Redigerer Bispekapellet (avsnitt)

== Undergangen til Domkirken ==
I 1712 fortalte islendingen [[Árni Magnússon]] at det fra koret i Domkirken gikk det en murt undergang til kapellet, men den var i dårlig forfatning.<ref>Arne Magnussons reisenotater 1712 fra Stavanger, Jon Olafsons hånd, Universitetsbiblioteket i Oslo, folio 260. Kopi i Stavanger museum fra 1974: einn muradur undergangur in i Choret af Domkirkinur, til ad ganga Þarä mille. Er nu forfalden.  Oversatt: En murt undergang inn i koret til Domkirken til å gå der i mellom. Er nå forfallen.</ref> En eldre dame fortalte til [[Claudius Jacob Schive]] at hun i sin barndom hadde vært i den tildekkede gangen (på slutten av 1700-tallet).<ref>Stavanger byarkiv, PA 110 Erichsen, boks 23, side 19. Arne Kvitrud: Claudius Jacob Schive om Domkirken omkring 
1861-1866, STavanger, 2022 - https://kvitrud.no/1861%20Claudius%20Jacob%20Schive%20om%20Domkirken.pdf. "En ældre Dame (nu avdød) af Rosenkildes Familie har fortalt Schive at hun i sin Barndom har værer i den tildækkede Gang mellom Choret og Munkekirken. Arne Magnusson har ogsaa seet den"</ref> 

Det ble gravd for å finne undergangen i 1866 og 1918, men uten hell. I 1866 ble det gravd i østenden av Bispekapellet. Da de kom et stykke ned i bakken støtte de på steiner, og sluttet å grave. I 1918 ble det grad ved vestenden.<ref>Fortidsminneforeningens årbok for 1866, side 66. Stavanger Aftenblad: Bispegangen. Var den av sten eller træ? 26.2.1918. [[Eyvind de Lange]] og Johs. Westbye: «Utgravingen ved Bispekapellet», Stavanger Aftenblad, 19. mars 1918.</ref> Det ble også gravd en langsgående grøft mellom Domkirkens kor og Bispekapellet i 1989, uten funn av undergangen.<ref>Haavaldsen, Per: Innberetning om arkeologisk overvåking av gravearbeider sør for Stavanger domkirke, 9. og 10.1.1989, vedlagt Sjaktplan for utgraving av kloakkrør og ny trapp til ”krypten”, AM, topografisk arkiv.</ref> Hverken gradiometerundersøkelsen eller georadarundersøkelsen dekker det aktuelle området.<ref>Binns, Richard E.: Undersøkelse med Fluxgate gradiometer ved Domkirken i Stavanger. 9. august 1994. Arkeologisk museum, topografisk arkiv, 613 Stavanger, Domkirken</ref> <ref>Nau, Erich og Monica Kristiansen: Stavanger domkirke. Georadarundersøkelser ved Domkirken og på Domkirkeplassen, Stavanger, Rogaland, NIKU oppdragsrapport 22/2019, revidert versjon 7.5.2019</ref>

Det er også gjettet på om Magnússon viste til en [[svalgang]], men fundamentene er ikke funnet.<ref>Stavanger Aftenblad: Bispegangen. Var den av sten eller træ? 26.2.1918.</ref> <ref>Stavangeren: Fra det gamle Stavanger, 3.3.1918.</ref> <ref>Se også drøftingen hos Lexow, 1960, side 33.</ref>

Det er ikke funnet sikre spor i veggen i Domkirkens korkjeller fra tunellen. Det er likevel spor etter en eldre døråpning under bispeportalen.<ref>Kristine Ødeby, Sean Denham, Kjartan Hauglid og Halldis Hobæk: ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER I KRYPKJELLEREN, STAVANGER DOMKIRKE, NIKU RAPPORT 118/2022, 2022, side 76. De tolker dette som underkanten av en eldre portal.</ref> Det kan være toppen av inngangen til undergangen eller underkanten av en eldre portal, til det romanske koret.