Redigerer Borderline personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

===Tjenester og tilfriskning===
Personer med borderline personlighetsforstyrrelse bruker ofte psykisk helsevern i stor utstrekning. Personer med denne diagnosen utgjorde om lag 20 prosent av psykiatriske innleggelser i en undersøkelse.<ref>{{cite journal |author=Zanarini MC, Frankenburg FR, Khera GS, Bleichmar J |title=Treatment histories of borderline inpatients |journal=Compr Psychiatry. |volume=42 |issue=2 |pages=144–50 |year=2001 |pmid=11244151 |doi=10.1053/comp.2001.19749 |url=}}</ref>  Erfaringene med tjenester varierer.<ref>{{cite journal |author=Fallon P |title=Travelling through the system: the lived experience of people with borderline personality disorder in contact with psychiatric services |journal=J Psychiatr Ment Health Nurs |volume=10 |issue=4 |pages=393–401 |year=2003 |month=august |pmid=12887630 |doi=10.1046/j.1365-2850.2003.00617.x |url=http://www.blackwell-synergy.com/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=1351-0126&date=2003&volume=10&issue=4&spage=393 }}{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Vurdering av selvmordsfare kan være en utfordring for psykisk helsevern (og pasientene selv har en tendens til å undervurdere dødelighet av selvskadende atferd) med en kronisk forhøyet risiko for selvmord (langt over den generelle befolkningen) og en historie med flere forsøk på å ta sitt eget liv i forbindelse med kriser.<ref>Linker, P., Y. Bergmans, S. Warwar (1. juli 2004). " [http://www.psychiatrictimes.com/Suicidal-Behavior/showArticle.jhtml?articleId=175802408 Assessing Suicide Risk in Patients With Borderline Personality Disorder] ". ''Psykiatrisk Times''  '''XXI'''  (8). Besøkt 23. september 2007.</ref>

Særlige vansker har blitt observert i forholdet mellom helsepersonell og personer diagnostisert med borderline personlighetsforstyrrelse. Et flertall av ansatte innen psykisk helsevern rapporterer å oppfatte personer med borderline personlighetsforstyrrelse moderat til svært vanskelige å jobbe med, og vanskeligere enn andre klientgrupper.<ref>Cleary, M., N. Siegfried, G. Walter (september 2002). " [http://www.ingentaconnect.com/content/bsc/ano/2002/00000011/00000003/art00007 Experience, knowledge and attitudes of mental health staff regarding clients with a borderline personality disorder] ». ''Australia og New Zealand Journal of Ophthalmology''  '''11'''  (3): 186-191. Besøkt 23. september 2007.</ref> Enkelte klienter føler at en diagnose er nyttig, slik at de kan forstå at de ikke er alene om disse vanskene, og for å kunne få kontakt med andre som har samme lidelse og har utviklet nyttige mestringsstrategier. På den annen side har noen rapportert at termen "borderline" føles som en [[Pejorativ|nedsettende]] merkelapp snarere enn en nyttig diagnose, at selvdestruktiv atferd ble feilaktig oppfattet som manipulerende, og at de hadde begrenset tilgang til omsorg.<ref>Nehls, N. (August 1999). " [http://ebmh.bmj.com/cgi/content/full/3/1/32#R1 Borderline personality disorder: the voice of patients] ". ''Res Nurs Helse''  (22): 285-93. Besøkt 23. september 2007.</ref> Forsøk blir gjort for å forbedre holdninger hos allmennheten og ansatte.<ref>[157] ^ Deans, C., E. Meocevic " [http://www.contemporarynurse.com/21.1/21.1.7.html Attitudes of registered psychiatric nurses towards patients diagnosed with borderline personality disorder]  {{Wayback|url=http://www.contemporarynurse.com/21.1/21.1.7.html |date=20080411141318 }} ». ''Contemporary Nurse.''  Besøkt 23. september 2007.</ref><ref>Krawitz, R. (Juli 2004). " [http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1440-1614.2004.01409.x?journalCode=anp Borderline personality disorder: attitudinal change following training]{{Død lenke|dato=oktober 2019 |bot=InternetArchiveBot }} ". ''Australia og New Zealand Journal of Psychiatry''  '''38'''  (7): 554. Besøkt 23. september 2007.</ref>