Redigerer
Etterspørselens priselastisitet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Effekt på total inntekt == En produsent som vurderer en prisendring, behøver å vite hvilken effekt den vil ha på den totale inntekten av salget. Den totale inntekten er simpelthen produktet av salgsprisen <math>P</math> per enhet ganger mengden <math>Q</math> solgt: <math>Total inntekt = P \cdot Q</math> Generelt vil en prisendring ha to effekter, en priseffekt og en mengdeeffekt: === Priseffekt === Priseffekten viser til effekten endringen i selve salgsprisen har på total inntekt. For goder som har uelastisk etterspørsel med hensyn på pris, vil en økning i salgspris per enhet vanligvis føre til en økning i total inntekt, mens en lavere salgspris vil gi en lavere totalinntekt. Effekten er motsatt for goder som har elastisk etterspørsel med hensyn på pris. === Mengdeeffekt === Mengdeeffekten viser til at en økning i salgsprisen per enhet normalt vil føre til færre enheter solgt, mens en nedgang i pris normalt vil føre til en økning i antall enheter solgt. For goder med uelastisk etterspørsel trekker disse to effektene i motsatt retning på grunn av det inverse forholdet mellom pris og mengde etterspurt (jf. loven om etterspørsel). Produsenten behøver å vite hva nettoeffekten er for å avgjøre om prisen skal økes. Etterspørselens priselastisitet er svaret: Den prosentvise endringen i total inntekt er omtrent lik den prosentvise endringen i etterspurt mengde pluss den prosentvise endringen i pris. (Den ene endringen kan være positiv, den andre negativ.) Den prosentvise endringen i mengde er knyttet sammen med den prosentvise endringen i pris gjennom elastisiteten; ergo kan endringen i totalinntekt beregnes ved hjelp av elastisiteten og prisendringen alene. Som følge av dette kan forholdet mellom etterspørselens priselastisitet og totalinntekt bli beskrevet for ethvert gode: * Når etterspørselens priselastisitet for et gode er ''perfekt uelastisk'' (El<sub>d</sub> = 0), vil ikke prisendringer påvirke mengden etterspurt av godet;<ref name="Mc115">McConnell, Brue og Flynn, s. 115–116.</ref> en prisøkning vil bestandig føre til at totalinntekten øker. Absolutte nødvendigheter hører hjemme her; en [[Rasjonelle valg|rasjonell person]] vil være villig til å betale hva som helst for et gode hvis alternativet er å dø. For eksempel vil en person som befinner seg i ørkenen døende av tørst, gjerne være villig til å betale alle pengene vedkommende har på seg, samme hvor mye, for en flaske vann hvis vedkommende ellers ville dø. Vedkommendes etterspørsel avhenger ikke av pris. * Når etterspørselens priselastisitet er ''relativt uelastisk'' (–1 < El<sub>d</sub> < 0), er den prosentvise endringen i etterspurt mengde mindre enn den prosentvise endringen i pris. Følgelig vil en prisøkning føre til en økning i total inntekt, og motsatt.<ref name="Mc120" /> * Når etterspørselens priselastisitet er ''nøytralelastisk'' (El<sub>d</sub> = –1), er den prosentvise endringen i mengde nøyaktig lik den prosentvise endringen i pris, slik at en prisendring ikke vil påvirke total inntekt.<ref name="Mc120" /> * Når prisens etterspørselselastisitet er ''relativt elastisk'' (–∞ < El<sub>d</sub> < –1), er den prosentvise endringen i etterspurt mengde større enn større enn den prosentvise endringen i pris. Følgelig vil en prisøkning føle til lavere totalinntekt, og vice versa.<ref name="Mc120" /> * Når prisens etterspørselselastisitet er ''perfekt elastisk'' (El<sub>d</sub> = –∞), vil enhver endring i pris føre til at etterspurt mengde av godet faller til null,<ref name="Mc115" /> og totalinntekten likeså. Dette gjelder typisk for goder der verdien er bestemt ved lov, slik som [[fiat-penger]]: Ingen vil være villig til å betale mer enn 100 kroner for en hundrekronerseddel. {{Bildegalleri |tittel=''Relativt uelastisk'', ''nøytralelastisk'' og ''relativt elastisk'' etterspørsel |bredde=200 |høyde=200 |linjer=2 |ramme=nei |align=center |Fil:Preiselastizität sehr unelastisch-no.png|''Relativt uelastisk'' etterspørsel. |Fil:Preiselastizität proportional elastisch-no.png|''Nøytralelastisk'' etterspørsel. |Fil:Preiselastizität sehr elastisch-no.png|''Relativt elastisk'' etterspørsel. }} Som diagrammet under viser, vil den totale inntekten maksimeres når prisen og etterspurt mengde er slik at etterspørselens priselastisitet er nøytralelastisk. Det er viktig å ha klart for seg at etterspørselens priselastisitet ''ikke'' behøver være konstant for alle prisintervall, for elastisiteten avhenger av prisen. For den lineære etterspørselskurven i diagrammet vil elastisiteten variere etter hvert som man beveger seg langs etterspørselskurven.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon