Redigerer Cuba-saken (avsnitt)

=== Mistillitsdebatten 11. mars 1959 ===

Debatten over den borgerlige opposisjonens mistillitsforslag mot regjeringen Gerhardsen begynte med et innlegg av Per Borten fra Bondepartiet som forklarte grunnlaget for mistillitsforslaget.<ref name=Wahl96>Peder Wahl 2011, s. 96</ref> Borten mente regjeringen måtte være kjent med forholdene på Cuba siden de hadde vært omtalt i pressen, han viste også til debatten i det [[Underhuset (Storbritannia)|britiske Underhuset]] 17. november 1958 (foregående år) om mulig britisk våpensalg.<ref name=Wahl96/> Ut fra Stortingets plenarvedtak i 1935 kunne ikke argumentet om arbeidsplasser ved RA være avgjørende for å innvilge eksportlisens for ammunisjonslasten.<ref name=Wahl96/> Siden regjeringens avgjørelse hverken hadde støtte i Stortinget eller hos det norske folk og regjeringen ved justisminister Haugland ikke hadde beklaget avgjørelsen, mente den borgerlige opposisjonen at den var nødt til å be Stortinget gjøre det.<ref name=Wahl96/>

Etter Borten hadde statsminister Gerhardsen fra Arbeiderpartiet og Lyng fra Høyre innlegg, begge snakket mye om plenarvedtaket fra 1935.<ref name=Wahl97>Peder Wahl 2011, s. 97</ref> Gerhardsen beklaget i sitt første innlegg ikke ammunisjonssalget til Cuba, men erkjente at det var lagt for stor vekt på mulig arbeidsledighet ved RA om bedriften ble nektet eksportlisens.<ref name=Wahl97/> Lyng var kritisk til vektlegging av mulig arbeidsløshet, siden plenarvedtaket fra 1935 ikke åpnet for å ta hensyn til sysselsetting, Lyng ønsket også å vite om regjeringen hadde vært uvitende om plenarvedtaket fra 1935, eller vitende om det og bevisst ignorert det.<ref name=Wahl97/>

Debatten fikk en prinsipiell side etter at Arbeiderpartiets parlamentariske fører Nils Hønsvald tok ordet og blant annet sa følgende:

{{sitat|Opposisjonen kan ikke regne med å få flertall for et mistillitsforslag. Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved  åpent mistillitsvotum i Stortinget. Det skyldes ikke en urokkelig mur rundt statsrådene, men ganske enkelt at vi foretrekker andre fremgangsmåter.|note=<ref>Peder Wahl 2011, s. 98/St. forh. 11.3.1959 s. 757</ref>}}

Hønsvalds innlegg førte til en sterk reaksjon fra opposisjonen. [[Bent Røiseland]], leder for [[Venstre]], mente det var noe av det mest oppsiktsvekkende han hadde hørt i Stortinget,<ref name=Wahl98>Peder Wahl 2011, s. 98</ref><ref name=Lyng71-72>John Lyng 1973, s. 71-72</ref> [[Elisæus Vatnaland|Lars Elisæus Vatnaland]] fra Bondepartiet mente Hønsvald gikk «lenger enn vår konstitusjon gir høve til»,<ref name=Wahl101>Peder Wahl 2011, s. 101</ref> mens [[Erling Wikborg]],<ref>I Wahls masteroppgave oppgis navnet Knut Wikborg, men det var ingen ved det navn på Stortinget og iht Stortingets informasjonstjeneste er Erling Wikborg korrekt.</ref> parlamentarisk leder fra Kristelig Folkeparti, mente det betød at det var innført en ny parlamentarisme.<ref name=Wahl99>Peder Wahl 2011, s. 99</ref> I pressen ble uttalelsen fra Hønsvald raskt omtalt som «den Hønsvaldske parlamentarisme».<ref name=Wahl98/>

Mistillitsforslaget ble tolket ulikt av opposisjonen og regjeringen, mens opposisjonen siktet mot at de statsråder som var ansvarlig for ammunisjonssalget måtte gå av, valgte Arbeiderpartiet ved statsminister Gerhardsen å la hele regjeringen ta ansvaret.<ref name=Wahl98/> Totalt 29 stortingsrepresentanter hadde innlegg i den seks timer lange debatten.<ref name=Wahl96/><ref name=Wahl98/> I statsminister Gerhardsens andre og siste innlegg kom han med følgende selvkritiske innlegg:

{{sitat|Når jeg ikke vil gi meg inn i noen debatt, så er det fordi jeg ikke vil komme i forsvarsstilling i en sak der jeg i prinsippet er enig med dem som har reist kritikken.|note=<ref>Peder Wahl 2011, s. 105|St. forh. 11.3.1959 s. 795</ref>}}

Høyres parlamentariske leder [[John Lyng]] mente Gerhardsens uttalelse må ha vært et sjokk for de ansvarlige statsrådene, spesielt for Trygve Bratteli som hadde vært fungerende statsminister.<ref name=Wahl105>Peder Wahl 2011, s. 105</ref> Avisen ''[[VG]]'' satte spørsmålstegn ved hvordan regjeringen fant det mulig å bli sittende etter Gerhardsens innrømmelse.<ref name=Wahl105/>

Ved avstemningen falt mistillitsforslaget med 71 mot 79 stemmer.<ref name=Wahl106>Peder Wahl 2011, s. 106</ref> Mens det for regjeringen og Arbeiderpartiet var «en svart dag»<ref name=Wahl96/> oppfattet den borgerlige opposisjonen utfallet som en bekreftelse på regjeringens maktarroganse og manglende respekt for Stortinget.<ref name=Wahl96/>