Redigerer By (avsnitt)

==Byer i Norge==
[[Fil:Tønsberg ØLanggt b.JPG|mini|Fra Tønsberg sentrum {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Skien sentrum sett fra havna.jpg|mini|Skien sentrum {{byline|Bitjungle}}]]
[[Fil:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|mini|Fra gamlebyen i Fredrikstad {{byline|Chris Nyborg}}]]
[[Fil:Breiavatnet2.jpg|mini|Stavanger sentrum ved Breiavatnet]]
[[Fil:Fløyen view on Bergen edit.jpg|mini|Oversiktsbilde over Bergen {{byline|Tomoyoshi Noguchi}}]]
Nyere [[arkeologi]]ske utgravinger tyder på at [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]] i Vestfold var den første bybebyggelse i det som i dag er Norge, og at [[Tønsberg]] er landets eldste eksisterende by.<ref>[http://www.sb.no/kultur/kaupang-var-norges-forste-by-1.931700 Kaupang var Norges første by]. sb.no (12. januar 2012)</ref>

Norges største byer defineres i dag ut fra folketallet i tettstedene, slik de er avgrenset av SSBs statistikk. En by kan dermed dekke en liten del av en stor kommune, eller omfatte deler av flere kommuner. Byen og [[tettstedet Oslo]] strekker seg langt ut over den administrative byen eller kommunen Oslo, mens tettstedet [[Tromsø]] bare utgjør en liten del av kommunen Tromsø. 

Byer vokser og de vokser sammen, slik som [[dobbeltby]]ene [[Fredrikstad/Sarpsborg]] og [[Stavanger/Sandnes]]. I Grenlandsområdet består den sammenvokste byen [[Skien/Porsgrunn]] også av de historiske småbyene Brevik og Langesund. Dette kalles [[konurbasjon]] eller en «flerkjernebyregion». Det er et urbant område bestående av flere byer og tettsteder som, gjennom befolkningsvekst og ekspansjon, har vokst sammen til én byregion med flere sentra.

Tidligere hadde man flere typer byer med ulike typer juridiske krav og lovgivning. En by kunne være [[bergstad]], [[ladested]] eller [[kjøpstad]]. Byene der biskopene resderte ble kan for [[stiftsby]]er; der residerte også [[stiftsamtmann]]en. Ofte har man regnet at kun byer med kjøpstadsrettigheter var ordentlige byer. Det var en omstendelig prosess å få slike rettigheter, fordi det var mange ulike krav en by med formell bystatus måtte tilfredsstille. De historiske stftsbyene i Norge har utviklet seg til regionale hovedsteder i hver sin landsdel, Trondheim i Trøndelag, Bergen i Vestlandet, Kristansand i Sørlandet og Oslo i Østlandet. 

Et kommunestyre kan i dag selv vedta å kalle kommunen for by hvis dersom kommunen har minst 5 000 innbyggere, bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse ([http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19920925-107-001.html&3 kommuneloven §&nbsp;3]). Bynavn medfører i dag ingen rettslige konsekvenser, og gir ingen privilegier. I siste kapitel i boka om de norske byers historie gjennom 1300 år drøftes kriteriene for hva en by er i vår tid, og det er Kolvereid som diskuteres i forhold til kriteriene. Juridisk var det ingenting som lenger skilte bykommuner fra landkommuner. Det som gjenstod, var symbolverdien ved å kunne kalle seg en by.<ref>Ola Svein Stugu: ''Urbaniseringens sluttpunkt'', i Norsk byhistorie. 2006. s.504 i Helle, Eliassen, Myhre og Stugu: Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år. 2006. s.504</ref>