Redigerer Egina (avsnitt)

=== Første osmanske tid ===
[[Fil:Rottmann - Landschaft auf der Insel Aegina - 1845.jpeg|thumb|Egina i 1845, landskapsmaleri ved [[Carl Rottmann]]]]
Osmanerne tok kontroll over øya fra 1540 og det varte fram til 1687.Under [[Kretakrigen (1645-1669)|Kretakrigen]] i 1654 angrep og ødela [[Francesco Morosini]], [[doge]] av Venezia, øya.

I [[1684]] ved begynnelsen av [[Moreakrigen]] mellom Venezia og [[Det osmanske rike]] (Morea var navnet på [[Peloponnes]] i [[middelalderen]]) førte til midlertidig gjenerobring av større deler av greske besittelser av Venezia. I 1687 ankom den venetiansk hæren [[Pireus]] og erobret [[Attika]]. Antallet athenere på denne tiden besto av rundt 6000, albanere fra landsbyene i Attika unntatt, mens befolkningen på Egina ikke synes å ha oversteget 3000, hvorav totredjedeler var kvinner. Øyboerne hadde blitt redusert til fattigdom for å betale skattene under den muslimske undertrykkelsen. Et alvorlig [[pest]] brøt ut i Attika i løpet av 1688, noe som førte stor utvandring av befolkningen i Athen til å forflytte seg sørover, og mange bosatte seg på Egina.

I [[1693]] tok Francesco Morosini kommandoen over øya, men hans eneste betydelig handling var å bygge opp igjen festningen som han selv hadde ødelagt under Kretakrigen i 1654, og kostnadene måtte grekerne betale, noe som førte til at det pånytt ble bedt om fornyet venetiansk beskyttelse ved å tilby en årlig tributt. I 1699 ble krigen avsluttet ved engelsk mellomkomst med [[Karlowitztraktaten]]. Venezia beholdt besittelsen av de sju joniske øyene foruten Butrinto og [[Parga]], Morea (Peloponnes), [[Spinalonga]] og Suda, Tenos, [[Santa Maura]] og Egina.