Redigerer Farthest South (avsnitt)

=== Carsten Borchgrevink ===
{{Utdypende artikkel|Southern Cross-ekspedisjonen}}
[[Fil:Carsten Borchgrevink.jpg|thumb|Carsten Borchgrevink, som ledet Southern Cross-ekspedisjonen i 1898&ndash;1900]]
Den norskfødte [[Carsten Borchgrevink|Carsten Egeberg Borchgrevink]] hadde emigrert til Australia i 1888, hvor han arbeidet med statlig oppmåling i Queensland og New South Wales før han aksepterte en stilling som lærer.{{Sfn|Borchgrevink, Carsten Egeberg}} I 1894 ble han med på en sel- og hvalfangstekspedisjon til Antarktis, ledet av [[Henrik Johan Bull]]. I januar 1895 var Borchgrevink én av en gruppe fra denne ekspedisjonen som hevdet den første bekreftede ilandstigningen på det antarktiske kontinentet, ved [[Kapp Adare]].{{Sfn|Carsten Borchgrevink 1864–1934}}{{Efn|name=Krav}} Borchgrevink var fast bestemt på å vende tilbake med sin egen ekspedisjon som skulle overvintre og utforske innlandet, med plasseringen til det magnetiske polpunktet som et mål.{{Sfn|Carsten Borchgrevink 1864–1934}}

Borchgrevink dro til England hvor han klarte å overbevise forleggeren og redaktøren [[George Newnes]] til å finansiere ham med {{formatnum:40000}}&nbsp;[[Britisk pund|pund]],{{Sfn|Carsten Borchgrevink 1864–1934}} verdt rundt 3&nbsp;millioner&nbsp;pund i 2008,{{Sfn|Measuringworth}} med den enkle fastsettelsen om at ekspedisjonen, til tross for mangelen på britiske deltakere, ville bli en britisk ekspedisjon.{{Sfn|Preston|s=4}} Dette var på ingen måte den storslåtte britiske ekspedisjonen som Markham og den geografiske foreningen, som var fiender og avvisende til Borchgrevink, så for seg.{{Sfn|Crane|s=74}} Den 23. august forlot ekspedisjonsskipet [[DS «Southern Cross»|«Southern Cross»]] [[London]] med kurs mot [[Rosshavet]], og den 17. februar 1899 nådde de Kapp Adare. Her ble en kystgruppe satt i land, og ble de første til å overvintre på det antarktiske fastlandet i en prefabrikkert hytte.{{Sfn|Carsten Borchgrevink 1864–1934}}

I januar 1900 returnerte «Southern Cross», plukket opp kystgruppen og seilte sørover til den store isbarrieren etter ruten som Ross hadde foretatt 60 år tidligere. Her oppdaget de at barrieren hadde trukket seg 30&nbsp;miles (48&nbsp;km) sørover siden Ross' dager.{{Sfn|Carsten Borchgrevink 1864–1934}} En gruppe bestående av Borchgrevink, William Colbeck og en [[Samer|same]] kalt Savio, gikk i land med sleder og hunder. Denne gruppen besteg barrieren og foretok den første sledeferden på barrierens overflate; den 16. februar 1900 utvidet de Farthest South-rekorden til 78°&nbsp;50'&nbsp;S.{{Sfn|Preston|s=13–15}} På tilbakeferden til England senere i 1900 ble Borchgrevinks ekspedisjon mottatt uten entusiasme, til tross for den nye sørlige rekorden. Historikeren David Crane kommenterte at dersom Borchgrevink hadde vært en britisk marineoffiser, ville hans bidrag til antarktisk vitenskap ha blitt bedre mottatt, men «en norsk sjømann/lærer kom aldr til å bli tatt på alvor».{{Sfn|Crane|s=74}}