Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

=== Slaver og eiendomsrett ===
Lover og regler i Dansk Vestindia tok utgangspunkt i Danmarks lover, men ble tilpasset etter lokale forhold. For eksempel regulerte dansk [[eiendomsrett]] kun ting som dyr, land og bygninger og ikke slaver. Slaver ble til å begynne med regulert som alminnelig eiendom, og dermed var det ikke behov for egne regler. Slaver ble oppført i regnskapet sammen med dyr og redskaper. 

[[Fil:Portrait King Frederik V by Pilo.jpg|thumb| [[Frederik V]] utstedte i 1755 et nytt reglement som styrket slavenes rettigheter, men dette ble satt til side av koloniledelsen. {{Byline|type=Maler|[[Carl Gustaf Pilo]]. Tilhører samlingen til [[Altonaer Museum]] i [[Hamburg]], [[Tyskland]].}}]]

Som resultat av [[slaveopprøret på St. Jan i 1733]] utferdiget guvernøren et reglement som tok hensyn til at slaver, i motsetning til annen eiendom, har sin egen vilje og dermed kan oppføre seg uhensiktsmessig eller være ulydig.<ref name="SurtSødt.dk" /> Ifølge reglementet skulle slaven straffes av myndighetene, men mange eiere straffet slavene på egen hånd. Myndighetene grep først inn hvis slavene ble straffet for hardt eller ikke fikk nok mat, i frykt for at slavene ville gjøre opprør hvis de ble behandlet for dårlig. I 1755 utstedte [[Frederik V]] et nytt reglement, hvor slavene ble sikret retten til å ikke bli skilt fra sine barn og retten til støtte under sykdom og alderdom. Men koloniledelsen hadde tillatelse til å tilpasse lover og regler etter lokale forhold og dermed ble reglementet aldri offentliggjort, med den begrunnelse at reglementet hadde flere ulemper enn fordeler.<ref name="SurtSødt.dk" />

Frigivelsen av slavene i 1848 utløste krav fra plantasjeeierne mot den danske stat om full [[Erstatningsrett|erstatning]], med begrunnelse om at deres eiendomsrett var krenket ved at verdien av slavene var tapt og at man i fremtiden måtte betale for arbeidskraften. Den danske staten innrømmet en erstatning på 50 dollar pr slave og anerkjente dermed at slavefrigivelsen hadde medført et økonomisk tap for eierne.<ref name="SurtSødt.dk" /> Men slavenes hverdag ble ikke endret i betydelig grad. De måtte ha en jobb og vendte tilbake til sin plantasje hvor de ble tilbudt ettårskontrakter, en liten hytte, litt jord og noen penger. Som ansatte hadde ikke plantasjeeierne ansvar for slavenes alderdom. Slavene hadde kun lov til å skifte jobb en gang i året, 1. oktober. En dag som ble omtalt som ''skiftedagen''.

Slavene hadde ingen eiendomsrett da de selv var eiendom, og fikk offisiell eiendomsrett i 1840, åtte år før slavefrigivelsen.