Redigerer Den engelske borgerkrigen (avsnitt)

==Tredje borgerkrig==

:''Utdypende artikkel: [[Tredje engelske borgerkrig]].''

Tredje borgerkrig kom som et resultat av henrettelsen av Karl I. Den var den mest omfattende fasen i borgerkrigene. 

===I Irland===

:''Utdypende artikkel:  [[Cromwells erobring av Irland]].''

I [[Irland]] hadde det vært kontinuerlig krig siden opprøret i [[1641]]. I [[1648]] var det meste av øya kontrollert av [[Irish Confederates]], og de inngikk en allianse med rojalistene fordi de fryktet at parlamentshæren skulle erobre øya. Under [[James Butler, 1. hertug av Ormonde]] forsøkte de kombinerte rojalistiske og konfødererte styrkene å knuse parlamentsstyrkene som kontrollerte [[Dublin]], men de led nederlag i [[slaget ved Rathmines]]. Det tidligere parlamentsmedlemmet [[Robert Blake (admiral)|Robert Blake]] blokkerte prins Ruperts flåte ved [[Kinsale]], og Cromwell kunne dermed stige i land i Dublin den [[15. august]] [[1649]] med en styrke som var stor nok til å slå ned alliansen. 

Cromwells felttog gir fortsatt gjenklang i den irske folkesjelen. En hendelse som spesielt holdes sterkt i minne er [[massakren i Drogheda]], hvor nesten 3500 mennesker ble drept etter at byen ble tatt. Dette tallet inkluderer omkring 2700 rojalistiske soldater og rundt 800 sivile, fanger og prester. Selv om langt flere døde i kamper ellers i landet, har massakren blitt et bilde på det som fra irsk side ble oppfattet som Cromwells grusomhet. 

Parlamentshærens erobring av Irland gikk gradvis fremover helt til [[1653]], da den siste rojalistiske og konfødererte hæren kapitulerte. Det er anslått at opptil 30&nbsp;% av øyas befolkning enten døde eller dro i eksil som følge av krigen, enten på grunn av kamphandlinger eller på grunn av ødelagte avlinger og hjem. Nesten all jord som var eid av katolikker ble konfiskert og delt ut til parlamentssoldater og til briter som hadde bosatt seg der før krigen.

===I Skottland===
[[Fil:Cromwell at Dunbar Andrew Carrick Gow.jpg|thumb|240px|Cromwell under [[slaget ved Dunbar]]. Maleri av Andrew Carrick Gow]]

Henrettelsen av Karl I endret dynamikken i [[den skotske borgerkrigen]]. [[Karl II av England]] oppfordret [[James Graham, 1. marki av Montrose|James Graham, jarl av Montrose]] til å samle en hær i [[det skotske høylandet|høylandet]]. Men [[Scottish Covenanters]] støttet ikke henrettelsen av Karl I, og fryktet for [[presbyterianisme]]n og den skotske uavhengigheten under det nye Samveldet. De tilbød derfor Karl II den skotske kronen, som det minste av to onder. Karl overgav derfor Montrose til sine fiender. På grunn av klanfeidene i høylandet kunne ikke Montrose trekke seg ut av striden, og [[27. april]] [[1650]] led han nederlag i [[slaget ved Carbisdale]] i [[Ross-shire]]. Montrose ble tatt til fange kort tid etter slaget, og ført til [[Edinburgh]] hvor han [[20. mai]] ble dømt til døden av [[Det skotske parlamentet]]. Han ble hengt neste dag. Karl II steg i land i [[Garmouth]] i [[Morayshire]] den [[23. juni]] [[1650]] og signerte umiddelbart [[Scottish Covenant]] fra [[1638]] og [[Solemn League]] fra [[1643]].

De kombinerte styrkene i Skottland var den største trusselen mot den engelske republikken, så Cromwell valgte å overlate resten av erobringen av Irland til sine underordnede. [[22. juli]] [[1650]] ankom han Skottland og beleiret Edinburgh. I slutten av august var hæren hans blitt sterkt svekket av sykdom og mangel på forsyninger, og han måtte trekke seg tilbake mot England. En skotsk hær under [[David Leslie]] forsøkte å stoppe dem, men ble beseiret i [[slaget ved Dunbar]] [[3. september]]. Cromwells hær klarte da å ta Edinburgh, og innen utgangen av året hadde hans styrker tatt store deler av det sørlige Skottland. 

I juli [[1651]] krysset Cromwells hær [[Firth of Forth]] inn i [[Fife]] og slo skottene i [[slaget ved Inverkeithing]]. New Model Army marsjerte så mot [[Perth, Skottland|Perth]], noe som gav Karl II mulighet til å gå inn i England. Cromwell fulgte etter ham og overlot til [[George Monck]] å fullføre felttoget i Skottland. Monck tok [[Stirling, Skottland|Stirling]] [[14. august]] og [[Dundee, Skottland|Dundee]] [[1. september]]. I [[1652]] ble resten av den rojalistiske styrken oppløst under ''[[Tender of Union]]''. Avtalen gav skottene 30 seter i et forent parlament i London, og Monck ble militær guvernør i Skottland.

===I England===

Parlamentarianernes seier ved Dunbar hindret ikke Karl II i å marsjere langt inn i England. Han gikk vestover, fordi det var i den delen av landet rojalistene hadde sterkest støtte, men han fikk allikevel med seg langt færre soldater enn han hadde håpet på. I [[slaget ved Worcester]] [[3. september]] [[1651]] seiret Cromwell, og Karl II måtte gå i eksil i [[Frankrike]]. Dette markerer slutten på borgerkrigene.