Redigerer Bydel Østensjø (avsnitt)

=== Utbyggingen av drabantbyene ===
[[File:Bølerlia (september 1957).jpeg|thumb|Nybygde blokker i [[Bølerlia (Oslo)|Bølerlia]] i 1957. Området rundt de nye blokkene er ennå helt øde – forretningssenteret er ikke påbegynt, og det er ingen T-bane.{{byline|Oslo Museum}}]]

Aker kommune var blitt slått sammen med Oslo i 1948, og de store og (etter Oslos standard) ubebygde områdene skulle raskt tas i bruk til nye drabantbyer. I 1950 ble «Generalplan for Oslo» fremlagt, og på tross av at denne aldri ble formelt vedtatt var likevel drabantbyutbyggingen forankret i denne. Tankegangen var sterkt preget av de såkalte ''New Towns'' i [[Storbritannia]], der det lokale, sosiale fellesskapet stod sterkt. Det skulle være en helhetlig tankegang bak plasseringene av nybygde boliggrupper, og i nærmiljøet skulle finnes alt av skoler, butikker, sosiale møteplasser og andre nødvendige funksjoner i en liten by.<ref name="Benum-37-38" />
 
Fokus for første hovedfase av utbyggingen var det som ble kalt Østensjøbyen, og først ut var [[Lambertseter]] i 1951. I årene som fulgte fulgte Manglerud, Oppsal/Skøyen og Bøler i rask rekkefølge. Disse nye byene lå i en ring rundt Østensjøvannet, og utgjorde Oslos første generasjon av drabantbyer. Utbyggingen skjedde i en skala byen tidligere ikke hadde sett, og i en debatt i Oslo bystyre i 1954 uttalte ordfører [[Brynjulf Bull]] at «de bysamfunn som i dag reiser seg for våre øyne … en virksomhet av et omfang som vi aldri i denne bys historie eller i dette land har sett maken til!»<ref name="Benum-36-37" />
[[File:Høyblokker Bogerud - 2013-03-03 at 16-43-12.jpg|thumb|Høyblokker ble et populært virkemiddel i den massive boligbyggingen i Østensjøbyen i etterkrigstiden. Bildet viser [[Jens Selmer|Selmer]] og [[Preben Krag|Krag]]s [[Bogerud]]-blokker (1962–63).]]
Inspirert av [[Le Corbusier]]s ''[[Unité d'Habitation]]'' fikk [[høyhus]]et en viktig rolle i de nye drabantbyene, og det store gjennombruddet var [[Jens Selmer]] og [[Preben Krag]]s høyblokker i [[Bølerlia (Oslo)|Bølerlia]] i Oslo, som vant [[Sundts premie]] i 1957.<ref name="Guttu-51-52" />
Selmer og Krag fulgte i 1962-63 opp med lignende blokker på [[Bogerud]],<ref name="Bogerud-byleksikon" /> og i årene som fulgte ble høyblokker tatt i bruk i de fleste norske byer og drabantbyer. Høyblokkene ble populære blant beboerne, og i 1956 beskrev ''[[Arbeiderbladet]]'' begeistret de nye Bøler-blokkene:

<blockquote>Tre rom og kjøkken er et voldsomt areal når man i mange år har vært nødt til å klare seg på ett rom og kjøkken […] I leilighetene er det godt utstyr, rustfri stålbenk med to oppvaskkummer, skap med skyvedører […] Badekaret er innbygd. Verandaen er stor […] Det er oljefyring i byggene […] stort fellesvaskeri med ti vaskemaskiner, tre sentrifuger og tre tørketromler […] I kjelleren er et stort kjølerom som drives sentralt.<ref name="Benum-46" /></blockquote>

Infrastrukturutbyggingen lå alltid mange hakk bak selve boligutbyggingen. Det fantes knapt telefoner; på Bøler var det ti apparater på 8000 mennesker i 1958, og fra Manglerud var det femten minutters spasertur for å finne en [[telefonkiosk]]. For å gå på postkontoret måtte man gå helt til Bryn.<ref name="Benum-43" /> Også transporttilbudene ble utbygget langt senere enn planlagt, og det var først i 1967 at Østensjøbanen var ferdig oppgradert til [[T-banen i Oslo|T-bane]] og strekket ut til [[Skullerud stasjon]] stod klart.

Østensjøbyen fikk innbyggertallet sitt ellevedoblet i årene frem mot 1966, og nesten tre fjerdedeler av de nye innbyggerne kom fra andre steder i Oslo. Den nye østkanten ble i hovedsak befolket av innbyggere fra den gamle østkanten, der innbyggertallet gikk ned i hele etterkrigsperioden.<ref name="Benum-57" />

Ved Oslos første organisering i bydeler i 1973 ble Østensjøområdet fordelt på tre bydeler, og denne inndelingen fortsatte etter den større reformen i 1988. De tre administrative bydelene [[Bydel Bøler (1988–2003)|Bøler]], [[Bydel Østensjø (1988–2003)|Østensjø]] og [[Bydel Manglerud (1988–2003)|Manglerud]] gikk sammen i nye bydel Østensjø ved bydelssammenslåingene i 2004. Ved omorganiseringen ble også en liten del av Trasop overført til nye bydel Østensjø.