Redigerer Bipolar lidelse (avsnitt)

==Diagnostikk==
[[Diagnose]]n er basert på selvrapporterte opplevelser fra individet i tillegg til unormaliteter i atferd rapportert av familiemedlemmer, venner eller kolleger, etterfulgt av tegn observert av en psykiater, sykepleier, sosialarbeider, klinisk psykolog eller annen kliniker under en klinisk vurdering. De to mest brukte diagnosesystemene for diagnostisering av bipolar lidelse er fra «American Psychiatric Association's [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]](DSM-IV), og [[Verdens helseorganisasjon]]s «International Statistical Classification of Diseases and Health Problems» (ICD-10). 

En innledende vurdering kan omfatte en legeundersøkelse. Selv om det ikke er noen biologiske tester som bekrefter bipolar lidelse bør tester utføres for å utelukke medisinske sykdommer som hypo- eller hypertyreose, metabolske forstyrrelser, en systemisk infeksjon eller kronisk sykdom, [[syfilis]] eller [[HIV]]-infeksjon. Et [[Elektroencefalogram|EEG]] kan brukes til å ekskludere [[epilepsi]] og en CT- eller MR-scanning av hodet for å utelukke hjerneblødninger eller skader. 

Det er flere andre psykiske lidelser som kan innebære tilsvarende symptomer som bipolar lidelse. Disse omfatter [[schizofreni]],<ref>{{cite journal |author=Pope HG |year=1983 |title=Distinguishing bipolar disorder from schizophrenia in clinical practice: guidelines and case reports |journal=Hospital and Community Psychiatry |volume=34|pages=322–28}}</ref> [[schizoaffektiv lidelse]], narkotika- eller medikamentrus, kortvarige rus-induserte psykoser, og borderline personlighetsforstyrrelse (også kjent som [[emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse]]). Både borderline personlighetsforstyrrelse og bipolar lidelse kan innebære «humørsvingninger». Ved bipolar lidelse refererer begrepet til de sykliske episoder av forhøyet og senket stemningsleie som vanligvis varer flere uker eller måneder. Ved borderline personlighetsforstyrrelse refererer humørsvingninger til den markerte labilitet og reaktivitet i humør på grunn av reaksjoner på eksterne psykososiale og intrapsykiske stressorer, og disse kan oppstå eller avta brått og dramatisk og vare i sekunder, minutter, timer eller dager.  Noen mener at borderline personlighetsforstyrrelse representerer en form for subterskel stemningslidelse,<ref>{{cite journal |author=Akiskal HS, Yerevanian BI, Davis GC, King D, Lemmi H |title=The nosologic status of borderline personality: clinical and polysomnographic study |journal=Am J Psychiatry |volume=142 |issue=2 |pages=192–8 |year=1985 |month=februar |pmid=3970243 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=3970243}}</ref><ref>{{cite journal |author=Gunderson JG, Elliott GR |year=1985 |title=The interface between borderline personality disorder and affective disorder |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_1985-03_142_3/page/277 |journal=Am J Psychiatry |volume=142 |pages=277–288 |pmid=2857532 |issue=3}}</ref> mens andre opprettholder skillet og noterer at tilstandene ofte eksisterer samtidig.<ref>{{cite journal |last=McGlashan |first=TH | authorlink=Thomas McGlashan|year=1983 |title=The borderline syndrome:Is it a variant of schizophrenia or affective disorder? |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=40 |pages=1319–1323 |pmid=6651467 |issue=12}}</ref><ref>{{cite journal |author= Pope HG Jr, Jonas JM, Hudson JI, Cohen BM, Gunderson JG|year=1983 |title=The validity of DSM-III borderline personality disorder: A phenomenologic, family history, treatment response, and long term follow up study |journal= Arch Gen Psychiatry|volume=40 |pages=23–30 |pmid= 6849616 |issue= 1}}</ref>

===Kliniske skalaer===
The Bipolar Spectrum Diagnostic Scale (BSDS)<ref>Psychiatric Times.[http://www.psychiatrictimes.com/clinical-scales/bsds/ Clinically Useful Psychiatric Scales: Bipolar Spectrum Diagnostic Scale]. Hentet 09.03.2009.</ref> ble utviklet av legen Ronald Pies, og ble senere revidert og testet av S. Nassir Ghaemi og kolleger.  

===Kriterier og subtyper===
Det er ingen klar enighet om hvor mange typer av bipolar lidelse som eksisterer.<ref>{{cite journal |author=Akiskal HS, Benazzi F | year = 2006 | month = mai | title = The DSM-IV and ICD-10 categories of recurrent [major] depressive and bipolar II disorders: evidence that they lie on a dimensional spectrum | journal = J Affect Disord. | volume = 92 | issue = 1 | pages = 45–54 | pmid = 16488021 | doi = 10.1016/j.jad.2005.12.035}}</ref> I DSM-IV og [[Liste over ICD-10-koder|ICD-10]] er bipolar lidelse definert som et spektrum av lidelser som forekommer på et kontinuum. DSM-IV definerer tre spesifikke typer og én uspesifisert type: <ref>{{cite book |title=Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders |edition=4th, text revision ([[DSM-IV-TR]]) |author=American Psychiatric Association |year=2000 |isbn=0-89042-025-4 |ref=DSM-IV-TR |publisher=<!-- pacify Citation bot --> |location=<!-- pacify Citation bot --> }} {{cite book |chapter=Bipolar Disorder |chapterurl=http://www.behavenet.com/capsules/disorders/bipdis.htm |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100922232606/http://behavenet.com/capsules/disorders/bipdis.htm |archivedate=2010-09-22 }}</ref>

; Bipolar lidelse Type I
: En eller flere maniske episoder. Underkategorier angir om det har vært mer enn én episode, og hvilken type den seneste episoden er.<ref>{{cite book |title=DSM-IV-TR |chapter=Bipolar I Disorder |chapterurl=http://www.behavenet.com/capsules/disorders/bip1dis.htm |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100108001651/http://behavenet.com/capsules/disorders/bip1dis.htm |archivedate=2010-01-08 }}</ref> En depressiv eller hypoman episode er ikke nødvendig for diagnosen, men det forekommer ofte.
; Bipolar lidelse Type II
: Ingen maniske episoder, men en eller flere hypomane episoder og en eller flere depressive episoder.<ref>{{cite book |title=DSM-IV-TR |chapter=Diagnostic criteria for 296.89 Bipolar II Disorder |chapterurl=http://www.behavenet.com/capsules/disorders/bip2dis.htm |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080314214348/http://www.behavenet.com/capsules/disorders/bip2dis.htm |archivedate=2008-03-14 }}</ref>  
; [[Cyklotymi]]
: En historie med hypomane episoder og med perioder med depresjon som ikke helt oppfyller diagnosekriteriene for depressive episoder.<ref>{{cite book |title=DSM-IV-TR |chapter=Diagnostic criteria for 301.13 Cyclothimic Disorder |chapterurl=http://www.behavenet.com/capsules/disorders/cclthymcdis.htm |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100922231502/http://behavenet.com/capsules/disorders/cclthymcdis.htm |archivedate=2010-09-22 }}</ref> 
; Bipolar NOS | bipolar lidelse NOS (ikke annet spesifisert)
: Dette er en oppsamlingskategori som noen ganger brukes når lidelsen ikke faller innenfor en bestemt subtype.<ref>{{cite book |title=DSM-IV-TR |chapter=Not Otherwise Specified (NOS) |chapterurl=http://www.behavenet.com/capsules/disorders/nos.htm |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100922214755/http://behavenet.com/capsules/disorders/nos.htm |archivedate=2010-09-22 }}</ref>  

===="Rapid cycling"====
De fleste pasienter som oppfyller kriteriene for bipolar lidelse, opplever en rekke episoder, i gjennomsnitt 0,4 til 0,7 per år, som varer tre til seks måneder.<ref>{{Cite journal | last = Kessler | first = RC | last2 = McGonagle | first2 = KA | last3 = Zhao | first3 = S | last4 = Nelson | first4 = CB | last5 = Hughes | first5 = M | last6 = Eshleman | first6 = S | last7 = Wittchen | first7 = HU | last8 = Kendler | first8 = KS | title = Lifetime and 12-month prevalence of DSM-III-R psychiatric disorders in the United States | journal = Archives of General Psychiatry | volume = 51 | issue = 1 | pages = 8–19 | year = 1994 | url = http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/abstract/51/1/8 | pmid = 8279933 | doi = 10.1001/archpsyc.1994.03950010008002 | doi_brokendate = }}</ref><ref>{{Cite journal | last = Angst | first = J | last2 = Selloro | first2 = R | title = Historical perspectives and natural history of bipolar disorder | journal = Biological Psychiatry | volume = 48 | issue = 6 | pages = 445–457 | date = 15. september 2000 | doi = 10.1016/S0006-3223(00)00909-4 | pmid = 11018218}}</ref>

''Rapid cycling''  er en beskrivelse av forløp som kan brukes på de ovennevnte subtypene. Det er definert som å ha fire eller flere episoder per år og er funnet hos en betydelig andel av personer med bipolar lidelse.   

===Utfordringer===
Opplevelsene og atferd som er involvert i bipolar lidelse, blir ofte ikke forstått av enkeltpersoner eller anerkjent av helsepersonell slik at diagnostikk noen ganger kan bli forsinket i 10 år eller mer.<ref>{{cite web|url=http://www.familyaware.org/expertprofiles/drghaemi4.asp|title=Bipolar Disorder: How long does it usually take for someone to be diagnosed for bipolar disorder?|author=S. Nassir Ghaemi|year=2001|accessdate=2007-02-20|archive_url=http://web.archive.org/web/20070526043942/http://www.familyaware.org/expertprofiles/drghaemi4.asp|archivedate=2006-12-07|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20061207224847/http://www.familyaware.org/expertprofiles/drghaemi4.asp|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2007-02-20|arkivurl=https://web.archive.org/web/20061207224847/http://www.familyaware.org/expertprofiles/drghaemi4.asp|arkivdato=2006-12-07|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.familyaware.org/expertprofiles/drghaemi4.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-05 |arkiv-dato=2006-12-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061207224847/http://www.familyaware.org/expertprofiles/drghaemi4.asp |url-status=yes }}</ref>  Til tross for økt fokus på tilstanden, blir individer fortsatt ofte feildiagnostisert.<ref>{{cite web|title=Misdiagnosis of Bipolar Disorder|author=Roy H. Perlis|publisher=American Journal of Managed Care|url=http://www.ajmc.com/Article.cfm?Menu=1&ID=2969|year=2005|accessdate=20. februar 2007|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070926224833/http://www.ajmc.com/Article.cfm?Menu=1&ID=2969|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.ajmc.com/Article.cfm?Menu=1&ID=2969 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-05 |arkiv-dato=2007-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070926224833/http://www.ajmc.com/Article.cfm?Menu=1&ID=2969 |url-status=yes }}</ref>  Dette kan føre til feildiagnostisering av blant annet unipolar depresjon og feilbehandlinger. 

Det er også et langvarig problem i forskningslitteraturen om hvorvidt et kategorisk skille mellom unipolar og bipolar depresjon er valid, eller om det er mer presist å snakke om et kontinuum som omfatter dimensjoner av depresjon og mani.<ref>Amy K. Cuellar, Sheri L. Johnson and Ray Winters (2005) Distinctions between bipolar and unipolar depression ''Clinical Psychology Review,''  Vol. 25, 3, mai, 307-339 P PMID 15792852 doi = 10.1016/j.cpr. 2004.12.002</ref><ref>Benazzi F. (2007) Is there a continuity between bipolar and depressive disorders? ''Psychother Psychosom''  76 (2) :70-6. PMID 17230047</ref>

Det har blitt bemerket at diagnosen bipolar lidelse offisielt er preget av en historisk term, slik at teknisk har alle med en historie med (hypo) mani og depresjon bipolar lidelse, uavhengig av nåværende eller fremtidig fungering og sårbarhet. Ingen kan betraktes som å bli friske (kun «i remisjon") fra bipolar lidelse ifølge de offisielle kriteriene. Dette har blitt beskrevet som et etisk og metodisk problem. Dette regnes som spesielt problematisk med tanke på at korte episoder med hypomani er utbredt og ikke nødvendigvis assosiert med dysfunksjon.<ref name="Mansell2008">Mansell, W. & Pedley, R. The ascent into mania: A review of psychological processes associated with the development of manic symptoms. Clinical Psychology Review, Volume 28, Issue 3, March 2008, Pages 494–520 PMID 17825463</ref>

DSM-V som skal publiseres i 2013 vil antakelig omfatte mer nøyaktige subtyper av bipolar lidelse (Akiskal og Ghaemi, 2006).

Diagnostisering av bipolar lidelse kan kompliseres av komorbide psykiatriske tilstander som [[tvangslidelse]], [[sosial fobi]], [[panikklidelse]], eller [[ADHD]]. Bruk av rusmidler kan forekomme før bipolare symptomer, noe som ytterligere kompliserer diagnosen. 

Diagnostisering av bipolar lidelse hos barn er spesielt utfordrende og kontroversielt.  Det kan være vanskelig å skille mellom aldersadekvat rastløshet, symptomer ved ADHD, og den målrettede travle aktiviteten ved mani.<ref>{{Cite journal| last1=Schapiro | first1=Naomi A. | url=http://www.medscape.com/viewarticle/504584_print | title=Bipolar Disorders in Children and Adolescents | publisher=J Pediatr Health Care | year=2005 | volume=19 | issue=3 | pages=131-141}}</ref> Videre kompliserer det diagnosen at mishandlede eller traumatiserte barn kan synes å ha bipolar lidelse når de faktisk reagerer på grusomhetene i livet sitt.<ref>[http://www.boston.com/news/local/massachusetts/articles/2007/02/15/bipolar_labels_for_children_stir_concern/?page=2 Bipolar labels for children stir concern – The Boston Globe ]</ref>

Hos eldre kan gjenkjennelse og behandling av bipolar lidelse være komplisert av demens, eller forstyrres av medisiner som blir tatt for andre forhold.<ref>{{cite journal |author=Trinh NH, Forester B|title=Bipolar Disorder in the Elderly: Differential Diagnosis and Treatment |journal=Psychiatric Times|volume=24 |issue=14 |year=2007 |url=http://www.psychiatrictimes.com/bipolar-disorder/article/10168/54481}}</ref> Foreløpig er det gjort svært lite evidensbasert forskning som kan gi råd om behandlingen av bipolar lidelse hos eldre.