Redigerer Avis (avsnitt)

=== Dagens avisstruktur ===
Norske aviser har opplevd en kontinuerlig vekst etter andre verdenskrig fram til internettalderen. Økt [[sentralisering]] og informasjonsbehov har vært drivkreftene i det norske avisforbruket, som i dag er verdens største.{{Tr}} Nye medier som [[radio]], [[fjernsyn]] og [[video]]spilleren ble alle spådd{{Av hvem}} å skulle sette en stopper for opplagsveksten, men bidro heller med det motsatte. Det nye mediet [[Internett]] ser imidlertid ut til å ha stanset opplagsveksten, i det minste midlertidig.

Det er flere andre utviklingstrekk blant de norske avisene. Det mest klare er konsernkonsentrasjonen. De fleste norske avisene eies i dag av tre aviskonsern.{{Tr}} [[Schibsted]] er størst, men med bare to avistitler (''[[VG]]'' og ''[[Aftenposten]]''), men med en betydelig investering i andre medier, [[A-pressen]] er også størst, men da målt i antall titler og geografisk spredning, mens [[Orkla Media]] bygde seg særlig opp i [[Møre og Romsdal]], [[Grenland]] og [[Østfold]], samt [[Oslo]]-området.

Tradisjonelt ble mange aviser etablert av et [[trykkeri|avistrykkeri]], slik at en skulle få arbeid til pressa. I dag er det svært uvanlig at en avis eier et eget trykkeri.{{Tr}} Bare noen få gjør det, og der trykkes det som oftest mange aviser. Orkla Media og A-pressen er eksempler på konsern som har sentralisert sin trykkerivirksomhet på [[Østlandet]] til to steder, henholdsvis [[Stokke (tettsted)|Stokke]] og [[Lillestrøm]].

Avpolitiseringen av avisene kom som en følge av at stadig flere aviser ble alene på utgiverstedet.{{Tr}} Dermed kom behovet for å slipe vekk de politiske kantene og inkludere ''alle'' avisleserne. Avpolitiseringen var med andre ord et konkurransefortrinn stadig flere aviser så seg tjent med for å øke sitt nedslagsfelt mest mulig.{{Tr}}

Avisformatene har også endret seg. Tradisjonelt ble alle aviser utgitt i [[fullformat]]. Etter hvert økte etterspørselen{{Tr}} etter mindre avisformat. [[Berlinerformat]]et, eller halv fullformat, slo aldri gjennom i Norge, men var i mange år ''Arbeiderbladets'' kjente mellomformat. «[[Tabloid]]» er et ord som oftest forbindes med en bestemt type avisinnhold, men er egentlig betegnelsen på et avisformat. Det var først og fremst ''VG'' som introduserte dette formatet til de brede leserkretser i Norge. Da avisen gikk over til tabloid i 1963 ble dette en umiddelbar suksess. I 1981 ble avisen landets største da den passerte ''Aftenposten'' i opplag.{{Tr}} ''Dagbladet'' fulgte etter med formatendring, også det med en viss grad av suksess, men avisen kunne ikke måle seg med ''VGs''. Etter at ''[[Adresseavisen]]'', ''[[Bergens Tidende]]'', ''[[Fædrelandsvennen]]'' og ''[[Stavanger Aftenblad]]'' la om til tabloidformat 16. september 2006 var ''Møre-Nytt'' den eneste dagsavisen i Norge som kom ut i [[fullformat]].{{Tr}} Høsten 2007 ble Møre-Nytt tvangsomlagt til tabloid, på grunn av avisens nye eier Edda Trykkeri (''Sunnmørsposten'').{{Tr}} Dette markerte slutten for både fullformat og totalt «svart/hvitt» for dagsaviser i Norge.

Den 30. august 1987 utkom ''Morgenbladet'' som første norske dagsavis siden 1919 med en søndagsutgave.{{Tr}} Mange aviser har siden utgitt søndagsaviser.
[[Fil:Gazeta Lubuska newsroom.jpg|thumb|Avisredaksjonen i den polske avisen ''Gazeta Lubuska''.]]