Redigerer Biosfære (avsnitt)

==== Biosfæren og indirekte effekter på klima ====
Biologiske prosesser har innvirkning på jordoverflatens energibalanse og dermed på klimasystemet. Effekten er størst for landjordens vegetasjon, som blant annet påvirker jordoverflatens albedo, vinder langs jordoverflaten og [[varmestrøm]]mer fra jorden.{{sfn|Jørgensen|2000|p=134–147}}

Jordoverflatens albedo er vanligvis mørkere når bakken er dekket av vegetasjon enn om den er bar. Dette får betydning for absorpsjon av sollys.{{sfn|Jørgensen|2000|p=134–147}}

I skogkledde områder vil trærne påvirke luftstrømmene. Påvirkningen er i form av turbulens og at friksjon «bremser» vinden.{{sfn|Jørgensen|2000|p=134–147}}

Vegetasjonen påvirker varmestrømmer fra bakken på flere ulike måter. Rotsystemet til vegetasjonen sirkulerer vann via [[transpirasjon]], altså utskillelse av vann via bladene, noe som endrer strømmen av latent varme i forhold til om jordoverflaten var bar. Enda en virkning av vegetasjon har å gjøre med endring av forholdet mellom følbar og latent varmestrøm via bladenes [[spalteåpning]]er. Spalteåpninger er bladenes små åpninger som tar inn karbondioksid som bruk til fotosyntesen, mens de skiller ut [[oksygen]] og vanndamp. Alle disse effektene har betydning både for energi- og vannbalansen i atmosfæren over landjorden, dessuten har dette betydning for biofysiske tilbakekoblingsmekanismer.{{sfn|Jørgensen|2000|p=134–147}}

De biokjemiske prosessene i jordens økosystemer påvirker også næringskjedene for [[grunnstoff]]er og atmosfærens sammensetning. Disse prosessene har igjen stor betydning for den globale energibalansen og atmosfærens dynamikk. En av de faktorene i klimasystemet som påvirkes er styrken av drivhuseffekten, der karbonsyklusen spiller inn. Konsentrasjonen av oksygen påvirker den stratosfæriske absorpsjonen av sollys og oksygenkonsentrasjonen i atmosfæren er igjen noe som påvirker plantelivet. Enda et eksempel er produksjon av kjemiske stoffer som [[dimetylsulfid]] (organisk svovelforbindelse) i alger i havet som virker som [[kondensasjonskjerne]]r i atmosfæren, og konsentrasjonen av disse påvirker skydekket.{{sfn|Jørgensen|2000|p=134–147}}