Redigerer Drapet og moskéangrepet i Bærum 2019 (avsnitt)

== Rettssak ==
Søndag 11. august 2019 ble Philip Manshaus siktet for drap på sin søster<ref name=":8"/><ref name="stesøster"/><ref name="stesøster2"/> og for drapsforsøk under angrepet i moskéen.<ref name=":4">{{Kilde www |url=https://www.dagbladet.no/a/71478687 |tittel=Siktet for drap på ung kvinne i Bærum |besøksdato=2019-08-11 |dato=2019-08-10 |forfattere=Amanda Nordhagen Walnum; Nina Sørlie Nilssen; Jesper Nordahl Finsveen |verk=Dagbladet}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/70yWeo|tittel=Ung kvinne funnet død i Bærum – mann siktet for drap|besøksdato=2019-08-11|verk=VG|forfattere=Runa Fjellanger; Synne Eggum Myrvang; Gordon Andersen; Ola Haram; Tore Kristiansen; Hallgeir Vågenes; Mikal Hem |dato=2019-08-10}}</ref><ref name=":2"/><ref>{{Kilde www|url=http://nettavisen.no/artikkel/3423826875|tittel=Dette vet vi om den drapssiktede Bærums-mannen|besøksdato=2019-08-11|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|verk=Nettavisen}}</ref><ref name="nrk110819"/> Samme dag ble angrepet etterforsket som «forsøk på terrorhandling».<ref name=":2"/><ref>{{Kilde www |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/8mjepQ/Politiet-Skytingen-i-Barum-etterforskes-som-forsok-pa-terrorhandling |tittel=Politiet: Skytingen i Bærum etterforskes som forsøk på terrorhandling |besøksdato=2019-08-11 |forfattere=Sigurd Bjørnestad; Harald Stolt-Nielsen |byrå=NTB |verk=Aftenposten}}</ref> Mandag 12. august var siktelsen utvidet til å omfatte terror.<ref name="utvidetsiktelse">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-GGe4Wq.html|tittel=Varetektsfengsles for fire uker|besøksdato=2019-08-13|dato=2019-08-11|forfattere=Harald Stolt-Nielsen; Ingvild Fjelltveit; Hans O. Torgersen; Dan P. Neegaard|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagen.no/Nyheter/2019-09-09/Terrorsiktet-gjorde-nazihilsen-under-fengslingsm%C3%B8te-793761.html|tittel=Terrorsiktet gjorde nazihilsen under fengslingsmøte|besøksdato=2019-09-09|dato=2019-09-09|språk=en|verk=dagen.no}}{{Død lenke|dato=desember 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/innenriks/patalemyndigheten-ber-om-fire-nye-uker-for-manshaus-1.1581616|tittel=Politiet ber om fire nye uker for Manshaus|besøksdato=2019-09-09|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref>

Den 18. desember 2019 var etterforskningen avsluttet.<ref name="NTB_18_des_19">NTB: [https://www.aftenposten.no/norge/i/Wb2gOk/etterforskningen-av-philip-manshaus-er-ferdig Etterforskningen av Philip Manshaus er ferdig], [[Aftenposten]], 18. desember 2019</ref> Den 20. desember 2019 ble innstilling om påtalebeslutning sendt fra Oslo politidistrikt til Oslo [[statsadvokaten|statsadvokatembeter]], ifølge [[politiadvokat]] Hilde Strand.<ref name="NTB_18_des_19"/><ref>NRK: [https://www.nrk.no/nyheter/manshaus-innstilling-oversendt-1.14832778 Manshaus-innstilling oversendt], 20. desember 2019 kl. 14:56</ref> Den 31. januar 2020 sendte statsadvokat Johan Øverberg i Oslo sin påtaleinnstilling videre til [[Norges riksadvokat|riksadvokaten]].<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/manshaus-saken-til-riksadvokaten-1.14883801 31. januar 2020 kl. 11:19 Manshaus-saken til Riksadvokaten], nrk.no, 31. januar 2020</ref> Den 17. februar 2020 ble Manshaus tiltalt av Oslo statsadvokatembeder for drap og terrorhandling.

Den 15. august 2019 ble det klart at styret i moskéen hadde hyret inn [[John Christian Elden]] som bistandsadvokat.<ref>[https://www.nettavisen.no/nyheter/hyrer-stjerneadvokat-etter-moskeskyting-i-baerum/3423829365.html – Erfaringene som bistandsadvokat i 22. juli-saken er en fordel i denne saken, sier John Christian Elden], nettavisen.no, 15. august 2019</ref> Den 23. april 2020, i forkant av hovedforhandlingen, fremmet Elden et gruppesøksmål på vegne av moskéens om lag 900 medlemmer, med krav om oppreisning på inntil {{formatnum:50000}} kroner per medlem. Asker og Bærum tingrett avviste søksmålet.<ref>Morten S. Hopperstad: [http://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/mosk%c3%a9angrepet-gruppes%c3%b8ksm%c3%a5l-i-millionklassen-avvist/ar-BB13xIJO?ocid=ientp Moskéangrepet: Gruppesøksmål i millionklassen avvist], msn nyheter, 3. mai 2020</ref>

Den 25. februar 2020 ble Annika Lindström utnevnt til dommer i rettssaken, mens aktor i saken var statsadvokat Johan Øverberg (f. 1974).<ref>[https://www.itromso.no/ntb/iriks/2020/02/25/Tingrettsdommer-Annika-Lindstr%C3%B6m-skal-lede-Manshaus-rettssaken-21180819.ece Tingrettsdommer Annika Lindström skal lede Manshaus-rettssaken] {{Wayback|url=https://www.itromso.no/ntb/iriks/2020/02/25/Tingrettsdommer-Annika-Lindstr%C3%B6m-skal-lede-Manshaus-rettssaken-21180819.ece |date=20200226184409 }}, www.itromso.no, 25. februar 2020</ref> Forsvarerne til Manshaus var Unni Fries<ref>[https://advokathenjum.no/unni-fries/ Advokat Unni Fries]{{Død lenke}}, advokathenjum.no, designet av Ilija Sinadinović, Advokat Henjum AS, 2019</ref> og Audun Beckstrøm. Det var ytterligere tre bistandsadvokater i saken: [[Vibeke Hein Bæra]] (f. 1964, til faren), Elisabeth Hagen (f. 1957, til stemoren), Olle Nohlin (til de fornærmede i moskéen).<ref name="rettssak_samleside"/><ref>Siv Marte Lorås: [https://www.tv2.no/a/2885123 Advokat Olle Nohlin], tv2.no, 1. september 2009</ref>

Faren og stemoren til Manshaus, samt flere medlemmer av moskéen, fulgte rettssaken på en videolink. Rettssaken ble strømmet som et [[smittevern]]tiltak i forbindelse med koronaepidemien.<ref name="rettssak_samleside"/>

=== 7. mai: Manshaus innleder forklaringen ===
Straffesaken startet den 7. mai 2020 i Asker og Bærum tingrett.<ref name="nettavisen_7.mai2020">Mia Becker: [https://www.nrk.no/norge/dette-betyr-tegnet-philip-manshaus-viste-i-retten-1.15007921 Dette betyr tegnet Manshaus viste i retten], nrk.no, 7. mai 2020</ref> Innledningsvis gjorde Manshaus den samme håndbevegelsen som gjerningsmannen bak angrepet på to moskéer på New Zealand i mars 2019. Dette er «hvit makt»-hilsen, som startet som en ironisk spøk overfor pressen; den har etter hvert blitt et reelt nick ekstremister imellom.<ref name="nettavisen_7.mai2020"/><ref>
Kristoffer Rønneberg, Helene Skjeggestad: [https://www.aftenposten.no/verden/i/OnGvrl/new-zealand-terroristen-sendte-et-tydelig-signal-i-retten-her-er-hoeyreekstremes-skjulte-symboler? New Zealand-terroristen sendte et tydelig signal i retten. Her er høyreekstremes skjulte symboler], Aftenposten, 25. mars 2019, oppdatert 26. mars 2019</ref> Deretter innledet han sin forklaring med å henvise til «manifestet» til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant, hvor det heter at det pågår et «folkemord på det europeiske folk» og at [[holocaust]] er en «myte». Han hevdet at homofili er en sykdom, at jøder, [[sosialisme|sosialister]] og «kulturmarxister» samarbeider om å «undergrave europeiske interesser», at muslimer truer vesten, og at jøder gjennom [[Frankfurterskolen]] hadde lagt premissene for våre holdninger i dag. Han forsvarte den europeiske og [[den kaukasoide rase|kaukasoide rase]], og sa at de sosiale mediene [[Youtube]], Facebook og Twitter driver et «koordinert angrep på ytringsfriheten».<ref name="NRK_rettssak_7.mai">Anders Brekke, Martin H. W. Zondag, Fouad Acharki, Stian Haraldsen, Olav Døvik: [https://www.nrk.no/norge/manshaus_-_-burde-ha-planlagt-angrepet-bedre-1.15005370 Advokat skremt av misfornøyd Manshaus], nrk.no, 7. mai 2020</ref>

Etter at tiltalepunktene ble lest opp, svarte han nei på begge skyldspørsmålene. Han erkjente de faktiske forholdene, men nektet straffskyld fordi han påberopte seg nødrett. Tvert i mot beklaget han overfor meningsfeller at han ikke fikk gjort mer skade.<ref name="NRK_rettssak_7.mai"/> Manshaus bekreftet også at hans dagboknotater, som ble meldt om i [[Nettavisen]] den 4. mai, var reelle;<ref>Farid Ighoubah: [https://www.nettavisen.no/nyheter/philip-manshaus-skal-ha-planlagt-terrorangrep-i-oslo-sentrum/3423962330.html Philip Manshaus skal ha planlagt terrorangrep i Oslo sentrum], nettavisen, 4. mai 2020</ref> han hadde planer om terrorangrep i Oslo, ved å kjøre folk i hjel, sette moskéer i brann, skyte omkring seg med rifler og [[Mauser C96]] og spraye sitt etternavn på ulike steder.<ref name="NRK_rettssak_7.mai"/>

«Når du i en så alvorlig sak sier at hvis du blir løslatt skal du gjenta det du har gjort, så snakker du deg rett inn i forvaring etter hva som er straffelovens bestemmelser, gitt at retten finner ham tilregnelig. Skulle de ikke gjøre det, har han snakket seg inn i en psykisk helsevernsituasjon, som uansett sperrer ham inne», sa advokat Elden til NRK.<ref name="NRK_rettssak_7.mai"/>

=== 8. mai: Manshaus fortsetter forklaringen, Muhammad Rafiq vitner ===
Den 8. mai 2020 tok Manshaus plass i vitneboksen igjen. Fra 2013 til våren 2016 var han elev ved [[steinerskole|Oslo By Steinerskole]], der han studerte litteratur.<ref>Andrea Rygg Nøttveit: [https://framtida.no/2015/03/25/ungdom-vil-bli-tatt-seriost-1-2 – Ungdom vil bli tatt seriøst], framtida.no, 25. mars 2015</ref> Fra høsten 2016 til sommeren 2017 studerte han [[psykologi]] ved Universitetet i Oslo, men strøk på eksamen. Han forklarte hva han gjorde etterpå. Han hadde jobbet som telefonselger en periode. Så flyttet han hjem til faren, og jobbet som trehugger på Eiksmarka.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/flyttet-hjem-1.15009334 8. mai 2020 kl. 09:08 Flyttet hjem], nrk.no, 8. mai 2020</ref> Faren hadde drevet gartnerfirmaet ''Trehugger'n Morten Manshaus'' i 30 år, hvor det utføres diverse gartnerarbeid, trehugging, fjerning av stubber og praktisk arbeid, gjerne i private hager. Han jobbet også som stallgutt i 2017, og ønsket å opprette egen familie.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/starter-jobb-hos-faren.--1.15009336 8. mai 2020 kl. 09:12 Starter jobb hos faren.], nrk.no, 8. mai 2020</ref> Han fortalte at han ble med i en skyteklubb i 2017, og i slutten av august dro han til [[Amsterdam]] sammen med syv-åtte kamerater.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/skyteklubb-var-en-hobby-1.15009340 8. mai 2020 kl. 09:15 Skyteklubb var en hobby], nrk.no, 8. mai 2020</ref> Han begynte å ta avstand fra rusmiddelbruk og alkohol på denne venneturen, og prøvde å oppfordre andre til å ikke utagere fullstendig. Han begynte å bli mer interessert i en konservativ livsstil og hvordan mennesker levde før i tiden. Han begynte å ta avstand fra festkultur og alkohol, og var stadig sjeldnere ute med vennene sine.

Nyttårsaften 2017 hadde han fest med sine venner, 30–35, i leiligheten i Oslo som han hadde leid av sin bror. Han husker ikke om han drakk eller ikke. Han kunne drikke i ny og ne, men så kom et tidspunkt der han ble fullstendig avleggs. Han ble medlem av skyteklubben 4. april 2018, og tok sikkerhetskurset. Han var der 13 ganger frem til juli 2019, men det ble for kostbart å leie håndvåpen og ammunisjon hver gang. Dette gjorde at han begynte å følge med i våpendebatten i USA.<ref name="rettssak_samleside">[https://www.nrk.no/nyheter/rettssaken-mot-philip-manshaus-1.14656063 Rettssaken mot Philip Manshaus], nrk.no, 8. mai 2020</ref>

Den 1. februar 2018 leide han ut leiligheten i Oslo og flyttet hjem til faren og barndomshjemmet. Der fikk han mer kontakt med faren. Søsteren bodde da hjemme. Han forteller også at han i 2017 tenkte å etablere et småbruk. Den 16. april 2018 begynte han å følge med youtuberen [[PewDiePie]]; han ble kalt rasist fordi han imiterte høyreekstreme meninger med sin humor. Den 20. juli 2018 skrev han i en chat til kameratene: «Hva gjør dere for å forberede dere til den kommende borgerkrigen?», og videre: «På tide å våkne karer».<ref name="rettssak_samleside"/>

Våren 2018 søkte han plass på [[Fosen folkehøgskole]], på selvbergingslinja. Han var veldig besatt av idéen om å etablere et småbruk, få kone og barn, og oppdra barn med sunne og friske ideer, i motsetning til dagens. På folkehøgskolen går han på et møte i [[læstadianer]]menigheten i tettstedet [[Malm (tettsted)|Malm]] i den daværende kommunen [[Verran]] (fra 1. januar 2020 en del av [[Steinkjer]]). Menigheten der tilhører en gren som kaller seg ''De førstefødte''; den er blitt karakterisert som islamkritiske og kan ha påvirket Manshaus.<ref>NTB: [https://www.aftenposten.no/norge/i/awowGE/tidligere-laestadianer-mener-manshaus-kan-ha-blitt-paavirket-av-menighet Tidligere læstadianer mener Manshaus kan ha blitt påvirket av menighet], Aftenposten, 3. mars</ref> Han følte det i alle fall forfriskende å møte et kulturkonservativt miljø, som ville bevare gamle tradisjoner, og som var etnisk homogent. Hjemme på juleferie feiret han med familien. Han kontaktet venner, men var ikke ute på byen og drakk. Han begynte å fatte interesse for kristendommen. På denne tiden begynte han å utvikle antisemittisme og motstand mot det flerkulturelle samfunn, som han mente før eller senere ville føre til en voldelig konfrontasjon. Den 24. mars 2019 lastet han ned Brenton Tarrants video fra móskeangrepet i New Zealand 15. mars 2019. Den 28. mars skriver han i en chattegruppe med sine venner at vi er gått inn i en «mørketid». Han føler videre at han og hans meningsfeller «blir jaktet på». Kontakten med Den nordiske motstandbevegelsen nevnes.<ref name="rettssak_samleside"/>

Manshaus ble en gang tatt for bruk av [[LSD]], og har brukt [[cannabis (rusmiddel)|cannabis]] flere ganger. Han sluttet å bruke disse rusmidlene sommeren 2017 da han droppet ut av psykologistudiet i Oslo.<ref name="rettssak_samleside"/>

Den 4. august 2019 kjøpte Manshaus en skuddsikker vest. Pakken med vesten ble levert hjem, og det var stemoren og søsteren som tok imot pakken. Han kjøpte også et GoPro-kamera. Lading av våpen under terrorangrepet, hadde han lært av [[videospill]] med skyting. Manshaus prioriterte angrep på muslimer, fremfor jøder og feminister, fordi han var inspirert av Brenton Tarrant.<ref name="rettssak_samleside"/>

Under tiden i fengsel under varetekten, hadde spilte han en del sjakk med de ansatte, og leste bøker. Psykologspesialist Ann Lill Ørbeck spurte om hva Manshaus mente om konklusjonen om at [[Anders Behring Breivik]] ikke var syk. Manshaus svarte da at han var redd for at hans høyreekstreme meninger skulle oppfattes som et tegn på [[personlighetsforstyrrelse]].<ref name="rettssak_samleside"/>

Senere startet Muhammad Rafiq sin forklaring. Grunnet smittevern under koronapandemien, satt han i en annen sal i tinghuset, med bistandsadvokat og en tolk som oversatte til [[urdu]]. Han fortalte om angrepet på moskéen og de fysiske skadene han fikk av det. Etter terrorangrepet fikk han søvnproblemer.<ref name="rettssak_samleside"/>

=== 11. mai: De to andre i moskéen vitner ===
Den 11. mai 2020 fortsatte Mohammad Iqbal å fortelle om angrepet, via en videolink. Også han har fått psykiske problemer av angrepet, og er fremdeles engstelig når det stanser bilen på veien utenfor. Deretter fortsatte sønnen til Mohammad Iqbal med å forklare seg om farens helsetilstand etter angrepet.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter var det tredje vitnet i moskéen på plass. Han fortalte om angrepet. Han forklarte at han hadde glemt om [[nødnummer]]et var 110 eller 113, om ringte telefonnummeret til Aker og Bærum kommune, 02800. Han ringte mens han stod på gaten, og snakket med noen snekkere. En snekker kontaktet Irfan Mushtaq som deretter kom kjørende, stanset, og fortsatte samtalen. Også dette vitnet hadde fått redusert livskvalitet etter angrepet.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter inntok Irfan Mushtaq vitneboksen. Han fortalte at styret i moskéen skulle møtes for å planlegge Eid-feiringen dagen etter. Planleggingsmøtet skulle begynne klokken 15:30, men var blitt forskjøvet til klokken 19. Han fortalte om terrorangrepet, om hvordan han assosierte det med terrorangrepet i Christchurch, og hvordan han ble bekymret fordi moskéen i Bærum befant seg i et boligområde med mange små barn. Han fortalte om basketaket med Manshaus, og hvordan han bandt terroristen rundt føttene med imamens sjal. Han forklarte hvordan terrorangrepet hadde skapt frykt i det muslimske miljøet. Mushtaq tok kontakt med psykolog etter angrepet.<ref name="rettssak_samleside"/><ref>Anders Brekke, Martin H. W. Zondag, Fouad Acharki: [https://www.nrk.no/norge/motte-manshaus-i-moskeen_-han-kom-for-a-drepe-1.15011867 Bandt fast Manshaus med imamens sjal: Frykter høyreekstreme skal angripe igjen], nrk.no, 11. mai 2020</ref>

Deretter inntok en politibetjent fra Oslo politidistrikt vitneboksen. Han var blant de første på stedet under pågripelsen av Manshaus.<ref name="rettssak_samleside"/>

=== 12. mai: Politi og KRIPOS vitner ===
Den 12. mai 2020 inntok politibetjent Karl Martin Sørli og politioverbetjent Marit Sahr Bergheim vitneboksen. Disse personene gjorde åstedsundersøkelser som viste at Manshaus også hadde ørepropper og et skriv om terrorangrepene i Norge 2011 i bilen. Andre funn på åstedet blir gjennomgått.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter inntok hovedetterforsker Cecile Karlsen Solli vitneboksen. Hun er politioverbetjent ved Oslo politidistrikt og gikk i gjennom elektroniske beslag, økonomi, innmelding i bevegelser og en tidslinje. Deretter inntok en politioverbetjent fra teknisk seksjon i [[KRIPOS]] vitneboksen. Han forklarer seg om undersøkelser av våpen, ammunisjon og prosjektiler.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter inntok politioverbetjent ved kriminalteknisk seksjon i Oslo politidistrikt vitneboksen. Han fortalte om åstedsundersøkelsene i huset der søsteren ble drept. Deretter inntok Per Hoff-Olsen vitneboksen; han er overlege i rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus og undersøkte avdøde.<ref name="rettssak_samleside"/>

=== 13. mai: Stemoren og faren vitner ===
Den 13. mai 2020 opplyste tingsrettdommeren at det var fremsatt begjæring om lukkede dører under forklaringen til Manshaus’ brødre, og delvis lukkede dører når faren og stemoren skulle forklare seg.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter inntok stemoren vitneboksen. Hun opplyste at hun og faren er særboere. Hun var i en adopsjonsprosess med Johanne Zhangjia Ihle-Hansen da hun flyttet inn sammen med faren i 2003. Hun beskrev Philip Manshaus som en beskjeden, sjarmerende og kjærlig gutt, uten problemer med å få venner, og med et godt forhold til søsteren. Han tegnet, spilte fotball, drev med fekting, var med i speideren, fikk en kjæreste og ble [[veganer]], og Johanne var stolt av ham. De delte rom og var på ferie sammen. Stemoren forteller om skolegangen og yrkeslivet til Phillip Manshaus, og hun forteller at Johanne hadde mange fremtidsplaner. Hun forteller at Manshaus tok LSD sammen med speiderkamerater, og skadet seg i foten. Han engasjerte seg i [[presidentvalget i USA 2016]], og forsvarte [[Donald Trump]]. Våren 2017 ble stemoren bekymret for hans høyreekstreme meninger, som kom fra artikler og forelesninger på internett. Hans [[holocaustbenektelse]] kom som et sjokk. Fra påsken 2019 begynte han å overse Johanne, og stemoren ble trist over at «den Philip vi var glade i» forsvant. Han nektet å hilse på den utenlandske kjæresten til Johanne, fordi det var «raseblanding» og han foraktet utlendinger. Til broren, som var i [[Thailand]], sa han at «[h]vis du blir sammen med en thailandsk dame, dreper jeg deg». Også faren var fortvilet over hans holdning til andre «raser». Det ble diskutert deling av rom med faren, men da spurte han om hvordan han hadde reagert om han ble plassert på et rom sammen med en «[[neger]]» som 5-åring. Ellers hadde han et godt forhold til faren. De nynazistiske holdningene kom klarere frem, da han sommeren 2019 plasserte et hakekors og norsk flagg på rommet, samt utklipp fra terroraksjoner på veggene, deriblant utklipp av et minnesmerke etter 22. juli. Hun konfronterte ham med utklippene. Faren snakket med ham om det, og på ettermiddagen var klippene borte. Etter dette sluttet Philip Manshaus å diskutere med noen hjemme. Den 4. august ble det levert en pakke med skuddsikker vest på døra; både stemoren og Johanne så pakken, men stemoren tenkte at mange samlet på militæreffekter. Johanne ble bekymret, og begynte å chatte med kjæresten om Philip Manshaus. Den 10. august forteller hun at Manshaus handlet tørrvarer i en Kiwi-butikk, men at hun ikke så noe til varene. Hun forlot huset omkring kl. 14:15, så inn til Johanne, som sov godt. Det pøsregnet ute. Hun vurderte også å gå inn til Philip, men gjorde det ikke.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="VG_13_mai_2020">Jenny-Linn Lohne og Oda Ording: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kJ5OEB/stemoren-om-philip-manshaus-han-forandret-seg Stemoren om Philip Manshaus: – Han forandret seg], vg.no, 13. mai 2020</ref><ref name=NRK_13_mai_2020>Anders Brekke, Martin H. W. Zondag og Svein Vestrum Olsson: [https://www.nrk.no/norge/faren-sier-manshaus-truet-med-a-drepe-broren-sin-1.15014987 Faren sier Manshaus truet med å drepe broren sin], nrk.no, 13. mai 2020</ref><ref name="Johannes mor">Jenny-Linn Lohne og Oda Ording: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdqAn9/johannes-mor-om-drapsdagen-jeg-bare-skrek-og-skrek Johannes mor om drapsdagen: – Jeg bare skrek og skrek], vg.no, 13. mai 2020</ref>

Hun dro til Drammen sammen med venninner, og gikk på restaurant. Inne på restauranten ringer datteren til en venninne og sier det har skjedd en terroraksjon, og på internett kom det frem at gjerningsmannen var Philip Manshaus. Stemoren prøvde å ringe Johanne, men ingen tok telefonen på den andre siden. Stemoren kjørte så hjem, og det var politi og utrykning utenfor huset. Hun satt i bilen utenfor i to timer. Da hun fikk dødsbudskapet om Johanne, skrek og gråt hun. Familien kom etter hvert til huset, og dro videre til en hemmelig adresse. Retten tok pause kl. 12:13.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="VG_13_mai_2020"/><ref name=NRK_13_mai_2020/><ref name="Johannes mor"/><ref>Anders Brekke, Svein Vestrum Olsson, Martin H. W. Zondag: [https://www.nrk.no/norge/moren-til-johanne-zhangjia-ihle-hansen_-_-hun-hadde-mange-fremtidsplaner-1.15015992 Moren til Johanne Zhangjia Ihle-Hansen: – Hun hadde mange fremtidsplaner], nrk.no, 13.mai 2020</ref>

Deretter inntok faren vitneboksen. Hun skulle egentlig ha forklart seg i en annen sal, men ønsket å være i samme sal som sønnen. Faren fikk medhold i at deler av hans forklaring skulle gå bak lukkede dører. Faren stiller seg bak stemorens vitneutsagn. Faren kan huske at Philip hadde sagt til en av brødrene at han var villig til å skyte en muslim. Dessuten satt Philip mye og så på internett. Han opplevde frokosten den 10. august som en hyggelig morgen, fordi han gledet seg til et arrangement i [[Sandefjord]] samme helgen. Philip kom tuslende inn, de bladde i avisen og løste litt [[kryssord]] sammen. De hadde en hyggelig prat om vær og vind. Philip visste at han skulle reise bort denne lørdagen og ikke komme hjem før søndag.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name=NRK_13_mai_2020/><ref name="Johannes mor"/>

=== 14. mai: Politi og PST vitner, de to brødrene vitner ===
Den 14. mai 2020 inntok politioverbetjent Mads Astrup vitneboksen. Han presenterte sikring av elektroniske beslag, nettaktivitet og tiltaltes digitale liv. I tillegg til vanlig e-post konto, hadde han kontoer med brukernavnene «Norske mann», «Wake up Whitney» og «jødejegeren». Nettaktiviteten økte kraftig i andre og tredje kvartal 2019, med søkeord som «Christchurch», «Breivik», «Alt-right», «massacre», «frihetskamp» og «holocaust». Han søkte også på rifler og ammunisjon, våpenkort og skytesenter. I oktober 2017 besøkte han nettsider om luftpistoler, lovverk om våpen og [[skolemassakren på Sandy Hook Elementary School]].<ref name="rettssak_samleside"/>

Fra januar til mars 2018 var det søk på ordene «nazi», «nigger», «Breivik», «jew», «holocaust», «nazisymbol» og «den nordiske motstandsbevegelse», og fra april til juni 2018 en rekke søk på «far-right», «Liberty rights» og «luftwaffen». I 2019 gjorde han flere søk på Brenton Tarrant. Han så også etter våpen på [[Finn.no]] og ser høyreorienterte filmer på Youtube. I juli 2019 var han flere ganger på sidene til 8chan. 4chan og sider om [[slektsforskning]]. Telefonen var synkronisert opp mot to e-post kontoer som tilhørte Manshaus, og der har politiet funnet ordrebekreftelsene på den skuddsikre vesten og kameraet. Vesten ble bestilt 4. august og GoPro-kameraet 5. august.<ref name="rettssak_samleside"/>

Manshaus tok en [[DNA]]-test av egne [[gen]]er som er beregnet på slektsforskning. Han hadde flere [[Virtuelt privat nettverk|VPN-tjenester]] og [[kryptering|krypterte]] [[datakommunikasjon|kommunikasjonskanaler]]. Hans datamaskin inneholdt flere bilder av våpen, oppskrifter, guider og nazipropaganda. Astrup går gjennom kontakten med den nordiske motstandsbevegelsen. Manifestet til Brenton Tarrant ble lastet ned 2. august.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter begynte Frank Eide å vitne via telefon. Han er avdelingsleder ved Ila landsfengsel, og forklarte at Manshaus hadde sittet på sikkerhetsavdelingen siden august 2019. Eide fortalte hvordan Manshaus hadde opptrådt i fengselet.<ref name="rettssak_samleside"/><ref>Anders Brekke, Martin H. W. Zondag: [https://www.nrk.no/norge/_-manshaus-regner-med-a-fa-21-ars-forvaring-1.15016510 Fengselsleder: Manshaus virker upåvirket av isolasjon], nrk.no, 14. mai 2020</ref>

Deretter begynte en etterforsker fra PST sin vitneforklaring. Vitnet forklarte blant annet hvordan Manshaus trodde at han var «utvalgt» av Brenton Tarrant, og benyttet en utstrakt symbolbruk som knyttes til høyreekstremisme, deriblant initialene «W.L.P.». [[William Luther Pierce]] (1933–2002) var en hvit-separatisme-leder fra [[Georgia (USA)|Georgia]]. Ifølge notater fra 3. august eller 4. august hadde Manshaus planer om å ta med seg en kanne [[bensin]] og «lighterbensin» under moskéangrepet.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter vitnet en politioverbetjent over telefon om den første samtalen med Manshaus, da han ble hentet ut av moskéen.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter møtte en bror til Manshaus opp i retten og vitnet bak lukkede dører. Vitnet hadde blant annet besøkt Manshaus i fengsel. Deretter fortsatte den andre broren av Manshaus å vitne bak lukkede dører frem til retten ble hevet.<ref name="rettssak_samleside"/>

=== 15. mai: Venner og et tidligere medlem av DNM vitner ===
Den 15. mai begynte en tidligere mannlig barndomsvenn av Manshaus sitt vitnemål over telefon. Deretter begynte en tidligere venninne sitt vitnemål. Hun fortalte at Manshaus etter hvert utviklet skremmende høyreekstreme holdninger, som gjorde at hun brøt kontakten med ham. Da hun møtte ham igjen i en bursdag sommeren 2018, og deretter julen 2018, var han helt forandret. «Han gikk annerledes, beveget seg annerledes, han så veldig bra og velstelt ut. Han hadde fine klær, og så striglet ut på en måte», fortalte hun. Hun prøvde igjen å forandre holdningene hans.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter var en ny venn på plass via videooverføring. Han beskrev Manshaus som en spennende og interessant fyr, som skilte seg ut. Men i august 2017 hadde han endret personlighet. Han isolerte seg stadig mer, ble mer konservativ og uimottagelig for motforestillinger og innvendinger. Også andre kamerater mente det samme. Gradvis begynte han å lure på om Manshaus hadde mistet forstanden, og hvordan han ble ukritisk til det han leste på internett.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter inntok en psykiater vitneboksen. Han har behandlet to personer som var tilstede i moskéen under angrepet. Vitneforklaringen skjer for lukkede dører. Han forklarte hvordan de to hadde fått psykiske problemer av terrorangrepet.<ref name="rettssak_samleside"/>

Deretter vitnet Bernt Tommy Nyberg over telefon. Han var tidligere med i Den Nordiske motstandsbevegelsen (DNM), og utspørres om Manshaus sin søknad om å bli med i organisasjonen. Rekrutteringsmøtet på Oslo jernbanestasjon omtales. Nyberg svarte at det ikke ville vært bra for DNM om Manshaus hadde vært medlem. Manshaus ble da heller ikke med i DNM.<ref name="rettssak_samleside"/>

=== 19. mai: De rettspsykiatriske sakkyndige vitner ===
Den 19. mai 2020 begynte aktor å legge frem dokumentasjon fra den rettspsykiatriske undersøkelsen av Philip Manshaus. Han la også frem private notater fra hjemmet og fra fengsel, og viste til et varsel til PST fra juni 2018. Det refereres til kontakten med Den Nordiske motstandsbeveglsen, og til tekstmeldinger og til Tarrants manifest.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="rettspsykiatere">Anders Brekke, Martin H. W. Zondag: [https://www.nrk.no/norge/sakkyndige_-manshaus-er-fortsatt-tilregnelig-1.15022318 Sakkyndige: Manshaus er i høyrisikogruppe for nye voldshandlinger], nrk.no, 19. mai 2020</ref>

Deretter innledet psykologspesialist Anne Lill Ørbeck sitt vitnemål. I den prejudisielle erklæringen, fant man ingen av kriteriene for utilregnelighet. Ørbeck gikk gjennom den judisielle observasjonen; der kom det frem at Manshaus ble betraktet som ung og umoden. Han hadde normalt språk og ingen tegn på personlighetsforstyrrelse. Han var heller ikke utviklingshemmet.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="rettspsykiatere"/>

Deretter fortsatte psykiater Rita Lyngved som vitne. Hun forklarte hvordan Manshaus ikke fremstod som psykotisk, men kunne ha et forstadium til en psykotisk lidelse: «Det er imidlertid identifisert to perioder med utpreget endring i sinnstilstand, noe som kan være en indikasjon på [[schizofreni]]». I den prejudisielle undersøkelsen beskrives tegn på redusert emosjonell kontaktevne. Denne manglende evne var ikke påfallende i den judisielle observasjonen. Hun fant ingen holdepunkter for psykose eller ruslidelse, og ingen personlighetsforstyrrelse. Han brukte et oppstyltet språk, og hadde en åpenbar diskrepans mellom hans fastslåste forestillinger og hans personlige usikkerhet.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="rettspsykiatere"/>

Deretter fortsatte psykiater Helge Haugerud som vitne, og presenterte prognoser og risiko for fremtidig vold. Han legger til grunn at Manshaus sin ekstremisme ikke er uttrykk for psykisk sykdom, og at han ikke har noen tidligere voldsadferd. Han konkluderer med at risikoen for nye voldshandlinger forutsetter at Manshaus ikke blir avradikalisert. Han viser til at mye av språkbruken til Manshaus er knyttet til subkulturelle uttrykk. Haugerud betegnet Manshaus som en fanatiker, men fant heller ingen tegn på psykose.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name="rettspsykiatere"/>

=== 20. mai: Sluttprosedyrene ===
Innledningsvis ble det fremmet et erstatningskrav på vegne av moskéen, og et annet krav fra Bærum kommune om dekning av kostnader til begravelsen av søsteren. Deretter begynte aktor Johan Øverberg sin sluttprosedyre. Han la ned påstand om 21 års [[forvaring]] for brudd på [[Lov om straff|straffelovens]] §§ 275 og 131 første ledd, for å verne samfunnet. Han begrunnet dette med at Manshaus hadde utført et overlagt drap og en planlagt terrorhandling i form av overlagt drapsforsøk.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name=_AP_200520>Inge D. Hanssen: [https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/BR8x1v/philip-manshaus-er-en-ytterst-farlig-mann-i-mange-aar-fremover-inge-d-hanssen? Philip Manshaus er en ytterst farlig mann i mange år fremover], www.aftenposten.no, 20. mai 2020</ref><ref>Wasim Riaz: [https://www.aftenposten.no/norge/i/2GWQQG/aktor-vil-ha-21-aars-forvaring-for-terrortiltalte-manshaus Aktor: Vil ha 21 års forvaring for terrortiltalte Manshaus], www.aftenposten.no, 20. mai 2020</ref>

Deretter innledet stemorens bistandstandsadvokat sin sluttforklaring. Hun prosederte for erstatningskravet fra sin klient. Deretter innledet Olle Nohlin, koordinerende bistandsadvokat til de fornærmede i moskéen, sin sluttforklaring. Han prosederte for erstatning for de fysiske og psykiske skader som har kommet i ettertid.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name=_AP_200520/>

Deretter innledet Manshaus’ forsvarer advokat Unni Fries sin prosedyre. Hun var uenig i at angrepet var en fullbyrdet terrorhandling, men mente den måtte behandles som forsøk på terror. Hun viser til at Manshaus har påberopt seg nødrett, fordi han opplever at det har vært et angrep på hans folk. Hun sådde også tvil om tilregneligheten, og advarte mot en feilaktig dom. Hun viste til livshistorien til Manshaus, med morens tidlige bortgang og en slektsbelastning med psykiske lidelser. Etter hennes syn har Manshaus «et paranoid verdensbilde». Hun konkluderte med at Manshaus burde frikjennes og muligens dømmes til [[tvungent psykisk helsevern]].<ref name="rettssak_samleside"/><ref name=_AP_200520/><ref>Wasim Riaz: [https://www.aftenposten.no/norge/i/1n2kvK/forsvarer-saar-tvil-om-manshaus-tilregnelighet-han-maa-frifinnes-paa-grunn-av-den-berettigede-tvilen-om-han-er-tilregnelig? Forsvarer sår tvil om Manshaus’ tilregnelighet: – Han må frifinnes på grunn av den berettigede tvilen om han er tilregnelig], www.aftenposten.no, 20. mai 2020</ref>

Deretter innledet Manshaus’ forsvarer Audun Beckstrøm sin prosedyre. Han prosederte mot de sivile kravene som var blitt rettet mot Manshaus.<ref name="rettssak_samleside"/><ref name=_AP_200520/>

=== 11. juni: Domfellelse ===
Den 11. juni 2020 avsa Asker og Bærum tingrett dom i saken. Manhaus ble funnet skyldig i både drapet på søsteren og terrorangrep mot moskeen, og retten fant at han var strafferettslig tilregnelig da gjerningene ble begått. Han ble dømt til 21 års [[forvaring]], med 14 års minstetid. Han ble også idømt erstatningsplikt overfor stemoren for hennes tap av datteren Johanne, og overfor ofrene i moskeen. Dommen var enstemmig. Manshaus uttalte etterpå at han ikke ønsket å anke dommen ettersom han verken anså seg skyldig eller anerkjente domstolens rett til å dømme ham.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/manshaus-dommes-til-forvaring-1.15044965|tittel=Manshaus dømmes til forvaring|besøksdato=2020-08-15|dato=2020-06-11|fornavn=Victoria|etternavn=Wilden|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== 15. mars 2024 ===
Gjenopptakelseskommisjonen vedtok 15. mars 2024 at saken skulle [[Gjenåpning|gjenåpnes]] på bakgrunn av en ny sakkyndige rettspsykiatrisk erklæring i februar 2024. I denne ble Manshaus vurderte som psykotisk på gjerningstidspunktet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gjenopptakelse.no/?v=1718625996592&cHash=820224e0fea3f7864779a7e1079594f6|tittel=Forsiden {{!}} Gjenopptakelse|besøksdato=2024-06-17|språk=nb-NO|verk=www.gjenopptakelse.no}}</ref>