Redigerer Elektrisk strøm (avsnitt)

===Styrken av magnetisk flukstett rundt en leder===
[[Fil:Катушки индуктивности.jpg|thumb|En spole brukes for å generere sterke [[magnetfelt]].]]
André-Marie Ampère formulerte i 1823 loven for magnetiske krefter mellom strømførende ledninger. Omtrent samtidig ble [[Biot-Savarts lov]] etablert for sammenhengen mellom strømmen i en leder og styrken av magnetfeltet rundt den. Denne sammenhengen er i ettertid kjent som [[Ampères sirkulasjonslov]]. Den kan skrives som det lukkede [[linjeintegral]]et<ref>{{Kilde www |url=http://farside.ph.utexas.edu/teaching/316/lectures/node75.html |tittel=Ampère's Circuital Law | forfatter=Richard Fitzpatrick | år=2007}}</ref>

:<math>\oint_{C} \mathbf{B}\cdot d\mathbf{s} = \mu_0 I</math>

der 
:<math>C</math> er en [[kurve]] med linjeelement ''d''&thinsp;'''s''' som utgjør omkretsen til en flate, 
:<math>\mathbf{B}</math> = vektoren for den [[Magnetfelt|magnetiske flukstettheten]],
:<math>\mu_0\!</math> = [[permeabilitet (fysikk)|permeabiliteten]] til vakuum,
:<math>I\!</math> = elektrisk strøm gjennom flaten.

Denne generelle likningen kan være vanskelig å løse for kompliserte tilfeller, for eksempel om det er flere ledere som fører strøm, lederne ikke er symmetriske eller at de ikke er parallelle i hvert punkt. Et enklere tilfelle er at det bare er én lang rett leder som er sylindrisk og som fører en konstant strøm. Man kan da finne flukstettheten i en avstand ''r'' fra lederens senter ved å velge en integrasjonssirkel som står [[vinkelrett]] på lederen og har sitt sentrum i den. Høyrehåndsregelen sier da at magnetfeltet er tangentialt til sirkelen. Derav følger at;<ref name=YL972>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 970-972.]]</ref>

:<math> \oint \mathbf{B}\cdot d\mathbf{s} = \oint B\, ds = B (2 \pi  r) = \mu_0 I </math>

der en går over fra vektorer til skalare størrelser fordi det forutsettes at ''B'' og ''ds'' er parallelle i hvert punkt. Dette gir dermed resultatet:

:<math> B = { \mu_0 I \over 2 \pi r}</math>

Denne enkle formelen sier at magnetisk flukstetthet rundt en leder er proporsjonal med strømmen og omvendt proporsjonal med avstanden ''r'' fra lederen. Om strømmen har motsatt retning, altså skifter fortegn, vil også flukstettheten skifte retning.

Hvis lederens tverrsnitt er sirkulært med radius ''R'', kan den samme loven også benyttes til å beregne den magnetiske flukstettheten inne i den. Resultatet blir<ref name=YL972/> 

:<math> B = { \mu_0 I \over 2 \pi} {r \over R^2}</math>

der igjen ''r'' er avstanden fra lederens senter og ''R'' er ytre radius til lederen.

Om en ønsker et sterkt magnetfelt, for eksempel i forbindelse med en [[elektromagnet]] eller [[elektrisk motor]], kan en elektrisk leder vikles som en ''solenoide'' eller [[spole (induktans)|spole]]. En slik spole består av en isolert leder av kobber og kan ha svært mange ''vindinger''.