Redigerer Den tyske orden (avsnitt)

=== Etablering i Livland ===
I 1237 kom Den tyske orden Livlands korsridderorden til unnsetning. Sverdbroderordenen var etter hvert blitt tappet for krefter og hadde tapt et viktig slag mot litauere og semgallere i 1236 ved [[Siauliai bykommune|Säule]]. Ettersom ordenen og det katolske Livland dermed svevde i stor fare, gav paven i 1237 sin tillatelse til at Sverdbrødrene inngikk i føderasjon med Den tyske orden. (Etter hvert smeltet de to ordenene sammen.) Dermed satt Den tyske orden nå plutselig også midt i Baltikum og kontrollerte [[Kurland]], [[Zemgale|Semgallen]] og [[Livland]].

==== Feilslått korstog mot russerne ====
Med nye krefter og ledet av biskop Hermann von Buxhoeven av [[Tartu|Dorpat]], bror av Albert av Riga, forsøkte Den tyske orden og Sverdbroderordenen sammen med [[Danmark|danskene]] i [[Estland]] et fremstøt mot Novgorod, men den ca. {{formatnum:2000}} mann store styrken ble slått tilbake av rundt {{formatnum:6000}} [[Russland|russerne]] under [[Aleksander Nevskij]] av [[Novgorod]] ved slaget på den islagte Peipus-sjøen den [[4. april]] [[1242]].

(Slaget har senere inngått i russisk og [[Sovjetunionen|sovjetisk]] patriotisk propaganda ettersom det var den siste gang på århundrer at tyskere hadde gått til angrep på Russland. Slaget skildres i [[Sergej Eisenstein]]s storfilm «Aleksander Nevskij», men i filmen ender slaget feilaktig med at isen brast under korsfarerne.)

==== Livland i utvikling og vekst ====
[[Fil:Teutonic Order 1410.png|mini|Ordenstaten på sitt største i 1410]]
Livland, og særlig Riga og Dorpat (estisk: Tartu), gjennomgikk en sterk økonomisk vekst på 1200-tallet, blant annet på grunn av russerhandelen med Novgorod. I 1255 ble bispedømmet Riga opphøyet til erkebispedømme, noe som også bidro til å gi Livland karakter av et selvstendig ordensland.