Redigerer Bodøsaken (avsnitt)

=== Stortingets behandling ===

[[Fil:Hundholmkompaniet1819.jpg|thumb|Tegning av Hundholmkompaniets hovedbygning i Bodø i 1819 viser hva som i dag ligger i sentrum av byen.]]
[[Fil:Knut Hamsun as teenager at 14 (1874) in Tranøy.jpg|mini|Knut Hamsun på [[Tranøy]] som 14-åring, den unge Hamsun leste om Bodøsaken og den var med å prege hans syn på engelskmenn.]]

Kong Karl Johan nevnte Bodøsaken i trontalen ved Stortingets åpning i 1821, men det ble ikke fremmet noen egen sak om det som hadde skjedd.<ref>Yngvar Nielsen 1897, s. 124</ref> I 1824 ble Bodøsaken tatt opp på Stortinget av [[Arnoldus Schytte]], representant for [[Nordlandenes amt|Nordland]].<ref name="BodoBy140"/> Det ble bestemt at stortingsarkivar [[Poul Holst]] skulle skrive en utredning om saken til neste Storting ble samlet i 1827.<ref name="BodoBy140"/>

På bakgrunn av Holsts utredning ble Bodøsaken i 1827 først behandlet av [[Protokollkomiteen]]. Den anså saken som så alvorlig at den burde behandles av et samlet Storting (dvs. [[lagting]] og [[odelsting]]).<ref name="Bodosagen125">Yngvar Nielsen 1897, s. 125</ref> Protokollkomiteen anførte også at saken ga anledning til å vurdere om Norge burde ha «sine egne diplomatiske agenter ved fremmede hoffer».<ref name="Bodosagen125"/> Stortinget vedtok så i 1827 en innstilling, hvor både de to norske statsrådene Collett og Fasting og den svensk-norske utenriksministeren Lars von Engeström ble kritisert, og det var bare såvidt Collett og Fasting unngikk at det ble reist tiltale for [[riksrett]].<ref name="BodoBy140"/><ref name="5DetFrieNorge52">Sverre Steen 1954, s. 52</ref>

Etter David Steads dokumentasjon av svindel, kom saken igjen flere ganger opp i Stortinget,<ref name="BodoBy140"/><ref name="SelvstendighetOgUnion254">Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt 1995, s.  254</ref> og den ble omtalt som «den største sag Storthinget har behandlet».<ref>[http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=2&h=10&u=52&popup=0#anker3 Stortinget 1905]   {{Wayback|url=http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=2&h=10&u=52&popup=0 |date=20131105201652 }}</ref> En stortingsmann som i særlig grad engasjerte seg i Bodøsaken, var [[Ludvig Mariboe]]. Han utga blant annet en bok på engelsk, som han i 1838 tok med til London og presenterte for medlemmer av det britiske parlamentet, for å forsøke å få saken gjenopptatt.<ref name="Bodosagen130">Yngvar Nielsen 1897, s. 130</ref> Siste gang Bodøsaken ble tatt opp i Stortinget, var i 1839, da regjeringen ble oppfordret til å følge opp saken, uten at det førte til noe.<ref name="Bodosagen130"/>