Redigerer Ernest Shackleton (avsnitt)

=== Tap av «Endurance» ===
«Endurance» dro fra Sør-Georgia og satte kursen mot Weddelhavet 5. desember, mer bestemt Vahselbukta. Etter hvert som skipet beveget seg sørover, møtte de tidlig is og fremdriften ble redusert. Dypt inne i Weddelhavet ble forholdene gradvis verre, og 19. januar 1915 satt «Endurance» fast i [[sjøis]]en.{{Sfn|Shackleton, ''South''|s=29–30}} 24. februar innså mannskapet at «Endurance» ville forbli fastfrosset frem til våren, og Shackleton beordret opphevelse av skipets rutiner og gjorde henne om til et vinterkvarter.{{Sfn|Shackleton, ''South''|s=36}} I løpet av de neste måneder drev skipet sakte nordover med isen. Da våren kom i september, utsatte oppbrytingen av isen skipets skrog for et ekstremt trykk.{{Sfn|Shackleton, ''South''|s=63–66}}

[[Fil:Shackletonold.jpg|thumb|upright|left|Shackleton etter tapet av «Endurance»]]

Frem til dette punkt hadde Shackleton håpet at skipet kunne komme seg tilbake mot Vahselbukta når hun var frigjort fra isen. 24. oktober begynte vann å strømme inn. Etter et par dager ga Shackleton ordre om å forlate skipet, og han sa «Hun går ned!». Skipet lå da ved posisjonen 69°&nbsp;5′&nbsp;S, 51°&nbsp;30′&nbsp;W, og mannskap, proviant og utstyr ble overført til leirer på isen.{{Sfn|Shackleton, ''South''|s=75–76}} 21. november 1915 gled til slutt vraket under isen.{{Sfn|Shackleton, ''South''|s=98}}

I nesten to måneder holdt Shackleton og hans gruppe leir på en stort flak av sjøis i håp om at den ville drive mot [[Pauletøya]], omtrent 400&nbsp;km unna, hvor det var kjent at lagrene var lagret.{{Sfn|Shackleton, ''South''|s=100}} Etter mislykkede forsøk på å marsjere over isen, og over til øya, bestemte Shackleton at de skulle sette opp en annen, mer permanent leir (venteleir) på et annet flak, og han ventet at driften av isen skulle føre dem mot en trygg landgang.{{Sfn|Shackleton, ''South''|s=106}} Innen 17. mars var isleiren kommet innenfor 100&nbsp;km fra Pauletøya,{{Sfn|Fisher|s=366}} men på grunn av ufremkommelig is mellom leiren og øya var det ikke mulig å komme seg dit. 9. april brøt isflaket opp i to, og Shackleton beordret mannskapet ombord i livbåtene for å sette kurs mot nærmeste land.{{Sfn|Shackleton, ''South''|s=121–22}}

Etter fem opprivende dager på sjøen kom det utslitte mannskapet i land på [[Elefantøya]], ca. 560&nbsp;km unna der «Endurance» sank.{{Sfn|Shackleton, ''South'' (film)}} Dette var første gang de befant seg på fast grunn på 497&nbsp;dager.{{Sfn|Shackleton, ''South''|s=143}} Shackleton var av en slik bekymring for mannskapet at han ga vottene sine til fotografen [[Frank Hurley]], som hadde mistet sine under båtferden. Shackleton fikk frostskader på fingrene som resultat.{{Sfn|Perkins|s=36}}