Redigerer Den fruktbare halvmåne (avsnitt)

== Nye livsmønstre og tankesett ==
Overgangen til dyrking og husdyrhold var tøff for menneskene – den var ledsaget av større arbeidsbyrde, mer ensidig kost, og større risiko for spredning av sykdommer fra husdyrene.<ref>Jared Diamond, ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback).</ref> Eksempelvis brakte storfeholdet med seg [[malaria]].<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routeledge 2003, side 89.</ref>  I Abu Hureyra er det direkte påvist en ny arbeidsdeling mellom kjønnene – den form for slitasje i rygg og knær som følger av å male korn i steinkvern (skubbekvern) sittende på kne eller på huk, er bare funnet i de kvinnelige skjelettene fra bostedet. Befolkningsøkningen sammenfalt også med hyppigere graviditeter.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routeledge 2003, side 78.</ref> 

Levealderen gikk utvilsomt drastisk ned, kanskje med så mye som tjue år. Overgang fra melbakst til koking av grøt og vellinger i leirkar fra ca. 7&nbsp;000 f.Kr., medførte sterk vekst i [[karies]]. Forventet levealder i Jeriko var neppe mer enn om lag 25 år etter overgangen til jordbruk. Dette ga økt fokus på døden og kan ha vært en viktig faktor bak dødskultusen som finnes i så mange av de tidligste byene.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 222-223.</ref>

Det har vært påpekt av en rekke forskere at overgangen til jordbruk var ''endelig'' og ''irreversibel'',<ref>Ofer Bar-Yosef og A. Belfer-Cohen, «The origins of sedentism and farming communities in the Levant», i ''Journal of World Prehistory'' 3, 1989, side 477-498.</ref> av flere grunner. Den sterke befolkningsveksten gjorde det mange steder ganske enkelt umulig å gå tilbake til jakt og sanking på samme arealet. Bruken av husdyrgjødsel i plantedyrkingen talte for å fortsette det parallelle jordbruket der dette slo rot. Dessuten inngikk mennesket i en slags ''symbiose'' med både planter og husdyr, hvor menneskets ubevisste eller bevisste seleksjon og avl etter hvert gjorde de nye artene ute av stand til å formere seg uten menneskelig medvirkning.<ref>Roger Matthews, ''Teh Archaeology of Mesopotamia'', Routeledge 2003, side 78-79.</ref>

Jordbrukskulturen ble ledsaget av en endring i den religiøse oppfattelsen. De viktigste og mest utbredte symbolene er kvinnelige fruktbarhetsfigurer ([[Tell Mureybit]]) og gjengivelser av [[okse]]r ([[Çatal Höyük]]). Oksehoder hang på veggene i visse bygninger i både [[Hallan Çemi]] og [[Jerf el-Ahmar]], 300 km fra hverandre.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 64. ISBN 0-75381-392-0.</ref> At disse opptrer i dyrkings- og husdyrsamfunn overrasker ikke. Mer overraskende er dateringen av en del slike symboler som ''eldre'' enn jordbruket på samme sted. Sammen med den symboltunge arkitekturen i [[Göbekli Tepe]] har det vært foreslått at de religiøse endringene kom ''forut'' for jordbruket.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 63. ISBN 0-75381-392-0.</ref>

Flere steder ser man også tegn på offerritualer. Det antas at symboler i Göbekli Tepe og Jerf el-Ahmar avdekker frykt for den villenaturen.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 66-67. ISBN 0-75381-392-0.</ref> I [[Çayönü]] i dagens Tyrkia fant man en polert steinplate og en kniv med blod fra både mennesker og dyr på. Steinen var omgitt av hodeskaller og passer tilsynelatende godt med funn fra et annet sted i Tyrkia, Çatal Höyük, hvor man har avdekket hodeskaller som var dekket med leire og med muslingskall i øyeåpningene. Det var en også en kvinnelig gudefigur og veggmalerier som viste hodeløse lik som ble spist av [[Gribb (fugl)|gribb]]er.