Redigerer
Dukketeater
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Lang historie === Dukketeater har en meget lang historie i Norge, noe [[Anne Helgesen]] påviste i sin doktorgradsavhandling. Amund Helland skriver i boken ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 13 D. 1 : Bergen'' (1916) at det tidlig på 1700-tallet fantes en skuespiller ved navn [[Jørgen Friderich Sweiger]] som var teatersjef for et omreisende dukketeater. Dette dukketeateret skal ha besøkt Bergen både i 1722 og i 1736. Sweiger skal ifølge Helland for øvrig vært oldefar til [[Anton Martin Schweigaard|professor Schweigaard]].<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120101074|tittel=Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 13 D. 1 : Bergen|besøksdato=2018-01-17|forfattere=Amund Helland|dato=1916|språk=no|side=529|verk=urn.nb.no|forlag=Aschehoug|sitat=}}</ref> Jørgen Friederich Schweiger var fra Holstein i Nord-Tyskland, og hans sønn Johan Ludvig Schweiger (1719-1781) ble organist og innvandret til Norge, nærmere bestemt til Kongsberg.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/norsla12/0237.html|tittel=225 (Norske Slægter 1912)|besøksdato=2018-01-17|forfattere=|dato=1911|språk=no|verk=runeberg.org|forlag=|sitat=Schweigaard.}}</ref> På 1800-tallet vet vi at blant annet den berømte skuespilleren [[Johannes Brun]] og dramatikeren [[Henrik Ibsen]] laget sine egne dukketeatre i ungdommen.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082448115|tittel=Henrik Ibsens dukketeater : fantasi og magi|besøksdato=2017-11-09|forfattere=Ellen Schjervig|dato=1995|språk=no|verk=|forlag=Skien kommune|sitat=}}</ref> I 1880 rykket signaturen S. Pedersen Bælling in følgende annonse i Bergens Tidende:<blockquote>«Mekanisk Dukketeater i det Engelske Ridehus</blockquote><blockquote>Den 17. maj kl. 5 Eftermiddag og følgende dage giver Undertegnede Forestillinger, som udmærker sig med sin Elegance og har vundet Bifald i flere hovedstæder.»<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18800514_13_110a_1|tittel=Mekanisk Dukketheater i det engelske Ridehus|besøksdato=2018-01-17|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Bergens Tidende|forlag=urn.nb.no|sitat=}}</ref></blockquote>I 1898 ga [[Elling Holst]] og illustratøren [[Eivind Nielsen]] ut ''Norsk Dukketeater : Med tekst: Store Bukken Bruse''. I oversikten ''Norsk Bogfortegnelse 1891-1900'' er denne utgivelsen oppført under overskriften «Selskabsspil».<ref name="urn.nb.no">{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051524001|tittel=Norsk Bogfortegnelse 1891-1990|besøksdato=2018-01-17|forfattere=|dato=1902|språk=no|verk=Nasjonalbiblioteket|forlag=Den norske Boghandlerforenings Forl. / urn.nb.no|sitat=}}</ref> Dette var et sett som kom i en eske, og som barn kunne bruke til selv å spille dukketeater med.<ref name="urn.nb.no"/> Året før hadde Nielsen og Holst gitt ut boken ''Barneminder og andre smaastubber for barn : med mange billeder'', der Holst forklarte leserne hvordan de kunne innrede en kasse til sitt eget dukketeater, gjerne med kulisser klippet ut fra utklippsark utgitt av den tyske leketøysprodusenten Gustav Cohn i byen [[Neuruppin|Neu Ruppin]] i [[Mecklenburg]]. I kapittelet ''Hvordan en lager et dukketeater'' forteller Holst at slike utklippsark fra den samme produsenten benyttet han selv da han var barn, og at han nå har laget dukketeater med kulisser og dukker fra tilsvarende ark for sin lille sønn.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017053148062|tittel=Barneminder og andre smaastubber for barn : med mange billeder|besøksdato=2018-01-17|forfattere=|dato=1897|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> På begynnelsen av 1900-tallet benyttet [[Bokken Lasson]] skyggeteater i mange av sine forestillinger på [[Chat Noir]]. I siste halvdel av 1900-tallet ble særlig [[Ivo Caprino]]s [[animasjonsfilm]]er populære, der dukkene ofte er styrt ved hjelp av mekaniske anordninger. [[Bjørg Mykle]] og [[Arne Bust Mykle]] laget i [[1969]] [[barne-TV]]serien ''Reparatørene'', en dukketeaterserie på fem episoder skrevet for om figurene [[Pompel og Pilt]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon