Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

==== Rotorens oppbygning ====
[[Fil:Engine rotor.png|thumb|En liten masseprodusert rotor for en likestrømsmotor med kommutatoren til venstre, rotor i senter og kjølevifte til høyre. Kommutatoren har kobberlameller (eller segmenter) som er elektrisk isolert fra hverandre. Hver lamell har forbindelse til rotorens viklinger. Børster av kull ligger inn mot kommutatoren og danner forbindelse fra kraftsystemet til rotorens viklinger.]]

Bildet nede til høyre viser en rotor tilhørende en liten likestrømsmotor. Her ser en tydelig lamellene av kobber på kommutatoren nærmest i bildet. Kommutatoren er laget av et isolerende stoff (mika) slik at hver av lamellene er elektrisk adskilte fra hverandre. En kan videre se at til hver lamell er viklingene loddet fast, og at viklingene av kopper er lagt ned i spor aksielt med rotorens periferi. Rotoren er forøvrig laget av laminerte blikkplater av spesiallegering for at magnetfeltene skal møte liten motstand, samt at de tidligere omtalte virvelstrømstapene skal bli lave.

[[Fil:Schema Ankerwicklung.svg|thumb|Skjematisk fremstilling av rotorviklingen til en likestrømsmotor der omfanget er «brettet ut». Det røde og grønne båndet er statoren med henholdsvis nordpol N (rød) og sørpol S (grønn). De røde linjene er viklingene på rotorens omfang. Viklingene har forbindelse til kommutatorens lameller markert som oransje rektangler nederst med forbindelse til et par børster (grå rektangler nederst). Børstene har forskjellig polaritet og driver strømmen inn (høyre) og ut (venstre).]]

Den skjematiske tegningen til høyre viser forenklet hvordan viklingene kan være forlagt i rotoren og forbindelsen til lamellene. Her må en forestille seg at rotoren er «brettet ut» for at fremstillingen skal være enklere å forstå. ''N'' markerer som tidligere magnetisk nordpol fra statoren og ''S'' sørpol, der den samme nordpolen ligger til både høyre og venstre i tegningen. Legg merke til at alle viklingene gjennomløpes av den samme strømmen, selv om bare to av de seks lamellene har kontakt med børstene. Om en forsøker å følge strømbanen fra for eksempel børsten til venstre, vil en se at strømmen kommer ut ved børsten til høyre. Fra hver av lamellene er det to strømbaner gjennom viklingene. Når rotoren har beveget seg et lite stykke videre vil to lameller ligge mot hver av børstene, dermed er viklingene en kort tid kortsluttet. Etter enda en liten tid vil nye lameller komme i kontakt med børstene, når det skjer vil strømmen i viklingene som først fikk strøm direkte fra børstene, skifte retning.

På bildet til høyre ser en at det er mange vindinger for hvert spor. Mens den skjematiske fremstillingen bare har en vinding gjennom hvert spor. Det er vanlig at kobbertråden er viklet mange ganger gjennom hvert spor. Lorentzkraften vil nemlig virke på hver eneste av vindingene, dermed blir det resulterende momentet på rotoren stort. Viklingenes tilknytning til lamellene og børstenes plassering er for øvrig slik at strømmen har forskjellig retning ved statorens nord- og sørpol, se den skjematiske tegningen.

Over ble det sagt at strømmen i viklingene snur, med andre ord er det en vekselstrøm (og samtidig vekselspenning) i viklingene. Dermed sier en at kommutatoren er en mekanisk likeretter. Altså den sørger for at strømmen som tilføres eksternt kan være en likestrøm. Eller i tilfellet med en likestrømsgenerator: Det er vekselstrøm som induseres i viklingene, men maskinen produserer likestrøm for det kraftsystemet den er tilknytet.<ref name="ReferenceA">[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 159.]]</ref>

I virkeligheten konstrueres viklingene i en likestrømsmaskin mer komplisert enn det som er beskrevet her. Det er vanlig med mange flere spor i langs rotoren. Dessuten er det ikke uvanlig med mer enn bare to poler.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 400.]]</ref>