Redigerer
Elektronisk musikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== EDM === {{utdypende|Elektronisk dansemusikk}} Elektronisk dancemusikk (EDM) en fellesbetegnelse for elektronisk musikk med kraftig, ofte suggererende rytmer i et stødig og relativt rask [[tempo]] (normalt tempo mellom 120 til 150 [[BPM]]). Den ble populær på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, etter fremveksten av [[rave]] og [[Piratradio|piratradiør]]. Eksempler på artister innen EDM er [[Daft Punk]] (med utgivelser som ''[[Random Access Memories]]''), [[Swedish House Mafia]] ([[Don’t You Worry Child|''Don’t You Worry Child'']]) og [[Avicii]] (''[[Levels]]''). Flere sjangre av elektronisk musikk hører til fellesbetegnelsen EDM, nedenfor er det noen eksempler. ==== Breakbeat ==== {{utdypende|Breakbeat}}Breakbeat er en samlebetegnelse for en rekke musikksjangre innen elektronisk musikk, og legger fokus på rytmer og trommer, ofte gjenkjennelig på grunn av bruken av [[Synkope (musikk)|synkope]] og [[polyrytme]]. Eksempler på artister innen breakbeat musikk er [[The Chemical Brothers]] (med utgivelser som ''Dig Your Own Hole),'' [[The Prodigy]] (med utgivelser som ''Music for the Jilted Generation)'' og Mike Paradinas. ==== Disco ==== {{utdypende|Disco}}Disco er en av de eldste sjangerne innen EDM, eldre enn begrepet EDM. Disco er en dansbar sjanger med mye vokal. Sjangeren hadde sin storhetstid på slutten av 1970-tallet. Eksempler på artister innen disco musikk er [[Donna Summer]] ( med «Love to Love You Baby» i 1975), [[The Jackson Five]] («Forever Came Today» i 1975), [[Village People]] («Y.M.C.A.» i 1978), [[Gloria Gaynor]] («I Will Survive» i 1978) og [[Chic]] ( med «Le Freak» i 1978). ==== Drum and bass ==== {{utdypende|Drum and bass}}Drum and bass er karakterisert av raske rytmer med ekstra mye basstromme- og skarptrommeperkusjon, i tillegg til en bass eller et basslignende instrument. Eksempler på artister innen drum and bass musikk er [[Blue Stahli]] (med utgivelser som ''Antisleep Vol. 04),'' [[Future Prophecies]] og [[Pendulum]]. ==== Dub ==== {{utdypende|Dub}}Dub er en musikkstil som oppsto på [[Jamaica]] på [[1960-tallet]]. Opprinnelsen ligger i at [[Disc jockey|disk jockeyer]] begynte å legge til effekter til kjente reggaelåter. Klassisk dub kjennetegnes gjerne av et minimalistisk lydbilde, med mye bruk av ekko-effekter. Bassen utgjør også et sentralt element i dub-musikken. Eksempler på artister innen dub musikk er [[UB40]] (med utgivelser som ''[[Dub Sessions]]''), [[Trentemøller]] (''[[The Last Resort (album)|The Last Resort]]'') og [[Lee Perry]] (''[[Super Ape]]''). ==== Downtempo ==== {{utdypende|Downtempo}}Downtempo er en rolig sjanger som fokuserer på å gi en avslappet følelse hos lytteren, gjennom langsom rytme og atmosfærisk bruk av elektroniske klangfarver. Ofte gir musikken en romantisk eller sensuell stemning. Eksempler på artister innen downtempo musikk er [[Moby]] ( med utgivelser som ''Play),'' [[Röyksopp]], [[Kygo]] og [[Enigma (musikkprosjekt)|Enigma]]. ===== Trip hop ===== {{utdypende|Trip hop}}Trip hop eller Bristol Sound kjennetegnes av basstungt trommeslag som ligner på standard hiphop-beats fra 1990-tallet, og inneholder ofte samples fra [[Film|filmer]] eller andre låter. Instrumentene kan være [[rhodes]], [[saksofon]], [[trompet]], [[Tverrfløyte|fløyt]], og kan bruke ukonvensjonelle instrumenter som [[theremin]] og [[Mellotron]]. Vokal-stilen er inspirert av [[Rhythm and blues|R&B]], [[jazz]] og [[rock]]. Eksempler på artister innen trip hop musikk er [[Björk]] (med utgivelser som ''[[Debut (album)|Debut]]),'' [[Röyksopp]] og [[Anja Garbarek]]. ==== Hiphop ==== {{utdypende|Hiphop}}Hiphop er en kulturell retning fra ungdomsmiljøer i [[The Bronx|Bronx]] på 1970-tallet, med fokus på utøvelse av kunstneriske uttrykk ute på gata i det offentlige rom, ofte i en konkurransepreget og selvhevdende form. Hiphop har tre hovedelementer [[graffiti]], [[breakdance]] og hiphop musikk, også kalt rap-musikk. Eksempler på artister innen hiphop musikk er [[Lauryn Hill]] (med utgivelser som ''[[The Miseducation of Lauryn Hill]]''), [[Eminem]] (''[[The Marshall Mathers LP]]'') og [[Kanye West]] (''[[My Beautiful Dark Twisted Fantasy]]''). ==== House ==== {{utdypende|House}}House oppstod i [[nattklubb]]-miljøer i [[Chicago]] på midten av 1980-årene. House videreførte [[disco]]<nowiki/>ens rytmer, basslinjer og ånd - gjenskapt på utstyr som [[Trommemaskin|trommemaskiner]], [[Synthesizer|synthesizere]], og [[Sampler|samplere]]. House har mer kraft og pumpende bass enn disco, men enkelte artister kan ha et ben i disco og et ben i house, som for eksempel [[Donna Summer]] «[[I Feel Love]]». Eksempler på artister innen house musikk er [[Todd Terry]] & [[Riva Starr]] (med utgivelser som ''[[This Is The Sound]]''), [[Niels van Gogh]] («[[Tulum (sang)|Tulum]]») og [[Fatboy Slim]] (''[[Get Naked]]''). ==== Techno ==== {{utdypende|Techno}}Techno er av enkelte brukt som betegnelse på elektronisk musikk men techno er en elektronisk dance musikkstil som dukket opp på midten til slutten av 1980-tallet i Detroit, Michigan. Techno har nok hatt en viss innflytelse på utviklingen av øvrige sjangre, særlig gjelder dette house og tidlig trance. Eksempler på artister innen techno musikk er [[Gigi D’Agostino|Gigi D'Agostino]] (med utgivelser som ''L'Amour Toujours''), [[Daft Punk]] (''Human After All'' ) og [[The Prodigy]] (''[[The Fat of the Land]])''. ==== Trance ==== {{utdypende|Trance}}Trancemusikk er preget av et raskt tempo (135–150 BPM), repeterende elementer som bygger opp en nesten hypnotisk spenning og som ofte kulminerer med 1 til 2 "topper " i løpet av melodien. Eksempler på artister innen trance musikk er [[Tiësto]] (med utgivelser som ''Elements Of Life),'' [[Armin van Buuren]] (''Intense'') og [[Paul van Dyk|Paul Van Dyk]] (''Out There And Back'').
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon