Redigerer Blaafarveværket (avsnitt)

== Blaafarveværket i dag  ==
[[Fil:Blaafarve_sommer.JPEG|thumb|Blaafarveværket en sommerdag i 2005. Bildet er fra Nyfossum.{{Byline|Sindre Skrede|2005}}]]
I september 1968 oppdaget [[Kjell Rasmus Steinsvik]] hva som var i ferd med å skje med det tidligere Blaafarveværket, og sammen med sin kone [[Tone Sinding Steinsvik]], begynte han arbeidet med å redde Blaafarveværket. Stiftelsen Modums Blaafarveværket ble grunnlagt i 1970. «Visjonen var klar: Skape forståelse for helhet og sammenheng i det store spennende Værket som var skapt og lever lokalt &ndash; og er 100&nbsp;% avhengig av verden og det globale».

Det ble konflikt mellom kommunens interesser for arbeidsplasser i området, og lokalbefolkningen var heller ikke ensidig positive til å bevare de gamle bygningene til fordel for arbeidsplasser – men i dag er Blaafarveværket et [[museum]]. Gruvene sikres og husene blir vedlikeholdt.

Koboltgruvene ble gjenåpnet som museum av kong Harald i 1993, og stadig flere deler av gruvene har blitt tilrettelagt for publikum. Clara-stollen er åpnet for rullestolbrukere.

I dag er det museum og årlige kunstutstillinger på Blaafarveværket, som er et av Norges 10 mest besøkte museer. Blaafarveværket er et intakt eksempel på et tidlig 1800-talls stort gruvesamfunn, og markedsføres som en del av «[[Kunstnerdalen (Buskerud)|Kunstnerdalen]]».  Museumsanlegget strekker seg over ca. 8&nbsp;km.

Kjell Steinsvik har fått [[Buskerud fylkes kulturpris]] to ganger, én av dem sammen med Tone Sinding Steinsvik, og ekteparet ble i 1993 utnevnt til riddere av 1. grad av [[Dannebrogordenen]] for sin innsats for å bevare Blaafarveværke<ref>«Dansk heder til Blåfarveværkets ledere», ''Aftenposten'', 5. februar 1993, s. 10.</ref> Museet ble i 2018 kåret til "Årets museum".<ref>{{Kilde avis|tittel=Blaafarveværket er Årets museum 2018|avis=Norges museumsforbund|url=https://museumsforbundet.no/nyheter/blaafarvevaerket-er-arets-museum-2018/|besøksdato=2018-06-03|språk=nb-NO}}</ref> Samme år ble Tone Sinding Steinsvik vinner av EUs kulturpris for sitt arbeide for Blaafarveværket gjennom 50 år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europeanheritageawards.eu/winners/mrs-tone-sinding-steinsvik/|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Blaafarveverket er valgt ut som et [[Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse|kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA)]]. <ref>[https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2021/09/KULA_rapport_Buskerud_utskrift.pdf KULA-rapport Buskerud]</ref> 

=== Kunstutstillingene ved Blaafarveværket ===
Fra [[1978]] og fram til i dag har det vært vist nordisk klassisk kunst i utstillingsbygningen på Blaafarveværket, i de senere år ofte i samspill med samtidskunst. Her følger en oversikt over disse hovedutstillingene. Også ved de tilknyttede anleggene [[Nyfossum]] og [[Th. Kittelsen-museet]] holdes årlige kunstutstillinger.

* 2022: Mellom 2 Verdener. Mystikk og myter i norsk kunst 1850-1950
* 2021: Sommereventyr. [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]] på Blaafarveværket
*2020: [[Johanne Mathilde Dietrichson|Mathilde Dietrichson]]
* 2019: "Norske landskap" - [[Lul Krag]] og Tone Indrebø
* 2018: "Hjemmets skatter"
* 2017: "Drømmen om en hage"
* 2016: "Møter med Kai Fjell" (Kai Fjell, Lars Elling, Svein Bolling, Vibeke Slyngstad, Inger Sitter, Håkon Anton Fagerås)
* 2015: "Blå stemninger" (Kjell Nupen m.fl.)
* 2014: Th. Kittelsen
* 2013: «Munch og malervennene på Modum»: [[Frits Thaulow]], [[Edvard Munch]], [[Jørgen Sørensen]], [[Karl Jensen-Hjell]], [[Gustav Wentzel]] og [[Kalle Løchen]].
* 2012: «Kvinner i kunsten»: [[Asta Nørregaard]], [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Marie Hauge]], [[Marie Tannæs]], [[Signe Scheel]], [[Elisabeth Sinding]], [[Nina Sundbye]].
* 2011: «Malerkongene»: [[Anders Zorn]] og [[Odd Nerdrum]].
* 2010: «Sammen»: [[Christian Krohg]], [[Oda Krohg]], [[Xan Krohn]], [[Julie de Holmberg Krohn]], [[Unni Askeland]], [[Sverre Bjertnæs]].
* 2009: «Drømmesommer»: [[Prins Eugen]], [[Nikolai Astrup]], [[Ulf Nilsen]].
* 2008: [[Adolph Tidemand|Tidemand]] og [[Hans Gude|Gude]], [[Marcus Larson]], [[Kilian Zoll]], [[Ole Jørgen Næss]].
* 2007: «Hipp hipp hurra»: [[Christian Krohg]], [[Carl Larsson]], [[P.S. Krøyer]], [[Håkon Gullvåg]].
* 2006: [[Peder Balke]] og [[Ørnulf Opdahl]]
* 2005: [[Vilhelm Hammershøi]] og [[Ida Lorentzen]]
* 2004: [[Thorvald Erichsen]]
* 2003: [[Harald Sohlberg]]
* 2002: [[Carl Fredrik Hill]]
* 2001: [[Ernst Josephson]] og [[Auguste Rodin]]
* 2000: [[Otto Sinding]], [[Stephan Sinding]] og [[Christian Sinding]]
* 1999: [[Edvard Munch]] og [[Arne Kavli]]
* 1998: «To malerinner»: [[Asta Nørregaard]] og [[Helene Schjerfbeck]]
* 1997: «Somrene på Skagen»: [[Peder Severin Krøyer|P.S. Krøyer]], [[Michael Ancher]], [[Christian Krohg]], m.fl.
* 1996: «Det søte liv»: [[Isaac Grünewald]], [[Sigrid Hjertén]], [[Ludvig Karsten]], [[Henrik Sørensen]]
* 1995: [[Theodor Kittelsen]]
* 1994: «Somrene i Normandie»: [[Claude Monet]], [[August Strindberg]], [[Frits Thaulow]] m.fl.
* 1993: [[Christian Krohg]]
* 1992: [[P.S. Krøyer]]
* 1991: [[Bruno Liljefors]]
* 1990: [[Anders Zorn]]
* 1989: [[Carl Larsson]]
* 1988: [[Gerhard Munthe]]
* 1987: [[Nikolai Astrup]]
* 1986: [[Thomas Fearnley]]
* 1985: [[Erik Werenskiold]]
* 1984: [[Adolph Tidemand|Tidemand]] og [[Hans Gude|Gude]]
* 1983: [[Harriet Backer]] og [[Kitty Kielland]]
* 1982: [[Kai Fjell]]
* 1981: [[Hans Heyerdahl]]
* 1980: [[Theodor Kittelsen]]
* 1979: [[Frits Thaulow]]
* 1978: [[Christian Skredsvig]]

=== Bygningene på Blaafarveværket i dag ===

'''Glasshytten''' var opprinnelig den store smeltehytten hvor [[kobolt]], [[kvarts]] og [[pottaske]] ble smeltet sammen i store digler. I dag blir Glasshytten brukt som festhall og konsertlokale. I sydrommet finnes en lett forståelig modell av prosessen fra [[kobolt]]malm til fargepulver.

'''Møllen''' var bygningen hvor koboltsmalten fra glasshytten ble malt til fint fargepulver. I dag inneholder bygningen en utstilling med [[porselen]] fra store deler av verden, dekorert med farge fra Blaafarveværket.

'''Arsenikktårnet''' er en høy, smal bygning. Her ble koboltmalmen renset for [[arsenikk]] ved hjelp av varme. Arsenikken, omdannet til arsengass, steg opp i en lang røykkanal, kalt giftfanget. Giftfanget ble revet tidlig på 1900-tallet.

'''Hjulhuset og glasspaviljongen'''
I hjulhuset stod vannhjulene som drev fargeproduksjonen på Værket. I dag vises Blaafarveværkets historiske og tekniske produksjonsprosesser. Her finnes også en presentasjon av Blaafarveværkets arkivmateriale.

'''Bødkerverkstedet'''
Her ble det laget tønner som det blå fargepulveret ble eksportert i. I dag kalles bygningen "Bødkerkroa" og rommer et spisested hvor det serveres hjemmelaget mat og matsuvenirer.

'''Utstillingsbygningen''' er det eneste minnet fra moderne industri på området, bygningen var opprinnelig en dokkefabrikk. I dag er den modernisert og rommer hver sesong en [https://web.archive.org/web/20130310050118/http://www.blaa.no/Artikkel/Utstillinger-fra-115-13/Tidligere-kunstutstillinger/10005554.php kunstutstilling].

'''Bondegården''', eller "Barnas Bondegård", ligger like sørøst for selve Værket, ved bredden av [[Simoa]]. Dette er en samling gårdsbygninger hvor besøkende kan møte ulike gårdsdyr, og skoleklasser kan oppleve gamle gårdstradisjoner.

=== Besøksmål tilknyttet Blaafarveværket ===

* ''Koboltgruvene'': [[Koboltgruvene]] er en samlebetegnelse på et omfattende tidligere gruveområde i Skuterudåsen, 8 kilometer fra Blaafarveværket. Området omfatter i dag historiske bygninger, industrihistoriske utstillinger, kunstutstillinger, turområder og et spisested, "Gruvekroa", som også er startpunkt for flere guidede turer i gruvene. 
* ''Nyfossum'': [[Nyfossum]] var bolig for hytteinspektør [[Friedrich Roscher]] i storhetstiden og er tegnet av Roscher selv. I dag er det utstillinger, hageanlegg og servering.
* ''Haugfosstråkka'': En samling historiske bygninger ved toppen av [[Haugfossen]]. Haugfosstråkka ligger ca. 500 meter fra Blaafarveværket ved riksvei 287. [[Haugfosstråkka]] omfatter landhandel, smykkebutikk og et sommeråpent spisested, "Thranestua". 
* ''[[Haugfossen rundt]]'': Tursatsing i Modum, i området ved Blaafarveværket, [[Simoa]] med [[Haugfossen]]. Prosjektet har bestått i rydding av kulturlandskapet som vitner om tidligere drift. Opprettelse av utsiktspunkter og rasteplasser. Informasjon langs stien ved hjelp av plaketter og [[QR-kode]]r.
* ''[[Theodor Kittelsen-museet]]'': Ligger ved Koboltgruvene, 8&nbsp;km fra Blaafarveværket. Inneholder en permanent utstilling, et bredt spekter av Kittelsens arbeider, og i tillegg årlige temautstillinger.

=== I film ===
* Musikkvideoen til [[Satyricon (band)|Satyricons]] singel "Black Crow on a Tombstone" ble spilt inn i Koboltgruvene i [[2009]].
* Deler av spillefilmen ''[[Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn]]'' er spilt inn i Koboltgruvene på Blaafarveværket i [[2011]].
* Deler av spillefilmen ''[[Gåten Ragnarok]]'' som kom på kino i august [[2013]] er spilt inn i Koboltgruvene på Blaafarveværket i [[2012]].