Redigerer Apollon (avsnitt)

== Attributter ==
[[Fil:Apolocitaredo8.jpg|thumb|''Apollo Citharoedus'', «Apollo med en kithara».<br /> Kapitolmuseene, [[Roma]].]]
[[Fil:Roman Statue of Apollo.jpg|thumb|Apollon («Adonis» av Centocelle), romersk marmorkopi etter gresk bronseoriginal. <br />[[Ashmolean Museum]], [[Oxford]]. ]]
[[Fil:Apollo1.JPG|thumb|Apollon med en [[glorie]], romersk gulvmosaikk, [[El Djem]], Tunisia, slutten av 100-tallet e.Kr.]]

Apollons mest vanlige attributter var buen og pilen. Andre attributter var [[kithara]] (en avansert utgave av [[lyre]]n), [[plekter]] og [[sverd]]et. Andre vanlige symboler var den hellige [[tripod]] som representerte hans profetiske evner. Pythianske leker ble holdt i Apollons ære hvert fjerde år i Delfi. [[Laurbær]]planten ble benyttet i sonende ofringer og for å lage en krans for vinneren av disse lekene. [[Palmer|Palmen]] var også hellig for Apollon ettersom han var født under en palme i [[Dilos|Delos]].

Dyr som var hellig for Apollon var [[ulv]]er, [[klassiske delfiner|delfin]]er, [[rådyr]], [[svaner]], [[sangsikader]] (symboliserte musikk og sang), [[hauk]]er, [[ravn]]er, [[kråke]]r, [[slange]]r (henspiller til hans funksjon som gud for spådommer), [[Mus (slekt)|mus]] og [[griff]]er. Griffene var mytiske ørneløver som var hybrider av østlig opprinnelse.

=== Gresk-romerske tilnavn og kulttitler ===
Apollon hadde, som andre greske guddommer, flere [[epitet]]er (beskrivende tilnavn) som reflekterte  ulike roller, plikter og aspekter ved ham. Han er kjent ved mange ulike navn i greske myter, men kun et lite antall i latinsk litteratur, hvorav den viktigste var ''Phoebus'' («Den skinnende») som var svært vanlig hos både grekere og romere i Apollons rolle som lysets gud.

I Apollons rolle som helbreder omfattet hans benevnelser ''Akesios'', ''Iatros'', og ''Acestor''<ref>Euripides: ''Andromache'' 901</ref> i betydning helbreder. Han ble også kalt for ''Alexicacus'' («hindrer ondskap») og ''Apotropaeus'' («han som avverger ondskap»), og ble overført av romerne som ''Averruncus'' («forhindrer ondskap»). Som en pestgud og bekjemper av [[rotter]] og [[gresshopper]] ble Apollon kjent som ''Smintheus'' («musefanger») og ''Parnopius'' («gresshopper»). Romerne kalte ham også ''Apollo Culicarius'' («fordriver av dverger»). I hans rolle som helbreder refererte romerne til Apollon som ''Medicus'' («legen»), og et tempel ble dedisert til Apollo Medicus i [[Roma]], sannsynligvis ved siden av tempelet til [[Bellona]]. Som solguden ble han dyrket som ''Ægletes'', den strålende gud.<ref>Apollonius av Rhodos: iv. 1730</ref><ref>Apollodorus: i. 9. § 26</ref>

Som bueskytternes gud var Apollon kjent som ''Aphetoros'' («gud av buen») og ''Argurotoxos'' («med sølvbuen»). Romerne refererte til Apollon som ''Articenens'' («bærer buen») og som gjeternes gud var Apollon kjent som ''Nomios'' («vandring»). Som beskytter av veger og hjem var han ''Agyieus''.

Apollon var også kjent som ''Archegetes'' («leder av opprettelsene») som den som ført tilsyn med [[koloni]]ene. Han var kjent som ''Klarios'' (fra [[dorisk (dialekt)|dorisk]] ''klaros'', «fordelingen av land/jordeiendom») for hans overvåking av byer og kolonier.

Han var kjent som ''Delphinios'' («Delfineren»), betydningen «fra skjødet/livmoren» i sin tilknytning til ''Delphoi'' (Delphi).<ref>En [[etiologi]] (''årsak, hvorfor fenomener oppstår'') i de homerske hymner knytter videre tilnavnet ''Delphinios'' til [[klassiske delfiner|delfin]]er.</ref> Ved Delfi var han også kjent som ''Pythios'' («Pytianeren»), som også betydde at han var fra Delfi. ''Kynthios'', et annet vanlig epitet, stammer fra hans fødsel på fjellet [[Kynthos]]. Han var også kjent som ''Lyceios'' eller ''Lykegenes'', noe som betydde enten «ulvaktig» eller «fra Lykia» – [[Lykia]] var det sted hvor en del postulat hevder at hans kult hadde sin opprinnelse.

Som gud knyttet til profetier var Apollon kjent som ''Loxias'' («den gåtefulle»). Han var også kjent som ''Coelispex'' («han som vokter himlene») for romerne. Apollon ble tilskrevet epitet ''Musagetes'' som leder av musene, og ''Nymphegetes'' som leder av nymfene.

''Acesius'' var Apollons epitet for dyrkelsen av ham i [[Elis]] hvor han hadde et tempel i ''[[agora]]''. Dette tilnavnet, som har samme betydning som ''akestor'' og ''alezikakos'', karakteriserte guden som avverger av ondskap.<ref>«Acesius». ''Smith's Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. London, 1880.</ref> ''Acraephius'' eller ''Acraephiaeus'' var hans epitet ved dyrkelsen av ham i den [[boiotia]]ske byen Acraephia, etter sigende grunnlagt av hans sønn [[Acraepheus]]. ''Actiacus'' var hans epitet i [[Actium]], et av de viktigste stedene for hans dyrkelse.<ref>Ovid: ''Metamorphoses'' xiii. 715</ref><ref>[[Strabon]]: x. Side 451</ref>

=== Apollon i kunsten ===
I kunsten ble Apollon avbildet som vakker og skjeggløs ung mann, ofte med en [[kithara]] (som ''Apollon Kitharoedos'') eller en bue i hånden, eller tilbakelent mot et tre (''Lukianske Apollon'' eller ''Apollon Sauroctonos''). [[Apollon fra Belvedere]] (''Apollo di Belvedere'') er en marmorstatue som ble gjenfunnet på slutten av [[15. århundre|1400-tallet]]; i århundrer ble den ansett som essensen av idealene fra den klassiske antikken. Marmorstatuen er en [[hellenisme|hellenistisk]] eller [[romerriket|romersk]] kopi av en original bronsestatue av den greske skulptøren [[Leochares]] og ble gjort en gang mellom årene 350 f.Kr. og 325 f.Kr.

Den legemsstore statuen «[[Adonis]]» (vist til høyre) ble funnet i [[1780]] på stedet til en ''[[Romersk villa|villa suburbana]]'' i nærheten av [[Via Labicana]] i den romerske forstaden [[Centocelle]]. Den ble identifisert som apollonfigur av moderne forskere. Den var sannsynligvis aldri ment å være et kultobjekt, men var en [[pastisje|pastisj]] av flere modelltyper fra mellom 300-tallet f.Kr. og sen hellenistisk tid, og dens hensikt var å behage en romersk stormann på [[2. århundre|100-tallet]] e.Kr. som stilte den ut i sin villa.

Fra slutten av [[3. århundre|200-tallet]] e.Kr. finnes en [[mosaikk|gulvmosaikk]] fra [[El Djem|Thysdrus]] i [[Tunisia]] som avbilder en ''Apollon Helios'' med skinnende stråleglans, skjønt gudens hellige nakenhet er nå skjult bak en kappe, en konvensjonell anstendighet som økte i den senere [[Det romerske keiserriket|keisertiden]]. En annen [[Glorie|haloistisk]] Apollon i mosaikk fra [[Hadrumetum]] (Tunisia) er nå i [[Sousse]].<ref>[http://www.tunisiaonline.com/mosaics/mosaic05b.html Mosaic]   {{Wayback|url=http://www.tunisiaonline.com/mosaics/mosaic05b.html |date=20080708143541 }}</ref> Konvensjonene til denne representasjonen, hodet noe til siden, leppene delvis skilt, store øyne, krøllet hår med lokker i nakken, utviklet seg på 200-tallet f.Kr. for avbildning av [[Aleksander den store]].<ref>Bieber 1964; Yalouris 1980</ref> En tid senere etter denne mosaikken ble gjort, ble de første bildene av [[Jesus Kristus]] skapt, også uten skjegg og med en stråleglans.