Redigerer Det prerafaelittiske broderskap (avsnitt)

== Senere utvikling og ettermæle ==
[[Fil:De_Morgan_Medea.jpg|thumb|''Medea'' av [[Evelyn de Morgan]], 1889, er malt i stil med italiensk ''quattrocento'' og således preget av prerafaelittene.]]
Kunstnere som ble influert av prerafaelittene var blant annet [[John Brett]], [[Philip Calderon]], [[Arthur Hughes]], [[Evelyn de Morgan]] og [[Frederick Sandys]]. Ford Madox Brown, som var assosiert med dem fra begynnelsen var den som kanskje klarest og tettest adopterte deres prinsipper.

Etter [[1856]] ble Rossetti inspirasjonen for middelalderstandpunktet i bevegelsen. Hans arbeid influerte hans nære venn William Morris og han ble partner i dennes firma, ''[[Morris & Co.|Morris, Marshall, Faulkner & Co]]''. Ford Madox Brown og Edward Burne-Jones ble også partnere i samme firma. Via Morris’ firma influerte prerafaelittene mange interiørdesignere og arkitekter, vitaliserte en interesse for middelalderdesign foruten annet kunsthåndverk. Det ledet direkte til den britiske bevegelsen [[Arts and Crafts]] som ble ledet av Morris. Holman Hunt var også involvert i den samme bevegelsen gjennom selskapet [[Della Robbia Pottery]].

Etter 1850 bevegde både Hunt og Millais seg vekk fra direkte etterligning av middelalderens kunst. Begge understreket de realistiske og vitenskapelige aspektene i bevegelsen, skjønt Hunt fortsatte å framheve kunstens åndelige betydning i sitt forsøk på å forsone religion og vitenskap ved å gjøre førstehåndsobservasjoner av topografi og kultur i [[Egypt]] og [[Palestina]] for sine bilder med bibelske motiver. I kontrast forlot Millas de prerafaelittiske idealer helt etter 1860, mye på grunn av sin konflikt med John Ruskin, og adopterte en svært bredere og løsere stil, influert ironisk nok blant annet av Reynolds. William Morris, John Ruskin og andre fordømte denne omgjøringen av deres tidligere prinsipper.

Bevegelsen påvirket arbeidet til mange senere britiske kunstnere til langt inn på [[1900-tallet]]. Rossetti kom senere til å bli sett på som en forløper til den bredere europeiske [[Symbolisme (kunst)|symbolismebevegelsen]]. På slutten av 1900-tallet baserte [[Ruralistbroderskapet]] (grunnlagt [[1975]]) seg på de samme mål som prerafaelittene. I tillegg kan også [[Stukkisme|stukkistene]] ha avledet inspirasjon fra prerafaelittene.

Kunsthistorikerne har dømt prerafaelittene strengt, og i mindre kunsthistorieutgivelser synes bevegelsen å bli klemt mellom engelsk [[1700-tallet|1700-tall]]s kunst og [[impresjonismen]], og således utelatt. I nyere tid, fra 1970-tallet og framover, hvor de [[Estetikk|estetiske]] idealer har endret seg, har det kommet en fornyet interesse for den tidligste prerafaelismen, og de er svært populære ved utstillinger og hos publikum mens kunsthistorikerne er fortsatt noe reserverte. Ettersom prerafaelittene var fiksert på å avbilde tingene med nær fotografisk presisjon har de funnet gjenklang i en tid hvor den figurative illustrasjonen og avbildningen har fått en fornyet interesse, også i [[film]] og [[tegneserier]].

[[Birmingham Museum & Art Gallery]] har en verdenskjent samling kunst med blant annet Burne-Jones og andre prerafaelitter. Denne skal ha inspirert den unge [[J.R.R. Tolkien]] da han vokste opp i byen.