Redigerer Ekebergskrenten (avsnitt)

=== Ekebergskrenten fra 1878 ===
I 1878 ble nedre delen av Ekebergskrenten [[Byutvidelser i Oslos historie|innlemmet i hovedstaden]]. Ved 1878-reguleringen ble det vedtatt at et belte på <small>1/4</small> mil utenfor den daværende bygrensen skulle være ubebygd for å beskytte mot forslumming med nye fattigforsteder. Restene av dette beltet er å finne i Ekebergskrentens øvre sjikt, der enkelte områder ennå er ubebygd og i dag inngår i [[Ekebergs friareal]]. Norges første hageby, [[Arctanderbyen]] fra 1910–1911, ble anlagt litt opp i skrenten. Den ble oppført i mur i tråd med murtvangen som ble gjeldende da området kom inn i hovedstadsvarmen. I en Tobiasartikkel leser vi om fløybaneplaner opp gjennom Ekebergskrenten:<ref>
[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article76556-961.html Aina Basso: «Gondolbane til Ekeberg – en gammel idé»], 2006 på nettstedet ''Oslo kommune. Byarkivet''
</ref>

[[Fil:Ekebergskrenten kart 1887.jpg|thumb|left|Kartet fra 1887 viser i vannrett skravur det området langs Ryenbergveien som i 1878 ble innlemmet i Kristiania.]]

{{Sitat|I 1918 sendte A/S Ekebergbanen inn søknad om konsesjon til å bygge en bergbane opp Ekebergskrenten, fra Gamlebyen, eller Oslo som det het den gang, til Ekebergplatået. Banen skulle stå for person- og godstrafikk til og fra en planlagt villaby på Ekebergplatået og var tenkt bygget etter modell av Fløibanen i Bergen. Forslaget ble anbefalt av Aker herredstyre, men Sporveiskomitéen for Kristiania og Aker mente kabelbanen ikke ville være tilstrekkelig for å forsyne villaområdet på Ekeberg med et skikkelig befordringsmiddel.}}

Det ble aldri noe av det planlagte villaområdet. Derimot kom [[Ekeberg hageby]] opp ovenfor urskogen etter [[første verdenskrig]] – dvs. i det øvre belte av Ekebergskrenten som lå i [[Østre Aker]] fram til 1948 . Ekeberg hageby var i motsetning til Arctanderbyen oppført i tre.