Redigerer Filosofiens historie (avsnitt)

=== Newtons mekanikk===
[[File:NewtonsTelescopeReplica.jpg|thumb|Kopi av Newtons andre [[teleskop]] fra 1672.]]
[[Isaac Newton]] var en sentral person innenfor den vitenskapelige revolusjonen. Han var en engelsk [[matematiker]], [[Fysikk|fysiker]], [[Astronomi|astronom]], [[alkymi]]st, [[kjemi]]ker, [[oppfinner]], og [[naturfilosofi|naturfilosof]] som er allment betraktet som en av tidenes største forskere og matematikere.

Han utviklet [[binomialformelen]] og la fundamentet for [[differensial]]- og [[integrasjon|integralregning]] gjennom sine bidrag til [[matematisk analyse]]. Han brukte også disse regnemetodene i fysikken, og kom fram til nye teorier om gravitasjon, planetbaner og mye annet. Dette gjorde han mange år før [[G.W. Leibnitz]] (1646–1716) kom fram til de samme regneprinsippene, men Newton fikk ikke publisert arbeidene sine og holdt dem tilbake i årevis, slik at Leibniz ble den som først publiserte disse teoriene. Newton trodde ikke arbeidet hans var interessant nok.

Hans første hovedverk ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica]]'' (1687) endret synet på verden. Han la grunnlaget for en verden som kunne forklares utelukkende gjennom matematiske formler. [[Newtons bevegelseslover|De newtonske bevegelseslover]] ble godtatt som ubestridelige lover i mekanikken inntil slutten av 1800-tallet. Etter at [[Albert Einstein]] (1879–1955) la frem sin relativitetsteori, blir Newtons lover regnet som spesialtilfeller av mer generelle lover. Newtons lover gjelder bare for legemer som beveger seg med liten fart sammenliknet med lysfarten.