Redigerer Elektrisk felt (avsnitt)

==Kondensator==
[[Fil:PlattenkondensatorFeld.svg|mini|Elektriske feltlinjer i en oppladet plate-kondensator.]]
En elektrisk [[kondensator (elektrisk)|kondensator]] kan lagre elektrisk ladning og er en videreføring av den opprinnelige [[Leidnerflaske]]n. Den enkleste utgaven er en «platekondensator» som består av to parallelle, ledende plater som holdes i en viss avstand ''d&thinsp;'' fra hverandre. Fra en ytre spenningskilde kan disse lades opp slik at de bærer motsatte ladninger &plusmn;''Q''. Hvis hver plate antas å ha arealet ''A''&thinsp; og deres avstand  ''d&thinsp;'' er tilstrekkelig liten, er det elektriske feltet fra hver av dem det samme som om de var uendelig store. Feltvektorene vil da overalt stå normalt på platene og ha størrelse ''Q''/2''A&epsilon;''<sub>0</sub>  fra hver av dem når man antar at det er luft eller vakum mellom platene. Hvis det er et annet, isolerende materiale mellom platene enn luft, må  ''&epsilon;''<sub>0</sub>&thinsp; erstattes med materialets [[dielektrisitetskonstant]] ''&epsilon;''.<ref name = HR/>

Utenfor platene ville de to feltene kansellere hverandre, mens mellom platene peker de i samme retning og gir totalfeltet {{nowrap|''E'' {{=}} ''Q''/''A&epsilon;''<sub>0</sub>}}.  Dette er konstant slik at den [[Elektrisk spenning|elektriske spenningen]] eller potensialet mellom platene er {{nowrap|''V {{=}} Ed''.}} Ladningen på platene kan da uttrykkes ved spenningen som {{nowrap|''Q {{=}} CV''&thinsp;}} hvor 

: <math> C = \varepsilon_0{A\over d} </math>

er konsensatorens [[kapasitans]]. Den sier hvor mye ladning den kan lagre under en gitt spenning.

===Elektrisk feltenergi===
Mellom de to platene virker det en kraft som trekker dem mot hverandre og som vanligvis blir nøytralisert på mekanisk vis. Denne elektriske kraften er et uttrykk for at kondensatoren inneholder en elektrisk energi som ligger lagret i feltet mellom platene. Denne energien er tilført via arbeidet som må utføres for å lade kondensatoren opp. Man tenker seg at man starter med en uladet kondensator med null spenning. Så gjennomfører man en serie med flytninger av små ladninger ''dq&thinsp;'' fra den ene platene til den andre til man til slutt har ladningene &plusmn;''Q''&thinsp; på hver av dem. Før denne tilstanden er nådd, vil de ha ladningene &plusmn;''q''&thinsp; med spenningen ''V = q/C''. Flytter man så en ny ladning ''dq'', utføres et lite arbeid slik at energien til kondensatoren øker med {{nowrap|''dU {{=}} V&thinsp;dq''}}. Totalenergien ved full oppladning blir dermed

: <math> U_E = {1\over C}\int_0^Q q dq = {Q^2\over 2C} = {1\over 2} QV =  {1\over 2} CV^2 </math>

Uttrykt ved feltet kan dette skrives som

: <math> U_E = {1\over 2}\varepsilon_0 Ad E^2 </math>

Men her er ''Ad&thinsp;'' volumet av rommet mellom platene, det vil si volumet til det elektriske feltet. Det kan derfor tilskrives en «elektrisk feltenergitetthet» ''U/Ad&thinsp;'' som er

: <math> u_E = {1\over 2}\varepsilon_0 E^2 </math>

Her er denne konstant mellom platene. Men en mer generell utledning i [[elektrostatikk]]en viser at dette er det generelle uttrykket for den elektriske energitettheten også for et felt som varierer i tid og rom. Et tilsvarende resultat gjelder for energitettheten i det [[magnetisk felt|magnetiske feltet]].<ref name="HLL">O. Hunderi, J.R. Lien og G. Løvhøiden, ''Generell fysikk for universiteter og høgskoler'', Bind 2, Universitetsforlaget, Oslo (2001). ISBN 978-82-1500-006-0.</ref>