Redigerer Carillon (avsnitt)

=== Danmark ===
Første klokkespill i Norden var et lite sett på 16 klokker i [[Frederiksborg slott|Fredriksborg slott]], som kong [[Christian IV av Danmark og Norge]] fikk oppført i 1619. Prisen på dette klokkespillet var 1000 daler, og det «kunde slaae eet Hundred underskeldige psalmer»: Første beskrivelse av denne finnes ikke før 1832, der det opplyses at «Sangværket er indrettet til hver time at spille et vers av en Psalme. Samme bestaar av 16 smaae Klokker med tretten støpte Messingvaltser, hvorav een senere er nedblæst i slotssøen» Dvs at det har vært 6-7 melodier på hver valse, som sikkert kunne forskyves i lengderetningen og som kunne skiftes ut. Det var tre ulike solur som klokkestilleren kunne stille tårnuret etter. Pendel ble først innført av [[Christiaan Huygens|Heygens]] i 1656. Christian IV var ikke så fornøyd med klokkestilleren «Efterdi den Klockestiller her på Fredriksborg udi sin bestilling er ganske uflittig.» «Det skal befales Fogeden her sammesteds at han i min Fraværelse skal give akt på hannem, og hannem for hver gang han ikke forvalter sin Bestilling ret, sættes i den spanske tønne<ref>snl.no/spansk_kappe</ref> på en halv dags tid» Klokkespillet på Fredensborg slott gikk tapt i slottsbrannen i 1859.  
[[Fil:København Vor Frelsers Kirke (Church of Our Saviour).jpg|miniatyr|Klokketårnet i Vor Frelsers kirke, København]]
I 1647 fikk hovedstaden København sitt første klokkespill. [[St. Nikolaikirke (København)|St Nikolaikirken]] stod uten tårn etter en storm i 1628, så klokkespillet med 25 klokker ble anbragt i [[Heiliggeist kirke (København)|Heiliggeist kirkes]] tårn. Ifølge samtidige kilder var det karakteristiske for dette klokkespillet at «det af sig selv spillede hver hele og halve time et vers av en Psalme, og det så tydeligt at enhver straks kunde høre og genkende hvilken Psalme det er». Det var levert av en kanonstøper i Kampen, og en organist ved navn Breitendich bemerket i 1735 at klokkene var for små og få, og at «intet derpå med nogen grace kunne fremføres.» Det strøk med i bybranneni København den 20. oktober 1728. Ifølge myten raste klokkespillet sammen mens det spilte salmen «Vreden din afvend.»

Nikolaikirkens tårn var i mellomtiden blitt gjenoppbygget, og organist Breitendich søkte kongen i 1735 om å få oppføre klokkespill for egen regning. Han hadde regnet ut at han kunne skaffe seg en betydelig biinntekt ved å ta betalt for å spille klokkespill ved begravelsesprosesjoner gjennom byen. Det gikk prestisje i å ha lang sørgemusikk. Klokkespillet skulle ha 35 klokker, ifølge søknaden til kongen, og Breitendich skulle ha enerett i 30 år, deretter skulle klokkespillet tilfalle kirken. Søknaden ble innvilget mot at Breitendich spilte en time daglig «til Publio fornøielse». Klokkespillet ble levert av Derck og stod klart i 1737. Imidlertid flyttet kongen til [[Christiansborg|Christiansborg slott]], der kirketårnet var nærmeste nabo til kongens soveværelse. Han fikk nok av klokkespillets kraftige lyd, og beordret at klokkespillet kun skulle spilles etter messe på søndag og på onsdager. Dermed falt inntekten til Breitendich bort, og han klaget over at han «kun har opvartet 27 Liig, mens 35 har gået min Næse forbi.» Det ble tatt opp i råd, og siden det ikke var aktuelt å flytte kongen, ble det besluttet å flytte klokkespillet til [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]], som lå litt lengre unna kongens gemakker. Spiret på 127,5 meter var Nord-Europas høyeste bygning. Sangverket ga inntekter til Vor Frue kirke; det ble også innkrevet penger om man ''ikke'' ønsket klokkespill, etter en særskilt ordning. Dette fortsatte frem til 1875, mange år etter spillet hadde gått til grunne. [[Ludvig Holberg]] hadde flyttet til Vor Frue kirkes nabolag i 1740, og skrev i irritasjon «Forgangen torsdag blev begraven en mand, om hvis salighed almuen her i nabolaget ingen tvivl bær efterdi Sangklokkerne ginge for ham i fulde fire timer fra 2-6 slet.»

Under [[Københavns beleiring|beleiringen av København]] i [[Napoleonskrigene]] stilte britene ultimatum om å overgi flåten. De fryktet at franskmennene skulle disponere de danske skipene. Under bombardementet som varte fra 2. til 5. september 1807, skjøt britiske krigsskip mot byen til danskene kapitulerte.<ref>Sv. Cedergreen Bech: ''Københavns historie gennem 800 år'', 1967</ref> Byens stolthet, Vor Frues kirkes tårn, ruvet over byen. På bombardementets tredje kveld traff en rakett tårnet i 110 meters høyde, og tårnet tok fyr. Mens tømmer fra spirkonstruksjonen ramlet nedover tårnet, begynte klokkespillet å spille «en Liigsalme», som kunne høres igjen og igjen «gennem larm og tummel». Dermed ble Nordens største klokkespill ødelagt. Det var gitt ordre om å prøve den nye brannraketten Congrevegranaten. Tapet av klokkespillet i Vor Frue kirke inspirerte [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]] til å skrive sin store salmecyklus. Klokkespill kalles «sangværk» på danske, og Grundtvigs salmesyklus ble utgitt i to deler under tittelen «sangværk til den danske kirke». Første del av syklusen ble utgitt i 1837, og den andre i 1870. Derfor spiller fortsatt ingen klokketårn i Danmark eller Norge disse tonene.{{Utdyp}}
[[Fil:Christian August Lorentzen - Københavns Bombardement - 1807.jpg|miniatyr|Spiret i Vor Frues kirke brant under engelskmennenes bombardementet 5. september 1807 og ødela det første klokkespillet. Derfor spilles fortsatt ikke Westminster chimes fra Norske og Danske klokketårn]]  
Da Christian IVs klokkespill gikk tapt i 1859, stod Danmark-(og Norge) uten klokkespill. Carlsberg-bryggerienes mesen I.C.Jacobsen tilbød seg å gjøre noe med dette, og i 1893 ble det bestilt 27 klokker fra Belgia. Disse klokkene ble støpt i to omganger, og som professor Gade elskverdig formulerte «at de ikke ganske stemte». Det har siden vært gjentatte forsøk på å avstemme, og å skifte ut falske klokker. Siste gjennomgang på Fredriksborg slott var i 2005. Neste klokkespill var til Rådhuset i 1900.