Redigerer Antropocen (avsnitt)

== Avgrensing i tid ==
I løpet av de siste 11 500 årene har mennesker spredd seg rundt hele jorden, økt i antall og forandret den fysiske verden i stort omfang. Slutten av siste istid, da så mye som {{nowrap|30 %}} av jordas overflate var isdekket, førte til en varmere verden med mer vann. Selv om mennesker også eksisterte i [[pleistocen]] (epoken før holocen), var det først i den siste holocene-perioden menneskene har hatt stor påvirkning på naturmiljøet. I dag er det flere mennesker i verden enn på noe tidligere tidspunkt i jordens historie.<ref>{{Cite journal |last=Castree |first=Noel |year=2015 |title=The anthropocene: A primer for geographers |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |journal=Geography |volume=100 |pages=66 |accessdate=2019-12-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180729124846/https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/login/index.php |url-status=dead }} {{Kilde www |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-10 |arkiv-dato=2018-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729124846/https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |url-status=yes }}</ref> Den vitenskapelige diskusjonen dreier seg om hvilket startpunkt innenfor dette store tidsspennet som skal velges som starten på antropocen.

=== «Tidlig antropocen»-hypotesen ===
[[Fil:Keulemans-GreatAuk.jpg|mini|[[Geirfugl]] var en pelagisk dykkende sjøfugl som allerede på 1400-tallet gikk sterkt tilbake i Nord-Europa på grunn av stort jakttrykk. Flere andre arter var utryddet lenge før dette. {{byline|John Gerrard Keulemans|kunstner}}]]

Den amerikanske paleoklimatologen [[William Ruddiman]] (1943–) mener at antropocen begynte for omtrent {{formatnum:8000}} år siden med [[Den neolittiske revolusjonen|utvikling av jordbruket]] og kulturer med fast bosetning.<ref name = formal>{{Cite journal |last1=Certini |first1=Giacomo |last2=Scalenghe |first2=Riccardo |date=April 2015 |title=Is the Anthropocene really worthy of a formal geologic definition? |journal=The Anthropocene Review |volume=2 |issue=1 |pages=77–80 |doi= 10.1177/2053019614563840 |issn=2053-0196}}</ref> På denne tiden etablerte menneskene seg på alle kontinenter, og de begynte med jordbruk og [[husdyr]]hold for å supplere eller erstatte [[Jegere og samlere|jeger-samler-kulturen]].<ref>{{Cite journal |last=Ellis| first=Erle| last2=Goldewijk| first2=Kees Klein|last3=Gaillard|first3=Marie-José|last4= Kaplan |first4=Jed O.|last5=Thornton|first5=Alexa|last6=Powell|first6=Jeremy|last7=Garcia|first7=Santiago Munevar|last8=Beaudoin|first8=Ella|last9=Zerboni |first9=Andrea|date=2019-08-30|title=Archaeological assessment reveals Earth's early transformation through land use|journal=Science|language=en |volume=365 |issue=6456| pages=897–902| doi=10.1126/science.aax1192| issn=0036-8075 | hdl=10150/634688 | usb = https://science.sciencemag.org/content/365/6456/897 }}</ref> Dette medførte også [[utryddelse]] av arter, i første omgang store [[pattedyr]] ([[megafauna]]) og landfugler.<ref name=SEH />

Fra den fjerne fortiden til i dag anser noen forskere antropocen og holocen som den samme geologiske epoken,<ref name=SEH /><ref name = formal/><ref>{{cite journal |title= The onset of the Anthropocene |author1=Smith, B. D. |author2=Zeder, M.A. |last-author-amp=yes |year=2013 |doi=10.1016/j.ancene.2013.05.001 |journal=Anthropocene |volume=4 |pages=8–13}}</ref> mens andre ser på antropocen som litt nyere.<ref>{{cite journal |title=The Anthropocene |author=Ruddiman, W.F. |year=2013 |doi=10.1146/annurev-earth-050212-123944 |journal=Annual Review of Earth and Planetary Sciences |volume=41 |pages=45–68 |bibcode=2013AREPS..41...45R}}</ref> Ruddiman hevder at antropocen kjennetegnes med betydelig menneskelig innvirkning på klimagassutslipp, noe som ikke begynte med industrialiseringen, men snarere for {{formatnum:8000}} år siden, da eldgamle bondekulturer ryddet skog for å dyrke avlinger.<ref>{{cite journal |last=Mason |first=Betsy |year=2003 |title=Man has been changing climate for 8,000&nbsp;years |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |doi=10.1038/news031208-7 }}</ref><ref>{{cite web |url= https://www.newscientist.com/article/dn4464-early-farmers-warmed-earths-climate/ |title= Early farmers warmed Earth's climate |work= [[New Scientist]] |author= Adler, Robert |date= 11. desember 2003 |accessdate= 5. desember 2019 }}</ref><ref name="Ruddiman01">{{cite journal|title=The anthropogenic greenhouse era began thousands of years ago |url=https://link.springer.com/article/10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa |author=Ruddiman, William F. |year=2003 |doi= 10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa |journal= Climatic Change |volume=61 |issue=3 |pages=261–293 citeseerx=10.1.1.651.2119 }}</ref> Ruddimans arbeid har blitt utfordret med data fra en tidligere mellomistid («Periode 11», for omtrent {{formatnum:400000}} år siden), noe som antyder at det må gå {{formatnum:16000}} flere år før den nåværende holocene mellomistiden tar slutt. Dermed kan hypotesen om en tidlig menneskeskapt antropocen ikke være sann.<ref>{{Cite journal |last1=Broecker |first1=Wallace S. |last2=Stocker |first2= Thomas F. |year=2006 |title=The Holocene CO{{sub|2}} rise: Anthropogenic or natural? |journal=Eos, Transactions American Geophysical Union |volume= 87 |issue=3 |pages=27 |doi=10.1029/2006EO030002 |issn=2324-9250}}</ref> Videre utfordres argumentet om at «noe» må brukes for å forklare det unike med holocen. Forskning har vist at alle mellomistidene er unike.<ref>{{cite journal |title=Interglacial diversity |volume=2 |issue=11 |doi=10.1038/ngeo660 |pages=751–755 |journal=Nature Geoscience |bibcode=2009NatGe...2..751T |last1=Tzedakis |first1=P. C. |last2=Raynaud |first2=D. |last3=McManus |first3=J. F. |last4=Berger |first4=A. |last5=Brovkin |first5=V. |last6=Kiefer |first6=T. |year=2009}}</ref>

=== Antikken ===
Et plausibelt startpunkt for antropocen kunne ha vært for rundt {{formatnum:2000}} år siden, noe som omtrent sammenfaller med sluttfasen av holocen, kjent som ''subatlantisk tid''.<ref name="Certini01">{{cite journal |title= Anthropogenic soils are the golden spikes for the Anthropocene |author1=Certini, G. |author2=Scalenghe, R. |last-author-amp=yes |year=2011 |doi=10.1177/0959683611408454 |journal=The Holocene|volume=21 |issue=8 |pages=1269–1274 |bibcode=2011Holoc..21.1269C}}</ref> På dette tidspunktet omfattet [[Romerriket]] store deler av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. I [[Kina]] blomstret [[Han-dynastiet|klassiske dynastier]] og mellomkongedømmer i [[India]] hadde komplekse økonomiske systemer. [[Kongedømmet Kusj|Napata/Meroë-rikene]] utvidet seg over det nåværende [[Sudan]] og [[Etiopia]]. [[Olmec]] kontrollerte sentrale deler av [[Mexico]] og [[Guatemala]], og det førinkanske [[Chavín|Chavín-folket]] administrerte områder i det nordlige [[Peru]].<ref>{{Cite web | url=https://www.khanacademy.org/humanities/world-history/world-history-beginnings/ancient-americas/a/andean-and-chavn-civilizations-article | title=Andean and Chavín civilizations |website=Khan Academy |access-date=5. september 2019 | url=https://www.khanacademy.org/humanities/world-history/world-history-beginnings/ancient-americas/a/andean-and-chavn-civilizations-article }}</ref>

Selv om disse sivilisasjonene hadde store avstander mellom seg, med mellomliggende økosystemer, var områdene som ble direkte påvirket store, blant annet på grunn av utvikling av jordbruk. I tillegg drev de med aktiviteter som gruvedrift, som ga omfattende forstyrrelse av naturforholdene og luftforurensning som kan finnes igjen i som avsetninger i is ([[iskjerneprøve]]r) fra [[Grønlandsisen]].<ref>{{cite journal |title=Greenland ice evidence of hemispheric lead pollution two millennia ago by Greek and Roman civilisations |author1=Hong, S. |author2=Candelone, J-P. |author3=Patterson, C.C. |author4=Boutron C.F. |last-author-amp=yes |year=1994 |doi=10.1126/science.265.5180.1841 |journal=Science |volume=265 |issue=5180 |pages=1841–1843 |pmid=17797222 |bibcode=1994Sci...265.1841H|url=https://semanticscholar.org/paper/096b8f80863995cbb13706fd91e0e927f86684a3 }}</ref>

=== Europeernes kolonisering av Amerika ===
[[Fil:Discovery of the Mississippi.jpg|mini|Europeernes kolonisering av Amerika påvirket internasjonal handel, endret kontinentets naturressurser og førte til en sterk folketallsnedgang i den opprinnelige befolkningen. Bildet viser den spanske [[conquistador]]en [[Hernando de Soto (oppdager)|Hernando De Soto]] mens han «oppdager» [[Mississippi]] i 1541, malt av William Henry Powell.]]

De britiske forskerne Mark Maslin (1968–) og Simon Lewis har argumentert for at starten på antropocen bør dateres til ''Orbis Spike'', et lavpunkt for målt verdier av CO<sub>2</sub>-nivåer i atmosfæren. Nivået når et minimum rundt 1610, der de globale CO<sub>2</sub>-nivåene kom under 285 ppm. Dette knyttes til at europeiske oppdagere kom til Amerika. Det kraftige opptaket av CO<sub>2</sub> forklares med skogvekst i Amerika, forårsaket av at de innfødte innbyggerne oppga jordbruksland etter en kraftig befolkningsnedgang på grunn av sykdommer som europeerne brakte med seg. En regner med at rundt 50 millioner mennesker, eller {{nowrap|90 %}} av [[Amerikanske urfolk og stammefolk|den amerikanske urbefolkningen]] kan ha bukket under.<ref name=SM>{{Cite book | title=Human planet: how we created the anthropocene | last=Lewis, Simon L., and Maslin, Mark A. | isbn=9780241280881 | location=UK | oclc=1038430807 | date = 7. juni 2018}}</ref>

For Maslin og Lewis representerer Orbis Spike et Global Boundary Stratotype Section and Point, altså en markør som definerer starten på en ny geologisk periode. De mener videre at koloniseringen av Amerika bidro til utviklingen av globale handelsnettverk og den kapitalistiske økonomien. Dette igjen spilte en betydelig rolle for å sette i gang den industrielle revolusjonen og den store etterfølgende økonomiske veksten.<ref name=SM />

=== Den industrielle revolusjon ===
De fleste forskere mener at starten på antropocen må legges nærmere vår tid.<ref name=SEH /> Crutzen har foreslått [[den industrielle revolusjon]] som starten på antropocen,<ref name="Crutzen02" /> mens den britiske naturforskeren [[James Lovelock]] (1919–) foreslår at antropocen begynte med den første bruken av [[dampmaskin]]en i 1712.<ref>{{Cite book|title=Novacene : the coming age of hyperintelligence|last=Lovelock, James |others=Appleyard, Bryan | isbn=9780241399361 |location=London |oclc=1104037419|date = 4. juli 2019}}</ref>

[[FNs klimapanel]] peker på året 1750, og overgangen fra den førindustrielle tidsalderen, som startpunktet for endringer i sammensetningen av klimagasser i atmosfæren.<ref>{{Cite web |url=https://www.esrl.noaa.gov/gmd/aggi/aggi.html |title=NOAA/ESRL Global Monitoring Division – The NOAA annual greenhouse gas index (AGGI) |author=US Department of Commerce, NOAA, Earth System Research Laboratory |website=esrl.noaa.gov | access-date=5. desember 2019 }}</ref> Selv om den industrielle revolusjonen innledet en enestående global menneskelig innvirkning på planeten,<ref>{{cite journal |title=Industry, environment and health through 200&nbsp;years in Manchester |author1=Douglas, I. |author2=Hodgson, R. |author3=Lawson, N. |last-author-amp=yes |year=2002 |doi=10.1016/S0921-8009(02)00029-0 |journal=Ecological Economics |volume=41 |issue=2 |pages=235–255}}</ref> var allerede store deler av jordoverflaten blitt preget av menneskelig aktivitet.<ref>{{cite journal |title=The Holocene record |author=Kirch, P.V. |year=2005 |doi=10.1146/annurev.energy.29.102403.140700 |journal=Annual Review of Environment and Resources |volume=30 |issue=1 |pages=409–440}}</ref> Den menneskelige påvirkningen på jorden har vokst progressivt.

=== En markør for antropocen ===
[[Fil:Rano Raraku quarry.jpg|mini|I løpet av 1600- og 1700-tallet oppstod alvorlig erosjon på [[Påskeøya]] på grunn av [[avskoging]] og lite bærekraftig praksis i jordbruket. Det resulterende tapet av matjord førte til økologisk kollaps, forårsaket [[hungersnød]] og fullstendig oppløsning av sivilisasjonen på påskeøya.<ref>{{cite journal|author=Dangerfield, Whitney|title=The Mystery of Easter Island|journal=Smithsonian Magazine|date=1. april 2007|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/The_Mystery_of_Easter_Island.html}}</ref><ref>{{cite book|author=Montgomery, David|chapter=Islands in time|title=Dirt: The Erosion of Civilizations|publisher=University of California Press|date=2. oktober 2008|edition=1st|isbn=978-0-520-25806-8|chapter-url=}}</ref>]]

En markør for antropocen må representere en betydelig menneskelig global påvirkning på det totale miljøet på jordkloden ([[sediment|avsetninger]] i [[jordskorpen]], [[Jordens atmosfære|atmosfærens]] sammensetning eller lignende). Den må være i samme målestokk som omfattende endringer i den geologiske fortiden.<ref>{{cite journal |title=Response to 'The Anthropocene forces us to reconsider adaptationist models of human-environment interactions' |author1=Zalasiewicz, J. |author2=Williams, M. |author3=Steffen, W. |author4= Crutzen, P.J. |last-author-amp=yes |year=2010 |doi=10.1021/es102062w |journal=Environmental Science & Technology |volume=44 |issue=16 |page=6008|bibcode = 2010EnST...44.6008Z}}</ref><ref>{{cite journal |title=Stratigraphy of the Anthropocene |author1=Zalasiewicz, J. |display-authors=etal |year=2011 |doi=10.1098/rsta.2010.0315 |pmid=21282159 |journal=Philosophical Transactions of the Royal Society A |volume=369 |issue=1938 |pages=1036–1055 |bibcode=2011RSPTA.369.1036Z}}</ref> En nyttig kandidat for dette formålet er ''[[pedosfære]]n'', altså det ytterste laget av jordskorpen. Pedosfæren kan inneholde informasjon om dens klimatiske og geokjemiske historie som har påvirket den i århundrer eller årtusener.<ref>{{cite journal |title=Humanity's transformation of Earth's soil: Pedology's new frontier |author=Richter, D. deB. |year=2007 |doi=10.1097/ss.0b013e3181586bb7 |journal=Soil Science |volume=172 |issue=12 |pages=957–967 |bibcode=2007SoilS.172..957R |url=https://semanticscholar.org/paper/5a99d47ca1400d7619372242d950630494c338c5 }}</ref>

Menneskelig aktivitet er etablert som den sjette faktoren for jorddannelse.<ref>{{cite journal |title=The place of humans in the state factor theory of ecosystems and their soils |author1=Amundson, R. |author2=Jenny, H. |last-author-amp=yes |year=1991 |journal=Soil Science |volume=151 |issue=1 |pages=99–109 |doi=10.1097/00010694-199101000-00012 |bibcode=1991SoilS.151...99A}}</ref> Mennesket påvirker landjorden enten direkte, ved for eksempel utjevning av land, grøfting og bygging av voller for forskjellige formål, anrikning av organisk materiale fra tilsetning av husdyrgjødsel eller annet avfall, forringelse av organisk materiale på grunn av langvarig dyrking, komprimering fra [[overbeiting]] eller indirekte ved drift av erodert materiale eller miljøgifter. Antropogen jordsmonn er de deler av jordoverflaten som er betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter, som pløying, tilsetning av gjødsel, forurensning, forsegling eller fremmedlegemer (i World Reference Base for Soil Resources er disse klassifisert som ''anthrosols'' og ''technosols'').<ref name="Certini01" /> Oljeboring har også skapt hull og rør som det vil være spor av flere millioner år.<ref>{{cite web |url=http://worldofideas.wbur.org/2015/03/29/mcneill |title=The Advent of the Anthropocene: Was that the big story of the 20th&nbsp;century? |website=World of Ideas, Boston U. Radio |access-date=5. desember 2019 }}</ref>

Jordskorpen tar over lang tid vare på gjenstander og endrede egenskaper (avsetninger, fysiske- og/eller kjemiske endringer) som vitner om omfanget av menneskelige påvirkninger. Derfor ser den ut til å være en mulig pålitelig markør for antropocen. Noen menneskeskapte typer jordsmonn kan sees som markører av geologer (Global Boundary Stratotype Section and Point), som er steder der det er lagsekvenser med tydelige bevis på en verdensomspennende hendelse, blant annet utseendet til visse særegne [[fossil]]er.<ref name="Certini01" />

Den amerikanske astrobiologen [[David Grinspoon]] (1959–) har foreslått at stedet der månelandingsfartøyet [[Apollo Lunar Module]] landet på månen kan betraktes som markør for antropocen. Dette stedet mener han er karakteristisk for menneskenes teknologiske aktivitet. Stedet og gjenstandene vil overleve over lange geologiske tidsspenn, og kan betraktes som en milepæl i antropocen.<ref>{{Kilde www | forfatter= Grinspoon, David | url= https://www.skyandtelescope.com/astronomy-blogs/the-golden-spike-of-tranquility-base/ | tittel= The golden spike of Tranquility Base | besøksdato= 5. desember 2019 | utgiver=Sky & Telescope | arkiv_url= | dato = 28. juni 2016}}</ref>

Det finnes også forskere som advarer mot en tidsangivelse for starten på antropocen. Argumentet er at allerede da alle mennesker var jegere og sankere, ble de økologiske forholdene påvirket, for eksempel ved å utrydde store pattedyr og brenning av skog. Disse forskerne er skeptiske til at mennesket kan bli oppfattet som en naturlig del av økosystemet, og dermed uten ansvar for å reversere endringer av atmosfæren og naturmiljøet.<ref name=SEH />