Redigerer Det ptolemeiske kongedømme (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:WLA brooklynmuseum Ptolemaic Queen.jpg|thumb|Ptolemeisk dronning, skulpturhode, i dag i Brooklyn Museum, USA]]
Det ptolemeiske kongedømme hadde et mangfoldig folk som bosatte seg og gjorde Egypt til sitt hjem på denne tiden. I løpet av denne perioden ga Ptolemaios I Soter greske soldater bevilgninger på landområder og de brakte deres familier med seg. Ti tusener av grekere bosatte seg i Egypt og ble selv den herskende klasse. Innfødte egyptere fortsatte å ha en betydning, men i mindre rolle enn grekere, hovedsakelig i lavere posisjoner. I løpet av ptolemeerdynastiet kom det mange [[jøder]] fra [[Israels land]] og de ble ønsket velkommen som gode krigere. Andre utenlandske grupper bosatte seg også, selv [[Galatia|galatiske]] leiesoldater fra [[Anatolia]] ble invitert. Av de fremmede som bosatte seg var grekere de fleste og viktigste. De var delvis spredt som lotteiere over landsbygda, dannet sosiale klasser i landsbyer og større byer, side ved side med den innfødte befolkningen, men særlig i tre greske byer: gamle Naukratis (grunnlagt før 600 f.Kr. i mellomrommet av den egyptiske uavhengigheten etter at assyrerne ble forvist, og før perserne kom); og to nye byer, Alexandria ved havet og Ptolemais i [[Øvre Egypt]]. Antagelig var de ikke ønskelig med flere greske byer, preget av deres republikanske tradisjon og streben etter uavhengighet, da det ptolemeiske kongedømmet, i gammel egyptisk ånd, ønsket å beholde en byråkratisk sentralisme.

Utenfor selve Egypt hadde det ptolemeiske kongedømmet andre greske byer under sitt herredømme: de greske byene i [[Kyrenaika]] (den østlige kystregionen av [[Libya]]), på [[Kypros]], langs kysten av og på øyene i [[Egeerhavet]]. Bortsett fra de tre store greske byene i Egypt fantes det landlige byer med navn som Ptolemais, Arsinoe, og Berenike som hadde greske samfunn, og det var også grekere i mange av de gamle egyptiske byene, men disse var ikke samfunn med politiske former tilsvarende en ''[[polis]]'', en bystat. Skjønt, selv om de ikke hadde en politisk forsamling, hadde de tidvis et ''[[gymnasion]]'', det vesentlige tegn på gresk kultur. Lengre opp langs Nilen ble Omri grunnlagt i 136–135 f.Kr., et gymnasion for lokale grekere som vedtok resolusjoner og som brevskrev med kongen. Og i 123 f.Kr. da det var bråk i Øvre Egypt mellom byene [[Krokodilopolis]] (også kalt for Ptolemais Euergetis)<ref>[http://pleiades.stoa.org/places/736948 Krokodilopolis/Ptolemais Euergetis]</ref> og [[Hermonthis]] (tilsvarende dagens moderne by Armant), var de forhandlere som ble sendt fra Krokodilopolis unge menn tilknyttet gymnasion, og som i henhold gresk tradisjon spiste brød og salt med forhandlerne fra den andre byen. Alle greske [[dialekt]]er ble gradvis assimilert til fellesgresk, ''[[koiné]]'', som utviklet seg tilsvarende i den øvrige hellenistiske verden. Generelt følte grekerne seg i ptolemeiske Egypt seg som representanter for en høyere sivilisasjon, skjønt interessert og nysgjerrig på den innfødte egyptiske kulturen. Inngifte mellom begge folk skjedde i økende grad.

=== Arabere under ptolemeerne ===
[[Arabere|Arabiske]] [[nomade]]r i de østlige [[ørkenen]]e trengte inn i små antall i jordbruksområdene langs Nilen. Grekerne kalte alt landet på den østlige siden av Nilen for «Arabia», og landsbyen som befant seg her besto av arabere som byttet livet som teltboere med fastboende bønder. Apollonios har fortalt at en av disse byene, Poïs i nomen Memfis, hadde to av innbyggerne sendt et brev den 20. september 152 f.Kr på gresk. Det hadde blitt sendt av to arabere, men ført i pennen av den unge Apollonios.<ref>[http://papyri.info/ddbdp/upz;1;72?rows=3&start=70&fl=id%2Ctitle&fq=series_led_path%3Aupz%3B*%3B*%3B*&sort=series+asc%2Cvolume+asc%2Citem+asc&p=71&t=234 «Myrullas und Chalbas an Dakutis - 20. Sept. 152 v.Chr. - Memphis»], ''Papyri.info''</ref><ref>Bevan, E. R. (1927): ''The House of Ptolemy''. [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Africa/Egypt/_Texts/BEVHOP/4C*.html «Chapter IV: The People, The Cities, The Court»], Methuen Publishing, London</ref> Han skrev at deres navn var Myrullas og Chalbas, det første antagelig og det siste helt sikkert [[semittisk]]. Et århundre tidligere hadde arabere lengre vest, i [[Faiyum]], organisert seg under egen leder, og de arbeidet hovedsakelig som gjetere og hadde (eller omskrivninger til) greske og egyptiske navn.

=== Jøder under ptolemeerne ===
* ''Se hovedartikkel, [[Hellenistisk jødedom]]''

Den [[syntese]]rte [[Hellenisme|hellenistiske]] kulturen hadde gjennomgripende innflytelse på jødenes skikker og praksis, både i [[Judea]] og i [[diaspora]]. Denne innflytelsen på [[jødedom]]men førte til hellenistisk jødedom hos [[jøder]] i blant annet Egypt og særlig Alexandria som søkte å etablere en hebraisk-jødisk religiøs tradisjon innenfor hellenismens kultur og språk.

[[Fil:Ptolemaic-Empire-300BC.png|thumb|Omfanget av det ptolemeiske kongerike i 300 f.Kr.]] 
Språket til de egyptiske jødene var [[gresk]]; etter en generasjon eller to etter at jødene i Egypt hadde forlatt Israels land synes det som om de hadde tapt sin opprinnelig språk i dagliglivet.<ref>Grayzel, Solomon (1968): ''A History of the Jews: From the Babylonian Exile to the Establishment of Israel'', Jewish Publication Society, s. 56</ref> Deres hellige hebraiske skrifter kjente de likevel til i gresk oversettelse, et verk som ble kalt for ''[[Septuaginta]]'' ettersom den i henhold til tradisjonen var blitt gjort av sytti oversettere i tiden til [[Ptolemaios II av Egypt|Ptolemaios II]].<ref>Grayzel, Solomon (1968): ''A History of the Jews'', s. 56-57</ref> I virkeligheten hadde oversettelsen av [[den hebraiske Bibelen]] blitt gjort, bit for bit, i Egypt i løpet de siste tre århundrene før den kristne tiden.