Redigerer Dansen gjenom skuggeheimen (avsnitt)

=== Herdsla ===
'''''Herdsla''''' (1924) er den tiende og siste boka i verket, med undertittelen ''Tørber Landsem og Audun Rambern''. Tørber Landsem er en av romanverkets hovedpersoner, og har vært sentral i tre tidligere bøker; Audun Rambern er en ny hovedperson – han er dikter og bror av ''Sjugur Rambern'' fra tidligere bøker. Boktittelen betyr ''herding''; sammen med Uppdals egen tolkning av temaet for romanen («geniet»)<ref>Ordet ''geni'' kan gjerne oppfattes som «ånd» eller «essens», mer enn den vanlige tolkningen «intellektuell ener»</ref> er det rimelig å tolke dette som om boka vil skildre den sluttførende og avgjørende politiske og psykologiske utviklingen av personene og den klassen de representerer. Uppdal beskrev romanverket som ei domkirke, med tverrskip og sideskip; i forordet til Herdsla skriver han at «sjølve bygningen er med alle skip ferdig med ''Fjellskjeringa''. ''Herdsla'' er tårnet over ''bygningen''.»

Handlinga i denne romanen utspiller seg i perioden 1914–18, og det er mange innslag fra forhold i samtida, både i det store samfunnsbildet, og fra veivalgsdiskusjonen i fagbevegelsen. Tørbern Landsem har gjennom serien gått fra barndom, via lære- og vandreår i anleggsbransjen til læreår i fagbevegelsens ledelse. I dette siste bindet velges han til LO-leder, etter at den sittende lederen ''Lars Lunnan'' dør i vervet. Tørber kommer hel og styrket gjennom alle intriger i forbindelse med valget, på samme måte som han også må gjennomleve flere andre kriser i privatlivet: alkohol, forholdet til kona Mildrianna og ansvaret for alle valg han selv må stå inne for.

Forfatteren Audun Rambern er et utilslørt selvportrett fra forfatterens side. Forfatteren gjengir systematisk detaljer fra eget liv og fra arbeidet med verket, og legger det i Auduns hender: «fyrste året sende han ut eit bind kvart år. No kjøyrer han på med to bind for året, av romanseria si 'Ut av myrkret'».<ref>Sitert fra s 151, 1991-utgava</ref> I romanens sluttkapittel samles alle hovedpersonene fra romanen, sammen med Audun/forfatteren, som i ørske veksler mellom å forholde seg til de andre personene som faktiske personer og som romanpersoner han har diktet.<ref>«Er du føraren? glymer Audun Rambern mot [Tørber]. Ja vel, du er føraren! Men eg er mykje større lel. Eg har skapt deg óg. Har deg óg i meg», Fra s 205; 1991-utgaven</ref> Verket toner ut med at Audun framsier kvadet «Avreise mot glitretind», som er en poetisk oppsummering av den idémessige handlinga i verket<ref>Solumsmoen (s 102) kaller det «syklusens lange, episke linje i dristig forkortning»</ref>; her et utdrag: «Til endeleg ho renn den stunda, / med han, i ætta, / som er av alle / og som alt må bli med, mot glitretind».