Redigerer Elektrisk ladning (avsnitt)

=== Elektrisk ladning som grunnlaget for elektrisitetslæren ===
[[Fil:VFPt charges plus minus thumb.svg|thumb|Representasjon av elektriske feltlinjer mellom to motsatte ladninger av samme størrelse.]]

Elektrisk ladete legemer omgir seg med et [[elektrisk felt]] og blir selv påvirket av slike felter. Mellom de ladede legemene virker ''Coulomb kraften'', som sammenlignet med gravitasjonskraften mellom ladningsbærerne er svært sterk, mellom to protoner er for eksempel den elektriske frastøtingen 10<sup>35</sup> ganger sterkere enn gravitasjonskraften mellom dem. Kraften forårsaker tiltrekking mellom en positiv og en negativ ladning, men frastøting mellom to like ladninger. En skulle kanskje tror at frastøtingen mellom protonene i atomkjernen fikk disse til å fare fra hverandre. Imidlertid virker den [[Sterk kjernekraft|sterke kjernekraft]] til å holde nukleonene i  atomkjernen sammen til tross for frastøtningskreftene mellom protonene.<ref>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 164.]]</ref> Elektrostatikken handler om elektriske ladninger i ro, deres distribusjon av ladning og det elektriske felt mellom dem.

Ved utlading av legemer avgis energi, som opprinnelig ble brukt for å skille motsatte ladninger som tiltrekker hverandre. Denne energien som trengs til ladningsseparasjon forekommer som elektrisk feltenergi. Elektrisk spenning indikerer hvor mye energi som er nødvendig for å flytte et objekt med en viss elektrisk ladning i det elektriske feltet.

Når elektriske ladninger beveger seg snakker en om elektrisk strøm. Bevegelse av elektriske ladninger er årsak til [[elektromagnetisme|elektromagnetiske felt]]er. Om en ladning beveges gjennom et magnetisk felt oppstår en resulterende kraft på ladningen, kalt [[Lorentzkraft]]en. Det samme vil også skje med en elektrisk leder i et magnetfelt. Dette er det grunnlegende prinsippet bak [[Elektrisk motor|elektriske motorer]]. Motsatt vil et varierende magnetfelt forårsake at det induseres spenning i en elektrisk ledersløyfe. Dette kalles [[elektromagnetisk induksjon]] og beskrives av [[Faradays lov]]. Loven sier at den induserte [[Elektromotorisk spenning|elektromotoriske spenningen]] i en krets er lik forandringen av den [[magnetisk fluks]] som omslutter kretsen. Matematisk uttrykkes dette slik:

:<math>\mathcal{E} = -{{d\Phi_\mathrm{B}} \over dt} \ </math>

der <math>\mathcal {E}</math> er elektromotorisk spenning (EMS) og Φ<sub>B</sub> er magnetisk fluks. Uttrykket sier altså at det er den [[deriverte|tidsderiverte]] av fluksen som gir en indusert EMS. Dette fenomenet utnyttes i elektriske [[generator]]er.

En mer generell beskrivelse av dette er gitt med Maxwells ligninger og den [[spesielle relativitetsteori]]. Bevegelige ladninger i generelle form studeres i [[elektrodynamik]]en. Vekselvirkning mellom ladete partikler som finner sted ved hjelp av fotoner er tema innenfor [[kvanteelektrodynamikk]]en.