Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Under Spania 1499–1634 ===
[[Fil:Egnazio Danti - Haiti, Dominican Republic, Puerto Rico and French West Indies - Google Art Project.jpg|mini|[[Egnazio Danti]]s kart over Karibia fra omkring 1570.]]
[[Amerigo Vespucci]] gjorde krav på øya for Spania, men spanierne viste liten interesse for Curaçao og naboøyene [[Aruba]] og [[Bonaire]].<ref name="Rupert-21"/> Siden det ikke ble funnet [[Edelmetaller|edelmetall]] på øya, betraktet spanierne den som ''insula inútil'', ei «ubrukelig øy».<ref name="Römer-Kenepa-24"/>

I 1513 ble øya så godt som avfolket da spanierne tvang det meste av den opprinnelige befolkningen til [[Hispaniola]] for å arbeide som slaver der.<ref name="Römer-Kenepa-24"/> 1200 caquetioer ble brakt til Hispaniola, de øvrige til provinsen [[Provinsen Tierra Firme|Tierra Firme]] på det søramerikanske fastlandet.<ref name="Rupert-21"/> 

Fra 1526 forvaltet Spania Curaçao etter [[encomienda-systemet]]. Øya ble overdratt til en ''encomendero'' som fikk enerett til å utnytte øya økonomisk.<ref name="Römer-Kenepa-24"/> [[Juan de Ampíes]] fikk slike rettigheter til Curaçao, Bonaire og Aruba, som ble behandlet som en samlet politisk enhet. Ampíes brakte med seg en liten gruppe indianere fra Hispaniola, men det er ikke klart om disse tilhørte caquetioene som tidligere var deportert.<ref name="Rupert-21"/>

Spanierne etablerte to bosettinger på øya: Santa Ana i øst og Ascensión i vest. Begge var plassert inne på øya ved brønner med tilgang til drikkevann.<ref name="Rupert-24">Rupert 2012, s. 24.</ref> I 1542 ble det reist en steinkirke. Etter at privilegier utløp i 1556, kom ABC-øyene politisk inn under fastlandsprovinsen Venezuela. En rapport fra 1620 oppga et samlet innbyggertall på 160, men det er uklart om tallet gjaldt bare spaniere. De spanske innbyggerne var for det meste menn og det vokste fram en [[mestis]]befolkning.<ref name="Römer-Kenepa-25">Römer-Kenepa 2013a, s. 25.</ref>

Det ble holdt kveg for å produsere saltkjøtt og lær, og [[brasiltre]] ble hugget for å skaffe [[fargestoff]].<ref name="Römer-Kenepa-25"/> Kvegdriften var innrettet mot eksport av huder til Europa. I tillegg ble det holdt sau, geit og hester. Øya ble en kilde til forsyninger av kjøtt som ble etterspurt i regionen. I 1620 ble det rapportert at det fantes {{formatnum:10000}} dyr storfe, {{formatnum:14000}} sauer, {{formatnum:2000}} geiter og {{formatnum:6000}} hester og muldyr.<ref name="Rupert-26">Rupert 2012, s. 26.</ref> Forsyningene av kjøtt gjorde øya attraktiv for andre makter og for [[sjørøver]]e. Øya og den sørkaribiske kysten kom utover 1500-tallet i skyggen av spaniernes virksomhet i [[Mexico]] og [[Peru]].<ref name="Rupert-27">Rupert 2012, s. 27.</ref>