
Den nederlandske jusprofessoren Pieter Drost foreslo i 1959 den videre definisjonen «the deliberate destruction of physical life of individual human beings by reason of their membership of any human collectivity as such». Ifølge Drosts forslag ville sosiale eller politiske grupper bli regnet som ofre for folkemord og Drost omtalte dette som forbrytelse begått av stater. Den sørafrikanske sosiologen og [[apartheid]]-motstanderen [[Leo Kuper]] foreslo folkemord som «crime against a collectivity, taking the form of mass slaughter, and carried out with explicit intent». Folkemordseksperten [[Israel Charny]] foreslo en vid definisjon av folkemord som «the mass killing of substantial numbers of human beings, when not in the course of military action against the military forces of an avowed enemy, under conditions of the essential defenselessness and helplessness of the victims». Den amerikanske sosiologen Irving Horowitz advarte mot en svært inkluderende definisjon fordi det da blir lett for hvem som helst å bli offer.<ref name=":8" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Crime of State. By Pieter N. Drost. Vol. I : Humanicide. pp. x, 358. Fl. 28.90, Vol. II : Genocide, pp. x, 212. Bibliography. Fl. 16.95, cloth. Leyden: A. W. Sijthoff, 1959.|publikasjon=American Journal of International Law|doi=10.2307/2195280|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0002930000171271/type/journal_article|dato=april 1960|fornavn=John|etternavn=Maktos|serie=2|språk=en|bind=54|sider=444–445|issn=0002-9300|besøksdato=2024-01-13}}</ref>

=== Intensjon ===
Betegnelsen folkemord forutsetter i praksis at overgripernes toppledere hadde som mål å ødelegge folkegruppen. Underordnete kan gjøre seg skyldige i folkemord dersom de var klar over sammenheng mellom egne handlinger og planen om å ødelegge folkegruppen. Dette innebærer en stor bevisbyrde. Det er ikke krav om at målsettingen om å ødelegge folkegruppen oppnås; det er tilstrekkelig at noen handlinger utføres.<ref name="Einarsen" /> Folkemord er ofte vanskelig å bevise fordi de som står bak sjelden etterlater seg bevis (for eksempel dokumenter) som viser en slik intensjon eller målsetting.<ref name=":9" />

Kravet om at gjerningspersonene har en intensjon eller mål om å ødelegge en folkegruppe er mindre omstridt enn hvilke handlinger eller grupper som inkluderes. I tilfellet holodomor 1932-1933 er det et avgjørende spørsmål om Stalin skapte sultkatastrofen med vilje som ledd i en plan. Dersom Stalin og toppledelsen ikke skapte sultkatastrofen med en intensjon er det mer tvilsomt om holodomor var et folkemord, selv om Stalin ikke gjorde noe for å motvirke katastrofen.<ref name=":8" />

===«Democid»===
I tilfeller der staten dreper deler av befolkningen i landet brukes på engelsk også betegnelsen ''democide'', mens ''genocide'' brukes om utstrakt drap på minoriteter. Scully legger også vekt på at slike drap skjer (i regi) av statsapparatet.<ref name="Scully" /> Rudolph Rummel lanserte begrepet ''democide'' og han skjelner mellom fire hovedtyper:<ref name="Lavik" />

* genocide - folkemord etter FNs konvensjon
* politicide - drap på grupper av personer basert på politiske motiver
* massedrap eller massakrer generelt
* terror - dødsskvadroner og forsvinninger